143 results
Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergsmoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggtekniske formål. Det ble utført overflatekartlegging, registrering i massetak/åpne snitt, sjaktgraving med traktorgraver, sonderende og prøvehentende boringer og seismiske undersøkelser. Hovedkonklusjonen for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand.
Områder omkring Riiddevarre og Vuorasnjargahal'di med bekkesediment- anomalier av elementene Cu, Co, Ni, Zn og Pb er undersøkt. Svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnsteinen. Noe svovelkis og kobberkis opptrer i smale og lite utholdende kvarts-karbonat ganger. Ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist.
De seismiske målingene er et ledd i undersøkelsene om muligheten for grunnvannsuttak fra løsmasseryggen som skiller Fossemvatnet fra Reinsvatnet. Det er målt et seismisk profil langs hver side av ryggen, hvert rundt 400 m langt. Målingene viser at morenemateriale med seismisk hastighet rundt 1900 m/s. kommer nær opp til terrengoverflaten langs nordsiden av ryggen, mens samme materiale på sørsiden finnes på dyp fra 13 - 15 m under overflaten av Reinsvatnet.
25 registrerte forekomster i Snillfjord kommune har et totalt volum på ca. 17 mill. m3 sand og grus. Forekomstene domineres av sandige masser. Gneisbergarter dominerer bergartssammensetningen i løsmassene. Glimmerinnholdet er gjennomgående lavt i finfraksjonen. Lite av forekomstene er båndlagt av arealbruk som kan skape konflikt for masseuttak. En mer detaljert undersøkelse av en del av forekomstene anbefales.
Etter henvendelse fra Næringsavdelingen i Troms fylkeskommune har NGU utført en kartlegging av løsmassene innenfor følgende deler av Målselv kommune: kartbl. Bardufoss EYZ 257258-20, nedre deler av Takelvdalen og Kirkesdalen, og området omkring Rundhaug - Kirkesnesmoen - Alapmoen. I tillegg er de registrerte sand- og grusforekomstene stedvis detaljundersøkt med formål å finne materiale som er egnet til vei- og betonformål.
For grunnvannsforsyning til eksisterende spredt bosetting og ny tettbebyggelse i alt ca. 50 gårder og bolighus/leiligheter - er foreslått en liggende rør- brønn i elveavsetninger på Kvannsletta langs Vefsna. På stedet har en ca. 5 m grus/sand over marine leirer. Alternativet er tatt ut 2 lokaliteter for fjellboring.
Størstedelen av kartbladet ligger mellom 300 og 500 m.o.h. Laveste og høyeste punkt er hhv. 265 og 631 m.o.h. Bergarts- og morenestrukturer er orientert tilnærmet N-S. Dreneringssystemer, elver, innsjøer og myrer viser samme hovedretning, men øst-vestlige gjennombruddsdaler som ved Mazejåkka og Lappujåkka gir et rektangulært dreneringsmønster. Sammenhengende morenedekke uten spesielle overflateformer finnes særlig langs de to hoveddalene (langs Mazejåkka og Kautokeinoelva).
Et nytt sentralarkiv byggs opp for å kunne samle data fra all hydrogeologisk virksomhet i Norge. Opplysninger fra brønnborefirmaer og konsulenter ventes å ville utgjøre en vesentlig del av datamaterialet. Arkivet vil gi grunnlagsmateriale for forvaltningsspørsmål, rådgivnings- tjenester, vitenskapelig arbeide og hydrogeologiske publikasjoner som kart og rapporter. Det bør også kunne benyttes av institusjoner utenfor Norges geo- logiske undersøkelse.
Det er tattut borplass for loddboring i granittiske gneiser. Forholdene synes relativt gunstige.
