229 results
Rapporten omhandler geofysiske målinger fra helikopter over Kvænangenvinduet i Troms og Finnmark fylker. Det ble utført radiometriske, magnetiske og elektromagnetiske målinger over et ca. 600 km2 stort område. Antall profilkm fløyet er ca. 3 000. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter. Som navigasjonsgrunnlag ble NGU-produsert mosaikk i målestokk 1:20.000 benyttet. Alle data ble registrert både digitalt og analogt. Resultatene er fremstilt som profilkurvekart.
Hensikten med målingene var å kartlegge kjente og hitil ukjente kromitt-mineraliseringer. Ut fra tidligere undersøkelser valgte en å benytte IP-målinger, delvis supplert med magnetiske målinger. Det har fremkommet en rekke anomalier, men det er uklart hvorvidt de skyldes kromittmineraliseringer alene , eller om de også kan skyldes rene bergarter.
Hensikten med målingene var å finne årsaken til anomaliene fra målingene i 1977, da disse ikke ble klarlagt av de utførte diamantboringer. Videre skulle målingene fra 1977 fortsette mot øst til blottede områder med god geologisk kontroll, da det ville lette tolkningen av de geofysiske målingene. Det ble målt indusert polarisasjon (IP), ledningsevne ( ) og selvpotensial (SP). Magnetkisimpregnasjon av varierende styrke og mektighet synes å være hoved- årsaken til de fremkomne anomalier.
Undersøkelsesboringer langs Trysilelva i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedet Innbygda fra løsmateriale. Undersøkelsene positive, og det anbefales prøvebrønn for pumping over lengre tid. Dybde ca. 25 m.
I forbindelse med planleggingen av vannverk ble det i 1978 målt 3.5 km seis- misk profil på Kilemoen. Flere sjiktgrenser i løsmassene ble funnet og dypet til fjell bestemt. Senere boringer har vist at en sjiktgrense under den sentrale delen av moen i et dyp av ca. 30 m, hvor hastigheten øker fra 500m/s til 1600 m/s, ikke er fritt grunnvannspeil, men overgang til et tynt lag med finere masser og vanninnhold.
Som et ledd i den regionale ressurskartleggingen av Nordland har NGU fått i oppdrag å lage en sammenstilling av opplysninger om de mest aktuelle fore- komster og områder for industrimineraler og bygningsstein. På grunn av de spesielle geologiske forhold i Nordland fylke, må fylkets potensial av industrimineraler betraktes som meget betydningsfull. Å frem- skaffe en fullstendig oversikt over disse ressursene krever imidlertid en betydelig innsats i årene fremover.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løsmassene i Hjelledalen. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, sjaktgraving og prøvetaking. Det foreløpige kvartærgeologiske kartet foreligger i sort/hvitt kopi M 1:20 000 og er tegnet på et sammensatt topografisk grunnlag innenfor de offisielle kartbladene AWX 092093 og BDE 092093. Løsmassene i Hjelledalen er konsentrert til selve dalbunnen, hvor elve- og breelvavsetninger dominerer.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge geologisk området Flatlia-Kalseter og å undersøke malmforekomstene i området. En rekke Cu- og Zn-mineraliseringer fins i en hedenbergittskarnbergart som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra Kalseter til Båsmoen i Rana. Skarnsonen antas opprinnelig å være et Cu-holdig basisk sediment som ble isokjemisk metasomatisk omvandlet til kalksilikater og senere breksiert og remobilisert.
På grunnlag av allerede offentliggjorte opplysninger og egne undersøkelser har NGU laget en oversikt over bly og sink forekomstene i Nordland fylke. Et innledende kapittel behandler kort bly-sink forekomster generelt og forekomstene i Nordland spesielt. Deretter er de registrerte mineraliseringene behandlet enkeltvis. Nordland har lenge vært kjent som en bly-sink rik malmprovins. Fylket har landets to eneste igangværende bly-sink gruver (Mofjellet og Bleikvassli).
Under den regionale geokjemiske kartlegging på kartblad 19154 Hurdal ble det påvist sterke Mo-anomalier i prøvene fra Skrukkelia i det nord-vestre hjørne av kartbladet. Oppfølgende blokkleting sommeren 1978 førte til funn av Mo- mineraliseringer i fast fjell og løsblokker i et område ved Aurtjern. I dreneringsfeltet til en anomalibekk ved Vesle Svartungen var oppfølgings- resultatene mindre lovende, idet ingen synlig Mo-mineraliseringer kunne på- vises der.
Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for økonomisk interessant malm i området ved Raipas Kobbergruve, Alta, Finnmark. Målingene skulle også benyttes til å angi borhullsplasseringer for de planlagte diamantboringer. Området ble undersøkt med IP, ledningsevne og SP-målinger. Det fremkom en del anomalier, men anomaliene var av lokal natur og ga lite eller ikke håp om mineralisering av økonomisk interessante dimensjoner.
Seismiske målinger ble utført på sand- og grusforekomster i Tyttebærvika og i Fauldalen. Løsmassetykkelsen på opp til 20 m ble påvist i Tyttebærvika. I Fauldalen var løsmassene opp til 25 m tykke.
Pensjonatet forsynes med vann fra en bekk. Ledningen må skiftes, og det ønskes vurdert om grunnvann er et alternativ. Boring like ved Pensjonatet frarådes, men boreplass i en markert sprekksone ble anbefalt. Grunnvann fra en sandforekomst bør vurderes nærmere.
Rapporten beskriver hvordan CNES behandler multispektrale data ved hjelp av EDB. Bakgrunnen for reisen var multispektral scanning utført ved hjelp av DAEDALUS-scanneren over Midt- og Sør-Norge sommeren 1978. Rapporten beskriver utstyr og programvare ved CNES samt resultater fra behandling av de inn- samlede norske data.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosilurske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter.De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer og et område med gneisbergart. Høyeste analyseresultat på uran er 677 ppm i en alunskifer og 114 ppm thorium i en gneis. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Bekkesedimenter er samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvene er analysert på HNO3-løselig V, MN, Fe, Co, Ni, Cu, Zn, Mo, Ag, Cd og Pb. Resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordel- inger og reduserte fotostatkopier av EDB-tegnede kart. Variasjonskoeffisi- enten for to paralellprøver på hvert prøvested presenteres som kart og diagrammer. EDB-tegnede resultatkart i ønsket målestokk kan fås ved hen- vendelse til NGU.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Undersøkelsesboringer i løsavsetningene langs Snaringselva i forbindelse med grunnvannsforsyning til Sysle tettsted. Anbefalt utført anlegg.
Undersøkelsesboringer langs Trysil elva i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedet Innbygda fra løsmateriale. Undersøkelsene positive, og det anbefales prøvebrønn for pumping over lengre tid. Dybde ca. 25 m.
Det er tatt prøver i bekken fra Skrattåsen gruvefelt. Vannet indikerer kontakt med kismineralisering. Tungmetallinnholdet er relativt lavt. Ingen gruve- forurensninger langs bredden i prøvetakningspunktene, bortsett fra området nærmest forekomsten.
Formålet med undersøkelsene er å kartlegge løsmassene i Saltdalsområdet som grunnlag for kommunens planlegging for en langsiktig disponering av sand -og grusressursene. Undersøkelsene omfatter kvartærgeologisk kartlegging og enkelte detaljundersøkelser i midtre og øvre del av Saltdalen med sidedaler og Junkerdalen, samt supplerende undersøkelser i den nedre del av Saltdalen som ble kartlagt i 1977.
Det er målt på 6 l:50 000 kartblad, hvorav ingen er ferdigmålt. Ingen anomalier over 600 i/s er registrert. 2 middel-sterke anomalier, 470 i/s og 350 i/s ble funnet og er beskrevet i rapporten. Det ble ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere.
Etter henvendelse fra Regionplanrådet for Ofoten og Tysfjord kommune har NGU foretatt befaring av de største sand- og grusforekomster i Tysfjord kommune for å få en oversikt over massenes brukbarhet til tekniske formål, spesielt betongformål. Undersøkelsene viste at den prøvetatte del av avsetningen i Grunnfjordbotn kvalitetsmessig var meget god og klart den beste av de undersøkte forekomstene.
Ved boring i lavabergarter har en kommet inn i en uanminnelig massiv porfyr som opptrer i Lommedalsområdet ( rombeporfyr nr. 6 ). Det er vanlig at en må bore gjennom denne bergarten uten å finne vann. I dette tilfelle kom vanninnslaget på 128 meters dyp, og det ble ikke aktuelt å benytte den al- ternative borplass som ble tatt ut under befaringen.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et 200 km2 stort område syd for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Det ble fløyet 1 000 km profil, og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 m. Det ble benyttet vanlige topografiske kart i målestokk 1:50 000 serien som grunnlagskart. Disse ble først oppfotografert til målestokk 1:20 000. Det ble bare benyttet analog registrering på grunn av feil ved det digitale registreringsutstyret.
Etter forespørsel fra Tinfos Jernverk A/S har NGU foretatt geologiske under- søkelser i kvartsittfeltene vest for Heddalsvann i Telemark. Området ble kartlagt geologisk i målestokk 1:5.000, dessuten ble det foretatt overflate- prøvetakning på Kvitefjell, det mest aktuelle området for kvartsittbrudd. Resultatene av et diamantboringsprogram fra 1961 er inkorporert i rapporten.
