142 results
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
I forbindelse med NGUs grafittundersøkelser på Vikeid, Sortland kommune i Vesterålen, ble det sommeren 1992 utført CP-målinger på bakken og i borhull, samt SP-målinger på bakken. Hensikten var å klargjøre forskjellige soners størrelse og innbyrdes beliggenhet, samt eventuelt å finne nye mineraliser- inger. Ved Litlehornvatnet har en ved CP-målinger kartlagt flere grafitt- soner, men deres størrelse, mektighet og gehalt av grafitt gjør området som helhet lite interessant.
I Trysil kommune er det ialt registrert 83 sand- og grusforekomster. Det ble ikke registrert noe uttakssted for fast fjell til pukkproduksjon. I alt 20 forekomster er areal- og volumberegnet. Det totale volum er anslått til 29 mill. m3. Bare enkelte forekomster har betydning for grusforsyningen til kom- munen. I hoveddalføret er forekomstene ved Bakken (fnr.28), Flennset 1 (fnr.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om : Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: En sonderboring antyder muligheter for større grunnvannsuttak ved Elvetangen, Grymyr. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2.000 l/t) opptrer i vest og nord.
I forbindelse med Asplan Viaks utarbeidelse av hovedplan for vannforsyning for Surnadal kommune, har NGU utført VLF-målinger over tre områder ved Bø- fjorden. Bølandet hadde høyeste prioritet, og mesteparten av undersøkelsen ble foretatt her. De to andre områdene var Skrøvset og Dragset, hvor det ble målt ett profil på hvert sted. På bakgrunn av målingene ser Bølandet ut til å være det mest aktuelle stedet med tanke på mulig vannforsyning.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand, grus og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etab- lert i 1982. Opplysningene om sand, grus og pukkforekomstene i kommunene Årdal, Jølster og Naustdal ble oppdatert sommeren -92 og resultatene presen- teres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Årdal kommune er selvforsynt med sand og grus av god kvalitet, men arealet på mange av forekomstene er bebygd.
Flere undersøkelser har vist høye gullverdier i nærheten av fyllitter under Jotundekket. Av den grunn ble det i 1991 og 1992 tatt tilsammen 287 prøver av jord, flomsedimenter og berggrunn i Oppland fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble analysert på Au, As, Sb, Bi, Ge, Se, Te og S. Det ble også undersøkt hvordan analyseverdiene påvirkes av ulik prøvepreparing.
Forkortet: Den gravimetriske undersøkelsen er avgrenset til de nedre ca. 14 km av Verdalen dvs. fra Trondheimsfjorden og opp mot Vuku. Målingene omfatter 490 observasjons punkter, hvorav 452 er fordelt langs 6 profiler på tvers av dalen. Bouguerano- malier er beregnet og framstilt som farge/kotekart. Det er utført modell- beregninger av løssmassemektighet og fjelloverflatens forløp langs profilene.
Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på åtte løsmasse-lokaliteter, langs hovedvassdragene i kommunen. Undersøkelsene viser gode muligheter ved Fredmo. Deltaet til Stordalselva i Sstordalsvann viser gode muligheter for store vannuttak, men vannkvaliteten var ikke helt god med for høyt nitrat- og jerninnhold. De øvrige områdene var dominert av finsedimenter, som er lite egnet for grunnvannsuttak.
Etter oppdrag fra Gudvangen Stein A.S. har NGU utført detaljert geologisk kartlegging og prøvetaking av tunnelene i gruva i Jordalsnuten for å kunne planlegge den videre driften. Anortositten er inndelt i ulike kvaliteter etter grad av lyshet. Utvalgte partier av gruveområdet ble kjerneboret, totalt 200 m fordelt på 4 hull. De nye kjernene, samt kjerner fra 1972 er logget og beskrevet. Foto av alle prøver og borkjerner er vedlagt.
Prøver av kleberstein fra Pillarguribruddet til A/S Granit på Otta er undersøkt kjemisk og mineralogisk. Analyser av 11 hoved- og 31 spor-elementer er analysert med XRF, det er analysert syreløselig CaO og MgO, karbon og svovel med forbrenningsmetode og det er målt hvithet. Det er utført mineralseparasjon med tunge vesker på en prøve. Konklusjonen er at mineralinnholdet i de tilsendte prøver er: 54-58% talk, 19-23% dolomitt, magnesitt 10-12%, magnetitt ca. 7% og kloritt ca. 3%.
Undersøkelsene er foretatt for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med fredningen av Dokkadeltaet. Undersøkelsene viser at grusørene langs elveløpene har en kornstørrelse og kvalitet som er egnet for knusing til vegformål. Til sammen åtte elveører med et samlet volum på 280.000 m3 er kvalitetsmessig egnet til vegformål. Mulighetene for å starte uttak i dette området er imidlertid usikre.