Mai 1983 ble det utført geologiske undersøkelser for grunneiere i Lysfjord- mana, Bindal kommune. Undersøkelsene ble utført for å beregne volum av masser som båndlegges/tas ut i forbindelse med en vegskjæring gjennom Lysfjordmana. Løsmassenes kvalitet er også undersøkt m.h.p. mulig anvendelse som byggeråstoff (vegbygging, betongtilslag). Hovedkonklusjon er at Lysfjordmana består av sandrik, grusfattig morene. Materialets mekaniske egenskaper er gode.
På oppdrag fra Namdalseid kommune og Nord Trøndelag fylke er det utført kvartærgeologisk kartlegging av et avgrenset område ved Namdalseid tettsted i Namdalseid kommune. Det er foretatt vurdering av områder for plassering av boligfelt, industri og kirkegård med tanke på fundamentering og infiltrasjon for avløpsvann. Boringer og prøvetakinger er ikke utført. Fundamenteringsforholdene synes å være tilstrekkelig gode med tanke på mindre utbygginger.
Erstatningssak, pumpe satt fast i eksisterende borebrønn. Ny borebrønn ga ikke vann. Anbefalt skyting i ny borebrønn ved vanninnslag, eventuelt bore ny brønn. To alternative boreplasser tatt ut.
Nesten hele området ligger mellom 301 og 600 m.o.h., og berggrunnen er i hovedsak granittisk gneis, grønnstein og kvartsitt. De usammenhengende morenedekker er arealmessig overdrevne, men dybden til fjell er trolig ikke særlig stor selv der morendekket er sammenhengende. Feltobservasjonene antyder 4-5 m gjennomsnittlig mektighet. Nordlige og nord-nordøstlige isbevegelser er avspeilet i retningen på en rekke drumliner, drumlinoide former og flutings.
Innenfor sju lokaliteter på Finnmarksvidda og i Alta-Kvanangen-vinduet er det samlet inn fastfjellsprøver. Bergartene er granodioritt, migmatitt, kvartsitt og metabasalt. På hver lokalitet er både 5 kg prøver og håndstykker (0,5 kg) innsamlet i 13 punkt. Disse er tatt langs et aksekors. Avstanden mellom prøvepunktene øker utover langs aksene.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Etter henvendelse fra Bindal kommune undersøkte NGU i aug.-83 3 utvalgte gabbroforekomster med tanke på etablering av storskala pukk- produksjon. Forekomstene ligger ved Valvikheian, Saltbuvika (Vikestadvågen) og Aspvika. Alle forekomstene består av en middels-/finkornig gabbro. Laboratorieanalysene viser imidlertid at forekomsten ved Valvikheian har bedre kvalitet enn de to andre. Samtidig ligger de ytre forutsetninger for pukkverksdrift best til rette ved denne lokaliteten.
I 1981 og 1982 ble det foretatt rekognoserende undersøkelser med henblikk på gull i dekkekomplekset i Ofoten og i grunnfjellet i Ofoten, Tysfjord og såvidt også i Vesterålen-Lofoten. Foruten en beskrivelse av flere typer kjente mineraliseringer, blir det lagt vekt på å diskutere dannelsen av gullfore- komster, samt skille ut områder for eventuelle videre undersøkelser.
Hensikten med denne undersøkelsen var i utgangspunktet å få kartlagt om en med Turam-målinger kunne bekrefte tidligere AMT-anomalier i Kjempheia-området. Det synes ikke å være noe samsvar mellom de tidligere påviste AMT-anomaliene og de framkomne Turam-anomaliene. Turam-målinger har gitt indikasjoner på en dypleder på 150-250 m dyp i en lengde på 3,6 km fra pr. 48700Y til 52300Y. Lederen synes å være interessant da den (eller deler av den) kan være knyttet til Mofjellgrubesonens struktur.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område mellom Innerdalen og Igelfjell i syd og nord samt Berkåk og Nerskogan i øst og vest. Området er i denne rapporten kalt Oppdal. Det ble fløyet 3 100 profilkilometer med 200 meter profilavstand og dette dekket ca. 620 km2. Rapporten inneholder dessuten data fra noen ekstra profiler fløyet for NGU utenfor den sydvestlige delen av området ved Skarvatnet.
