Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

158 results
I et samarbeid mellom Sykehuset i Vestfold (SIV), Norges geologiske undersøkelse (NGU), Geophysikalische Messysteme (GEOSYM) og Leibniz Institute for Applied Geophysics (LIAG) er det foretatt refleksjonsseismiske undersøkelser på sykehustomta i Tønsberg. Hensikten var å kartlegge dyp til fjell og samtidig gi en karakterisering av løsmassene. Skjærbølger med varierende frekvens ble generert for hver andre meter langs profiler med energikilden ELVIS III S8 utviklet av LIAG.
NGU utførte helikoptermålinger i år 2000 over et område nord for Sandefjord, Vestfold. Oppdragsgiver var NGU og fylkesgeologen i Buskerud, Vestfold og Telemark. Målingene var et ledd i NGUs arbeid med å lage et kartverk over natursteinsforekomster (da særlig Larvikitt) til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdrift. En var også interessert i gammastråling i området.
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.
In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing.
Våle kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
For fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er det blitt utført ressursregnskap for sand, grus og pukk for årene 1999 og 2004. Regnskapene synliggjør hvor uttakene foregår, størrelsen på dem, og hva massene benyttes til. Det vil fortsatt være et stort behov for naturlige byggeråstoffer i årene framover.
Hof kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Fylkeskartkontoret i Vestfold hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1984 og NGU har utført oppdatering av registeret i 1995. Alle registrerte sand- grus- og pukkforekomster i Vestfold er nå digitalisert og "Ressurskart for sand, grus og pukk" i M 1:50 000, er laget for hele fylket.
Av B-kommunene i Vestfold er det bare Svelvik som har prioritert områder for en nærmere vurdering. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i B-kommun- ene. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Dette gjelder kommunene Borre, Sande, Stokke og Svelvik. Forøvrig gis alle B-kommunene en generell beskrivelse av grunnvannsmuligheter i løsmasser og fjell.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.
Ved radiometriske målinger fra fly ble det i 1961 registrert 90 radioaktive anomalier i det sydlige Oslofelt. En del anomalier ble prøvetatt i 1967 og 1968. Anomaliene skyldes uranholdige alunskifre og hovedsakelig thorium dominerte permeruptiver. På grunnlag av en antatt sammenheng mellom opptreden av thorium og niob/sjeldne jordarter ble en nærmere undersøkelse av anomaliene igangsatt. Undersøkelsen bekrefter sammenhengen i opptreden mellom disse elementer.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 1999 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill tonn sand og grus, og produsert 6.4 mill tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Hurum, Ringerike og Skien. Samlet stod disse tre kommunene for ca. 50% av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Andre kommuner med betydelige uttak var Lier, Modum, Notodden og Bø.
Mineraliseringen i Sæteråsen inneholder ca. 0,3 % niob. Niob sammen med REE- elementene tilsvarer en verdi på ca. 300-600 kroner pr. tonn rågods ved 100 % utbytte. Prøver fra forekomsten ble oppsluttet med svovelsyre eller saltsyre. Begge syrer gir omtrent samme ekstraksjonsutbytte. I prøver med kornstørrelse mindre enn 208 my kan inntil 78 % av niobinnholdet utlutes med 6 normal syre ved koking i 1 time. Ekstraksjonsutbyttet øker enda noe ved lengre reaksjons- tid.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
3 boringer i/ved sprekkesone i syenitt gir 500-1 000 l/t, hvilket er for lite til jordbruksvanning. Nye boringer i samme område vil neppe gi mer vann. Boringer andre steder i samme sprekksonen kan gi bedre resultater.
Pensjonatet forsynes med vann fra en bekk. Ledningen må skiftes, og det ønskes vurdert om grunnvann er et alternativ. Boring like ved Pensjonatet frarådes, men boreplass i en markert sprekksone ble anbefalt. Grunnvann fra en sandforekomst bør vurderes nærmere.
Sæteråsen Nb-forekomst utgjøres av to afyriske trakytt-strømmer som opptrer innenfor en sekvens av porfyriske trakytter og rombeporfyr lavaer. Petrografiske og petrokjemiske undersækelser av de Nb-førende trakytter viser at de økonomisk interessante elementene Nb,Ce,La,Y og Nb er konsentrert i mineralene euxenitt, pyroklor, chevikinitt, ferqusonitt og apatitt. Et grovt estimat av mulige malmreserver i Sæteråsen basert på analyser av fire diamantborhull gir en total tonnasje på ca. 8 mill.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
I forbindelse med linjeomlegging på Vestfoldbanen syd for Holmstrand stasjon er det boret 2 hull på henholdsvis 47 m. og 30 m. Boringene ble utført i tidsrommet 22. april - 4. mai 1968. Det ble boret med utstyr for 32 mm. kjerne og det ble nyttet en Longyear Prospector bormaskin. Borhullene er anvist av NSB's geolog. Bergarten var en mørk basalt og en lysere trachyttisk lava. Borkjernekassene er lagret ved NGU og beskrevet av geolog Sverre Svinndal i NGU Rapport nr. 818 datert 22.