Thulittforekomsten på Austre Brannsfjellet er blitt kartlagt i målestokk 1:5000 og skissert i målestokk 1:1000. Forekomstens kvalitet er meget god. Forekomstens volum blir antatt å være ca. 30 000 m3, denne antagelse er imidlertid noe usikker. Anbefaling: Boring med Pack Sac. Under boringen bør en leir etableres ved forekomsten. Det vil være mest praktisk og tidsbesparende å benytte heli- kopter for frakt av utstyr til leiren.
I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set.
Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er vurdert til bruk for veg- og betongformål. Forekomstene er vurdert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. 46 sand- og grusforekomster og fire fjellforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: Det kan være muligheter for å anlegge et større grunnvannsanlegg ved Harestua selv om to boringer har gitt negative indikasjoner. Videre undersøkelser anbefales.
I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
NGUs borkjerne database inneholder opplysninger om forekomst og lagringssted for alle borkjerner ved Geodatasenter Løkken. Systemet er laget ved hjelp av relasjonsdatabaseverktøyet ORACLE. Det kjører som enbrukerversjon på PC under MS-DOS og er installert ved NGUs Geodatasenter på Løkken i Meldal. Databasen inneholder registreringer for hvor borkjernen er tatt med henvisning til forekomst og med evt. koordinatangivelse. H.o.h., retning, lengde, helning og diameter kan registreres.
Helicopter radiometric data collected over parts of Nord-Trøndelag between 1988 and 1991 have been reprocessed to produce maps of 137Cs fallout resulting from the reactor accident in Chernobyl. Backcalculated data indicate that some parts of Nord-Trøndelag received 137Cs levels in 1986 were one sixth of levels publi- shed for certain areas in the 30 mile exclusion zone around Chernobyl. Four maps at 1:100.000 scale have been produced.
Som en oppfølging av prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) er det foretatt grunnvannsundersøkelser i følgende lokaliteter: Sellæg og Gansmo i Overhalla kommune, Værem, Sem og Bergsmoen i Grong kommune samt Skistad/Brennmoen-området på grensen mellom de omtalte kommuner. For Overhalla kommune synes Gansmo-alternativet å peke seg ut som det mest positive og langtidsprøvepumping anbefales igangsatt i 1993.
Som en del av et samarbeidsprosjekt mellom NGU, NTNF og NVE er det utført georadarmålinger på Haslemoen. Formålet med undersøkelsen var å få en økt forståelse for oppbygging av løsmasseavsetningene i området, til bruk ved modellering av grunnvannsstrømning. Bakgrunnen for denne interessen skyldes påvisning av en nitratplum som er dannet ved 'overdreven' gjødsling.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Undersøkelsene er utført for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med opprettelse av Totenvika naturvernområde. Innen reservatgrensen finnes det sand og grus som styrkemessig tilfredstiller kravene for bruk til vegnettet i området. De egnede massene ligger som en hud med grus og stein over mer finkornig materiale. Et volumoverslag gir ca. 132.000 m3 egnet til dette formål.
Det er utført et diamantboringsprogram i hovedbruddet ved Håkonhals pegmatitt. Ialt er det boret 142 m fordelt på 9 korte hull. Det er påvist 9000 tonn kalifeltspat som tilfredstiller kravet til elektro- porselen. Feltspaten ligger på en dybde av 10-15 m, og dette vil medføre svære brytnings- og oppfaringskostnader.
I forbindelse med undersøkelser av Melkedalen Cu-Zn-forekomst, har NGU utført CP-målinger på bakken og i de fleste borhull. I tre av borhullene ble det i tillegg også utført ledningsevnemålinger. CP-målingene på bakken har vist at forekomstens strøkutstrekning er ca. 1000 m, og ikke 500 m som tidligere antatt.
Denne rapporten er blitt til som en del av NGUs bidrag til Berdal Strømmes prosjekt "Korgen vannverk"; en del av ENSIS -94 prosjektet i forbindelse med de Olympiske Vinterleker 1994 på Lillehammer. Rapporten lister opp all litter- aturen og datamaterialet som NGU har på Korgenområdet og det nærliggende Hove- moen-området. Et sammendrag av innholdet i hver rapport er også gitt, samt en beskrivelse av geologien og hydrogeologien i området.
Ødegården rutilforekomst utgjør en langstrakt sone av rutilførende skapolitt- hornblende bergart (ødegårditt) som gjennomsettes av opptil 1 m mektige ganger av en flagopitt - enstatitt - apatitt bergart. Forekomsten er 100-150 m bred, steiltstående og minst 1200 m lang. Rutilgehalten varierer stort sett i området 1-4%; den delen av forekomsten som ligger nærmest Ødegården synes å ha noe høy- ere gehalt (2-4% rutil) enn de mindre de midtre og sydvestlige deler (1-3% rutil).
The Geological Survey of Norway is in the process of carrying out an inventory of deposits of sand, gravel and hard rock aggregate throughout the country. The goals are for the Gravel database to be complete by 1993 and for the Hard Rock Aggregate database to be complete by 1996. The purpose of the deposits concerned, through identification of their location and quality and of possible land-use conflicts.