De seismiske målingene har påvist to sjikt i overdekket. På toppen er et relativt tynt lag med tørre masser og lydhastighet 300 - 600 m/sek. Under dette laget er hastigheten 1 300 - 1 675 m/sek. Sjiktgrensen mellom de to lagene er sannsynligvis grunnvannspeilet. Dypet til fjell varierer mellom 15 og 52 m.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. I tillegg ble det samlet inn prøver fra alle bekker som renner inn til Selbusjøen. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Cu, Co, Mn, Fe, Cd, V og Ag.
De seismiske målingene på noen løsmasseterrasser og større avsetninger i Saltdal og Tysfjord kommuner har klarlagt en del lydhastigheter og lag- tykkelser i massene. Dypet til fjell har blitt målt. Forekomstens koordinater: 33 De enkelte objektene har følgende navn: Grunnfjodbotn, Rognan, Vensmoen, Litlalmenningen, Storalmenningen, Storjord.
Oppdraget er utført i forbindelse med kartlegging og vurdering av sand/grus- ressursene i Kolvereidområdet. For beregning av sand/grus-mektigheter i Storbjørkåsen ble det målt 2 seismiske profiler i kryss over åsen med samlet lengde 1 045m. En fjellkolle stikker opp midt under åsen og har en overdekning på 22 m. Nord og vest for fjellkollen øker løsmassemektigheten til henholdsvis 90 og 70 m. Sand/grus over grunnvannsnivå utgjør 30 -40 m av massene på nordsiden og 22- 30 m på vestsiden.
Rapportert resultat av fjellboringsprogram og anbefalt magasinanalyse i Reine - elv - og Skoli - områdene.
Etter henvendelse fra Kolvereid kommune har NGU foretatt kvartærgeologisk kartlegging innen kommunens soneplanområde og vurdert sandressursene ved Storbjørkåsen masseuttak. Undersøkelsene er finansiert gjennom Vestlandsprogrammet NGU. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, prøvetaking og seismisk profilering. Prøvestøping i betong er et oppdrag fra Statens Vegvesen Nord Trøndelag utført ved SINTEF og resultatet er vedlagt denne rapport.
Etter henvendelse fra Nordland fylke, Bergmesteren i Nordland og A/S Veidekke har NGU utført en detaljert kartlegging av løsmassene ved Austpollen innerst i Sigerfjorden. Hensikten med undersøkelsen var å vurdere forekomstens størrelse og kvalitet til veg- og betongformål. Undersøkelsene viser at den vestlige delen av avsetningen ved massetaket i drift inneholder mellom 600 - 700 000 m3 sand og grus. Materialet er godt egnet til betongformål og sanden er godt egnet til spennbetong-kvaliteter.
Aktive og overveiende uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1356 lokali- teter i Oppland, Hedmark og Østfold er analysert på V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb. Prøvetakings- og analysefeil er bestemt. Aritmetisk gjennomsnitt for de nu- meriske verdier for den relative prøvetakingsfeil er: V 20,8 %, Mn 25,0 %, Fe 13,5 %, Co 16,0 %, Ni 19,8 %, Cu 18,0 %, Zn 14,3 % og Pb 16,3 %.
4 boliger har vært forsynt fra en borebrønn i fjell. I perioden gir den for lite vann. Forurensningskilder i området kan forurense brønnen, selv om det ikke har skjedde til nå. Ny boreplass ble tatt ut.
Omhandler graving av brønner i forbindelse med kildeutslag.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over 440 km2 stort område nord for Karasjok i Finnmark. Antall profilkilometer fløyet er 2 200. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 m. Som navigasjonsgrunnlag ble vanlige topografiske kart i 1:50 000 serien benyttet etter oppfotografering til målestokk 1:20 000. 45 av de 71 profilene som ble fløyet har både digitale og analoge registrerte data, mens de rest- erende bare har analoge orginalopptak.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Anbefalinger for utbedring av gravet brønn, for vannforsyning til hytter og teltleir.
Det er forsøkt syv forskjellige ekstraksjonsmidler på grovfraksjonen av 3 utvalgte bekkesedimentprøver. Hydroksylaminhydroklorid ekstraherer mangan, men lite jern. Natriumditionitt og oksalsyre ekstraherer både jern og mangan. Resultatene viser at molybden, kobber og bly følger jernet. Også sink følger jernet, men ikke så markert. Oksalsyre gir god ekstraksjon og er gunstig for direkte måling ved atomabsorbsjon. Undersøkelsen fortsetter.

Pages