3 boringer i/ved sprekkesone i syenitt gir 500-1 000 l/t, hvilket er for lite til jordbruksvanning. Nye boringer i samme område vil neppe gi mer vann. Boringer andre steder i samme sprekksonen kan gi bedre resultater.
Sæteråsen Nb-forekomst utgjøres av to afyriske trakytt-strømmer som opptrer innenfor en sekvens av porfyriske trakytter og rombeporfyr lavaer. Petrografiske og petrokjemiske undersækelser av de Nb-førende trakytter viser at de økonomisk interessante elementene Nb,Ce,La,Y og Nb er konsentrert i mineralene euxenitt, pyroklor, chevikinitt, ferqusonitt og apatitt. Et grovt estimat av mulige malmreserver i Sæteråsen basert på analyser av fire diamantborhull gir en total tonnasje på ca. 8 mill.
Vannforsyning i fjellbrønner til planlagt boligfelt, i første omgang ca. 20 hus. Har en borebrønn med 2 000 l/time - høyt kimtall. Bergart, forholdsvis finkornet granitt og gneisgranitt, hovedsprekker nordnordvestsydsydvest, steilt fall mot vestsydvest. Alternative boreplasser ble tatt ut.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nordøst for Fauske i Nordland fylke. Det ble utført både radio- metriske-, magnetiske- og VLF-målinger over et ca. 120 km2 stort område. Fly- høyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter og det ble i alt fløyet ca. 650 km profil. Området består hovedsakelig av fjellterreng med store høydevariasjoner.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske bakkemålinger på i alt 17 objekter i Raisjavri-Kautokeino-området. De undersøkte objektene ligger innenfor et ca. 700 km2 stort område som i 1980 og 1981 ble undersøkt av NGU med geofysiske målinger fra helikopter. Hensikten med årets målinger var å kartlegge utgående på en del av de sonene som ble påvist ved helikoptermålingene.
Etter henvendelse fra Vadsø Ferdigbetong og Finnmark Jordsalgskontor har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand til betongproduksjon. Mektigheta for sand og grus over grunnvann innafor et utmålt område er vurdert ved hjelp av sjaktgravinger og en elektrisk sondering. Analyser av prøvetatt materiale fra de øverste 5 m.
Etter henvendelse fra Atle Bardal A/S ble det foretatt en befaring av mulige sand- og grusforekomster i området ved Lauvsnes. Når det gjelder sand- og grusforekomster, synes det sentrale området ved Vassendmona, innenfor det stiplede området, område B på vedlegg 3, mest lovende. Området ved Fløaodden, område C på vedlegg 4, bør undersøkes nærmere (i første omgang bør snittet i det gamle massetaket renskes og undersøkes) før en helt kan forkaste denne forekomsten.
Feltundersøgelserne i denne rapport er en direkte fortsættelse af feltarbejdet fra 1981 om kontaktrelationer mellom Tysfjord vinduet og de overliggende metasedimenter med henblikk på Mo-U mineraliseringer. Feltobservationer beskrevet i denne rapport er foretaget i Hamarøy, Steigen og Sørfold kommuner, Nordland. Feltarbejdet har ikke givet nogle indikationer om nye mineraliseringer af Mo-U-W. Molybdænglans er kun observert ganske få steder som syd for Vaikvatnet og nord for Horndalsvatnet.
Det er tatt ut borplasser for prøveboring etter grunnvann i fjell for å for- syne påtenkt boligfelt med i alt ca. 100 boliger.
Det er utført årlige bestemmelser av tillatt fuktighet for malmer og mineral- ske produkter fra norske bergverk med hensyn til sikkerhet ved sjøtransport. Årets bestemmelser omfatter 48 produkter fra 16 bergverksselskap, hvorav 41 produkter er malmkonsentrater og 7 produkter er mineralske råstoffer. NGU vurderer resultatene og avgir forslag til fuktighetsgrense.
