Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

158 results
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.
Lardal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmuilighetene fra fjell i kommunen.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Fylkeskartkontoret i Vestfold hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1984 og NGU har utført oppdatering av registeret i 1995. Alle registrerte sand- grus- og pukkforekomster i Vestfold er nå digitalisert og "Ressurskart for sand, grus og pukk" i M 1:50 000, er laget for hele fylket.
Hof kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
3 boringer i/ved sprekkesone i syenitt gir 500-1 000 l/t, hvilket er for lite til jordbruksvanning. Nye boringer i samme område vil neppe gi mer vann. Boringer andre steder i samme sprekksonen kan gi bedre resultater.
Det var ønsket vann til vanning. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
I september 1982 og mai 1983 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Drammensfjorden. Det er utført kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger i fjordområdene Drammen-Svelvik og Svelvik-Rødtangen. Den marinegeologiske undersøkelsen ble utført som et supplement til NGU - NGIs kartlegging av kvartærgeologi og skredfare på land i Drammensområdet.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Prøver fra Sæteråsen er undersøkt med mikroskop og røntgenmikroanalysator. Nb og Ce synes å opptre i to mineraler pyroklor og orthit. Nb-innholdet er høyest i pyroklor og Ce-innholdet høyest i orthit. Nb- og Ce-mineralene har kornstørrelse mindre enn 50 mikron, vanligst under 20 mikron.
Mulighetene for grunnvannsforsyning ble vurdert for 5 forskjellige områder i kommunen. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Det var boret en brønn til 60 m uten vann. Bergarten er larvikitt. Ny boreplass ble tatt ut.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 2004 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus, og produsert 5.6 mill. tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus er Hurum, Ringerike og Skien. Samlet utgjorde uttakket i de tre kommunene over halvparten av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Størst produksjon av pukk til byggeformål foregikk i Øvre Eiker, Kragerø og Larvik med 600 000-650 000 tonn.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løse- lige elementer (nummerert fra 1-4). Analyseresultatene presenteres som tabel- ler og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
I oppfølgende studier av tidligere arbeid har NGU utført geofysisk kartlegging med 2D resistivitet på tvers av tunnelløpet Holm-Holmestrand, nord for Holmestrand i Vestfold fylke. Det er samlet inn ca. 800 meter resistivitetsdata, som så er prosessert og tolket. Det er tatt hensyn til eksisterende geologiske data fra kartlegging i tolkningen av de geofysiske dataene. Hensikten med dette var å følge opp svakhetssoner som ble kartlagt under tidligere kartlegging i 2009.
Sæteråsen Nb-forekomst utgjøres av to afyriske trakytt-strømmer som opptrer innenfor en sekvens av porfyriske trakytter og rombeporfyr lavaer. Petrografiske og petrokjemiske undersækelser av de Nb-førende trakytter viser at de økonomisk interessante elementene Nb,Ce,La,Y og Nb er konsentrert i mineralene euxenitt, pyroklor, chevikinitt, ferqusonitt og apatitt. Et grovt estimat av mulige malmreserver i Sæteråsen basert på analyser av fire diamantborhull gir en total tonnasje på ca. 8 mill.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt campingplass. Bergarten er basalt. Boreplass ble tatt ut.
Rapporten, som er et diplomarbeid i malmgeologi ved NTH, beskriver forsøk på å finne geologiske årsaker til forskjeller i magnetisk anomalimønster over basaltene i Oslofeltet. Det er utført in situ susceptibilitetsmålinger og susceptibilitet og remanens er målt på retningsorienterte prøver.
Larvik kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Ramnes kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Andebu kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN- arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunen har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rap- porten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kommunen.
Siktemålene med undersøkelsen var: 1) Gi en grov oversikt over bergartene innen området. 2) Ut fra pkt. 1 avgjøre om en videreundersøkelse burde foretas ved kjerne- boring, eller om en skulle følge den tradisjonelle linje med småsprengninger. Innenfor Treschow-Fritzøes eiendommer i Brunlanes er det sannsynlig at det kan anlegges drift på bygningsstein i den sydlige del av området vest for Hallevann. Bergarten her er en lys larvikitt med noe fargespill.
Uttak av mulige borplasser for vannforsyning til småbruk. Tidligere boring har vært mislykket. Forekomstnavn og -koordinater: Glennerønningen 799 565
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 3 forskjellige steder i kommunen. Borplasser ble tatt ut.
I forbindelse med at Jernbaneverket planlegger ny jernbanetunnel mellom Holm og Nykirke i Vestfold, samt ny Holmestrand jernbanestasjon i fjell, har NGU logget fire brønner langs tunneltraséen. Hensikten med loggingen var å kartlegge oppsprekking og geologi for å få informasjon om fjellkvalitet. Det er logget med optisk og akustisk televiewer og målt resistivitet i fjell, seismisk hastighet, temperatur, ledningsevne i vann, og naturlig gammastråling.
Elektromagnetiske målinger (VLF og EM-31) er foretatt langs to profiler i Larvik Sentrum. Det ble også gjort forsøk med enkle seismiske målinger. Hensikten med dette var å kartlegge eventuelle vannførende sprekkesoner. De elektromagnetiske målingene ble sterkt forstyrret av tekniske anlegg. I et uforstyrret område indikeres en sprekkesone. De seismiske målingene ble av forskjellige årsaker mislykket.
Det var ønsket vanningsvann av en jordbæråker. Sted for boring av brønn i fjell for tilskuddsvann ble tatt ut.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et planlagt boligfelt på ca. 200 hus. Bergarten er rombeporfyr. Boreplasser ble tatt ut.
Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport nr 1104) og videreført i 1972 (rapp nr. 1157) og i 1973 (rapport nr. 1248). På grunnlag av sammenhengen i opptreden mellom det radioaktive thorium og opptreden av niob og sjeldne jordarer, er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport omhandler de radioaktive anomalier Holjum og Lerungen i Brunlanes kommune, Skisjøen, Siljan, Sæteråsen, Hedrum og Herkelås i Tjøme kommune.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter bble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løse- lige elementer (nummerert fra 1-4). Analyseresultatene presenteres som tabel- ler og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Langs veinettet på kartblad Kongsberg og tilgrensede områder på nabokartblad, er det funnet 293 radioaktive anomalier; 1 meget sterk, 12 sterke, 83 middels og 197 svake anomalier. Av dette antall ligger 48 anomalier i alunskifre, og 11 av disse er sterke anomalier. I alunskifre ble det over en mektighet på noen dm målt 600-1225 i/s. Det sterkeste anomali som ble funnet er en thoriumanomali i ekeritt. Den er noen m2 stor og ligger øst for Senninggrøntjern på kartblad Drammen.
Det var ønsket vann til en planlagt industriutbygging. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Sprekkesone m/intrusive ganger i Drammensgranitt kan gi mulighet for store vannmengder til jordbruksvanning.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 136 lokaliteter i Vestfold fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:613 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til ca. 70 husstander og endel hytter, som tilleggsforsyning til vann fra en bekk. Bergarten er sandsten. Boreplass ble tatt ut.

Pages