I forbindelse med en linjeomlegging på Vestfoldbanen syd for Holmestand stasjon er det boret to hull på henholdsvis 47 m. og 30 m. plassert ved Km. 90,12 og Km. 90,25. Boringen ble utført i tidsrommet 22/4 - 4/5 1968. Det er boret med utstyr for 32 mm. kjerne og kjernekassene er sendt til NGU, Trondheim. Borkjernene er beskrevet av geolog Sverre Svinndal og kjernebeskrivelse finnes på egne skjemaer. I hull nr.
Prospekteringen er fortsettelse av det arbeid som ble påbegynt i 1971 (Rapport nr. 1104). Ved flymålinger ble det i 1961 funnet ca. 90 radioaktive anomalier i det syd- lige Oslofelt. Ved bilmålinger ble det i 1971-1972 registrert ytterligere 10 anomalier. Av disse var det 13 anomalier (urananomalier) i alunskifre. De øvrige thoriumdominerte anomalier i permiske eruptiver. Disse anomalier er interresante på grunn av sitt innhold av niob og sjeldne jordarter.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Lardal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmuilighetene fra fjell i kommunen.
Det var ønsket vann til vanning. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Befaringsrapport september. Tidligere uttatte boresteder mått flyttes p.g.a. eiendomsgrenser. Bergart er rombeporfyr. Boreplasser ble tatt ut.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Prøver fra Sæteråsen er undersøkt med mikroskop og røntgenmikroanalysator. Nb og Ce synes å opptre i to mineraler pyroklor og orthit. Nb-innholdet er høyest i pyroklor og Ce-innholdet høyest i orthit. Nb- og Ce-mineralene har kornstørrelse mindre enn 50 mikron, vanligst under 20 mikron.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Det var boret en brønn til 60 m uten vann. Bergarten er larvikitt. Ny boreplass ble tatt ut.
Mulighetene for grunnvannsforsyning ble vurdert for 5 forskjellige områder i kommunen. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
Et mindre vannverk for ca. 100 abonnenter ønsker å gå over til grunnvanns- forsyning fra fjellboringer. Bergarten er sandsten, synes å være noe mer opp- sprukket enn vanlig. En boring er utført med negativt resultat. Et nytt forsøk skal utføres. Alternativt bør nåværende vanninntak sikres og vannet kloreres.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 2004 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus, og produsert 5.6 mill. tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus er Hurum, Ringerike og Skien. Samlet utgjorde uttakket i de tre kommunene over halvparten av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Størst produksjon av pukk til byggeformål foregikk i Øvre Eiker, Kragerø og Larvik med 600 000-650 000 tonn.
Rapporten vurderer tiltak mot saltholdig vann i eksisterende borebrønner. Nye borepunkter ble tatt ut for det kommunale vannverket (vannforsyning til Ramnes sentrum og Krakken sykehjem).
Elektromagnetiske målinger (VLF og EM-31) er foretatt langs to profiler i Larvik Sentrum. Det ble også gjort forsøk med enkle seismiske målinger. Hensikten med dette var å kartlegge eventuelle vannførende sprekkesoner. De elektromagnetiske målingene ble sterkt forstyrret av tekniske anlegg. I et uforstyrret område indikeres en sprekkesone. De seismiske målingene ble av forskjellige årsaker mislykket.
I forbindelse med at Jernbaneverket planlegger ny jernbanetunnel mellom Holm og Nykirke i Vestfold, samt ny Holmestrand jernbanestasjon i fjell, har NGU logget fire brønner langs tunneltraséen. Hensikten med loggingen var å kartlegge oppsprekking og geologi for å få informasjon om fjellkvalitet. Det er logget med optisk og akustisk televiewer og målt resistivitet i fjell, seismisk hastighet, temperatur, ledningsevne i vann, og naturlig gammastråling.
I september 1982 og mai 1983 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Drammensfjorden. Det er utført kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger i fjordområdene Drammen-Svelvik og Svelvik-Rødtangen. Den marinegeologiske undersøkelsen ble utført som et supplement til NGU - NGIs kartlegging av kvartærgeologi og skredfare på land i Drammensområdet.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Det var ønsket en generell vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning på Vasser. Tre områder ble mer konkret vurdert. Grunnvann fra fjell og løsmasser ble vurdert.
Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport 1104) og som fortsatte i 1972 (rapport 1157). På grunnlag av sammenhengen i opptreden av det radioaktive thorium og opp- treden av niob, og sjeldne jordarter er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport behandler hovedsakelig tre radioaktive anomalier Herkelås på Tjøme, Rødnesåsen sammesteds og Laksetjern i Hof. En kvartsprfyr på Herkelås holder 0,21 % Nb2o5.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt campingplass. Bergarten er basalt. Boreplass ble tatt ut.

Pages