Bekkesedimenter (fraksjon -0.18 mm) ble samlet inn på 85 lokaliteter der bekk krysser kjørbar vei. Det er foretatt analyse av det syreløselige innhold av 29 grunnstoff og total- innholdet av 10 hovedelementer i prøvene. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og edb- tegnede kart i A4-format. Elementfordelingens statistiske parametre er angitt i tabeller.
I 1982 ble det prøvetatt bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, morene og humus fra 40 000 km2 i Finland og 13 000 km2 i Norge. I Finland ble det også samlet inn etasjemose på alle prøvesteder og i Norge blekjord på utvalgte prøvesteder. Måling av bekkevannets pH og konduktivitet ble gjort under feltarbeidet. Ingen prøvetaking ble gjort i 1982 innenfor den svenske del av prosjektet.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandalsprogrammet utførte under- tegnede geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging av anomalier framkommet ved regional bekkesedimentprøvetaking og ved geofysiske målinger fra heli- kopter. I denne rapporten beskrives oppfølgingsundersøkelsene og resultatene av disse. Videre presenteres endel mulige tolkninger av anomalier som ikke er definitivt oppklart.
Undersøkelsen hadde fire oppgaver med følgende konklusjoner: 1. Om mulig gi en sikrere tolkning langs den tidligere påviste dyplederen i Kjempheia. Tolkningen er fortsatt usikker, men det ansees for mest sann- synlig at dyplederen påvist i Kjempheia er samme leder som påvist Bh-8217. 2. Borhullsmålinger i Bh-8217 for å vurdere om den påviste leder var anomali- årsaken til bakkemålingene i 1982. Årets målinger bekreftet dette. 3.
På oppdrag fra Norges geografiske oppmåling har NGU samlet opplysninger om kartmateriale tilgjengelig for å sammenstille et jordartskart over Norge. Kartmaterialet er vurdert både m.h.p. kvalitet, arealdekning og videre bearbeidelse. Målestokk 1:1 mill. er egnet for et jordartskart over Norge. Samtidig som dette er et gunstig format, har brukerhensyn og vurdering av kvalitet vært grunnleggende argumenter for denne vurdering.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. 2B, 1983 ved Framfjord i Sogn. Måling av hullet med hensyn til påvisning av magnetiske poler og deres retning i forhold til borhullet er umulig, da borhullet er alt for steilt og borhull nr. 2 med det gjensittende borrør er for nært.
Rapporten omfatter resultater av vannanalyser tatt i pkt. 1, Vinjarmoen 17. mars 1983. Videre en vurdering av grunnforholdene med tanke på anleggelse av ny grunnvannsbrønn for Vinjarmoen Industriområde, Dokka, og til slutt en anbefaling av brønnens utforming.
Rapporten meddeler resultater fra geofysiske målinger på bakken og i borhull ved Borvasselv skjerp sommeren 1983. Videre meddeles resultatene fra laboratoriemålinger av ledningsevne, egenvekt, susceptibilitetm samt resultater fra AMT- og gravimetriske modellberegninger. Hensikten med undersøkelsene var å prøve å kartlegge en kissones forløp i felten. Undersøkelsene har mislyktes i sitt egentlige formål, men det har fremkommet detlajer som fremdeles gjør feltet økonomisk interessant.
Undersøkelser og plasseringer av rørbrønner i løsavsetningene langs Rauma for grunnvannsuttak. Forholdene i området er komplisert med hensyn til sedimentfordeling og jerninnhold i vannet. Imidlertid ser det ut til at problemet er løst.
Det er tatt ut 4 borplasser i permisk granitt for supplerende vannforsyning til ca. 30 husstander, hvorav et mindre antall gårdsbruk.
De naturgitte forhold i Hentidalen ligger vel tilrette for søppeldeponering. Avskjæring av nedbørsfeltet er ønskelig. Dalen vil gi god kontroll på sigevannet. Miljøproblemer som følge av kort avstand til bebyggelse er ikke vurdert.

Pages