I forbindelse med grunnvannsundersøkelser i Åfjord kommune har NGU utført geofysiske målinger ved fem lokaliteter innen kommunen. Formålet med under- søkelsene var å finne egnete områder for uttak av ferskt grunnvann fra løs- masser. Ved fire områder (Elvemo, Melan Ø., Einlia og Rømma) er det kart- lagt forholdsvis store mektigheter av løsmasser. Måleresultatene, samt senere utførte boringer viser at bare området ved Elvemo er egnet til uttak av grunn- vann
NGU utførte i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune helikoptermålinger (magnetometri, radiometri, VLF og EM) sommeren -91 over Meråkerfeltet, Nord- Trøndelag. Området strekker seg over kartbladene (1:50.000) 1721 II Essandsjø, 1721 III Tydal, 1721 IV Flornes, 1721 I Meråker, 1722 II Feren og 1722 III Levanger. Det ble målt ca. 4100 profilkilometer. Disse målingene var et ledd i kartleggingen av ressurspotensialet knyttet til massive sulfider i Meråker- feltet.
NGU avholder i perioden 9.-13.8.1993 et kurs for naturfaglærere ved de pedagog- iske høyskolene i Norge. Kurset avholdes i samarbeide med Statens lærerkurs. Tema er: "Geologi, menneske og miljø". Kurset avsluttes med en kort ekskursjon med rute Trondheim-Støren-Røros-Tydal-Stjørdal-Trondheim. Denne rapporten gir en kort innføring i de forskjellige tema som blir tatt opp, samt beskriver reiseruten i rimelig detalj.
Fire borehull i granitt på Hvaler, og to grønnsteinsborehull i Trondheim ble prøvepumpet i 1991. Alle ble deretter overvåket for jernbakterievekst vha. suspenderte "slides". Hullene ble prøvepumpet igjen i 1993 for å avgjøre evt. nedgang i kapasitet. Mikroskopundersøkelser av "slides"ene viste mikrobiologisk aktivitet (Gallionella) i tre av Hvaler-hullene, men ellers liten jernbakterie- vekst i det fjerde hullet på Hvaler eller i Trondheimshullene.
Frie emneord: VLF-måling NGU sine moderne helikoptermålinger inkluderer VLF-EM ("Very Low Frequency Electromagnetic") målinger. I tolkningsarbeid har flybårne VLF-målinger sjelden blitt brukt til annet enn leting etter sulfidforekomster. VLF-metoden er imid- lertid egnet til kartlegging av ledende objekter med stor strøklengde. Metoden burde derfor være egnet til å kartlegge sprekkesoner når overdekket er tynt og berggrunnen har stor motstand.
I forbindelse med ny vannforsyning til Harestuaområdet, ble det sommeren 1992 anlagt en rørbrønn i løsmassene på vestsiden av Strykenvannet ved Stryken stasjon. Det har pågått prøvepumping fra september 1992 til september 1993. Uttak ca 1000 l/min. Vannanalysene er gode og stabile, og temperaturmålingene viser at det ikke skjer noen direkte "kortslutning" til avsetningen fra vass- draget.
Rapporten omfatter forslag til grunnvannsforsyning for Porsangermoen fra løsavsetningene ved Nedre vann, syd for Porsangermoen. Prøveboringen, som er gjennomført, viser meget gunstige resultater, og det anbefales anlagt en Ø300 mm for prøvepumping. Kapasitet for en permanent grunnvannsbrønn er antatt til 3000 l/min.
Gjennom GiN-prosjektet og oppfølgende undersøkelser 1991, påpekte NGU muligheter for grunnvannsuttak ved Eidshaugvatnet i Nærøy. NGU har på oppdrag fra Nærøy kommune satt ned to stk. Ø2" brønner, klargjort for prøvepumping og vurdert prøvepumpingsdata. Det er i tillegg foretatt en vurdering av eksisterende grunnvannskilde og av mulighetene for bruk av alternative kilder ved Foldereid.
The purpose of this study was to investigate the possibility of using surface resistivity measurements to monitor the movement of an injected saltwater pulse. The experiment was conducted in the unconfined groundwater aquifer at Haslemoen. In the study area, the grounwater flows mainly towards the south with a velocity of approximately 0.2 m/day. The depth to groundwater level is approximately 2.5 m. The experiment took place from May 1 to May 4, 1991. Saltwater was injected in the aquifer.
En generell databaseapplikasjon er utviklet for registrering og vedlikehold av informasjon om industrimineralforekomster. Brukerveiledningen gir nødvendig informasjon til såvel nye som erfarne brukere av NGUs fagdatabaser.
I perioden 13.april til 15.mai 1993 deltok NGU sammen med Norges Sjøkartverk (SKNS) på Oljedirektoratets (ODs) skrotkartleggingstokt i området Egersund- banken-Norskerenna med SKNSs fartøy M/S Lance. For OD og SKNS var formålet med toktet kartlegging av skrot på havbunnen ved hjelp av sidesøkende sonar, og detaljert kartlegging av dybdeforholdene ved hjelp av multistråleekkolodd. Formålet med toktet (tokt nr. 9301) var for NGU innsamling av grunnseismiske data.

Pages