252 results
Det er tidligere utført undersøkelser i de to områder og de publikasjoner/rapporter i NGU's arkiv som er aktuelle er listet opp i nærværende rapport. De nye målingene foregikk på vanlig måte og på basis av stikningsnett brukt ved tidligere undersøkelser. Målingene viser at den kjente mineralisering ved Godejord har en utstrekning langs fallet på minst 130 - 150 meter. Ved Skiftesmyr har hovedmalmen en strøklengde på ca. 500 meter og en sannsynlig utstrekning mot dypet på 400 - 500 meter.
Etter oppdrag fra Nord-Norgesprosjektet utførte NGU en geokjemisk bekkesedi- mentundersøkelse i et ca. 160 km2 stort område ovenfor Reisadalen, på grensen mot Finnland. Prøvene ble analysert på Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsene.
Etter oppdrag fra Nord-Norgeprosjektet utførte NGU en geokjemisk bekkesedi- mentundersøkelse over en amfibolittsone i Kvænangen. Prøvene ble analysert på Fe, Mn, Cr, Cu, Ni, Pb og Zn. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geo- kjemiske resultatene av undersøkelsene.
Etter oppdrag fra Nord-Norgesprosjektet ble det på Alteneshalvøya utført malmgeologiske undersøkelser og geokjemisk prøvetaking av bekkesedimenter og bergarter. Prøvene ble analysert på Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten beskriver gjennomføring og resultater av undersøkelsene.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
NGU utførte en generell kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med Tromsø byplan. Skulle kartlegge jordartene innen et begrenset område. Skulle vurdere mulig forekomster for filler for fyllingsdamm. - Befaring, kartlegging, prøvetaking og sondering ble utført. - Reguleringsområde Kalvøysletta - Storelva viser strandmateriale og morene. Av løsmasseressursen på Kalvøya er det langs israndavsetnigene en kan finne større sand og grusforekomster.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Som meddelt i brev av 5/3-1974 til Regionplanrådet for Valdres, påtok NGU seg å foreta en befaring av kalk-glimmerskifer ved Jevne sommeren 1974. Den undersøkte forekomst av kalk-glimmerskifer ved Jevne i Vang kommune, er tilsynelatende av liten dimensjon, og vil neppe ha råstoff nok for noen industriell virksomhet. Materialet er kleberlignende og lett å knuse, men det nedmalte produkt er for sterkt gråfarget til normalt bruk som fyllstoff.
Bakgrunnen for dette undersøkelsesprogrammet er den vanskelige sysselsett- ingssituasjonen i dette området, hvor det tidligere var betydelig aktivitet i forbindelse med drift på kvarts- og feltspatførende pegmatitter. Den utførte kjerneboring i 1975 viste at det i eller i tilknytning til de gamle brudd kan finnes meget store kvarts/(feltspat)-reserver. I tilknytning til Nedre Øyvoll-forekomsten ble det påvist et antatt minimum på 260 000 tonn kvarts.
Rapporten fremlegger en nyberegning for Østmalmen i Bruvannsfeltet etter resultatene av diamantboringene foretatt i 1975 utelukkende på denne delen av forekomsten. Beregningen benytter 40 av 62 hull boret i østfeltet 1971-75 samt ett hull fra 1960, og det antas at omtrent hele østmalmen er nå avgrenset av boringene. Bergningen viser 19,6 mill. tonn med gjennomsnittlig 0,33% sulfidnikkel etter en cut off på vanligvis 0,15% Ni, en økning på 2,3 mill.
En gårdbruker som henter vann fra en ile klaget over at den ble tom når naboen vannet jordene med vann fra borebrønn i fjell ca. 400 m. unna. Det blir gitt en vurdering av årsakssammenhengen.
Rapporten omhandler et geofysisk måleoppdrag fra helikopter over Cierte i Nordreisa og Kautokeino kommuner, Troms- og Finnmark fylker. Området dekker ca. 100 km2 og det ble fløyet ca. 550 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 200 meter. Som kart- og navigasjonsgrunnlag ble en fotomosaikk i målestokk 1:16 000 benyttet. Resultatene ble presentert som håndtrukne konturkart i samme målestokk.
Antall profilkilometer 8200. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot o. terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1974. Prosjektleder H. Håbrekke.
Undersøkelsene som NGU har utført i kommunen siden 1969 har vært en del av NGU's Nord-Norge prosjekts geologiske ressursinventeringsprogram. Det er blitt lagt størst vekt på undersøkelsen av bygningsstein, mineralske råstoffer og løsmasser (stein, sand og grus) da malmprospekteringen stort sett ble utført av bergverkselskapene. Et kvartærgeologisk oversiktskart Nordreisa 1:250 000 fører med.
En brønn skutt ned i fjell ble ødelagt ( tørrlagt ) etter at en kloakk- grøft ble skutt ut i veikanten. Det er sannsynlig at sprengningene i kloakk- grøften har drenert brønnen.
Anvisning av borested for vannforsyning og hagevanning, Drøbak.
Utskriving av adresselapper på UNIVAC (RUNIT).
Borplass ble anvist, men det ble presisert at boringen er risikobetont. (Grønnskifer).
Statusrapport databånd flymagetiske målinger 1973 over Vøringplatået.
Forundersøkelser med sikte på uttak av ca. 500 l/min. til kjølevann i industriproduksjon. Grunne avsetninger og gravet brønn er anbefalt.
Vannforsyning bolighus, Rauland. Boring i steiltstående kvartsitt.
To alternativer ble tatt ut for plassering av et eventuelt borhull.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for hagevanning.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en eller to eneboliger. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisninger av boresteder for vannforsyning til boliger og hytte.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov Forsand ca. 250 l/min. og Helle ca. 150 l/min. Utprøvet 2 pkt. ved eksist. vannkilde (brønn i grustak) for Forsand, god kapasitet på akviferen, saltvannsfare. Pkt. i Åsendalen viste ugunstige forhold. Ekst. brønn anbef. forsterket med vann fra prøvespissen & høydebasseng. I Helle boret to punkter, ugunstig pga. stein. Anbef. nye undersøkelser, men i betraktning av lite behov foreslås gravet brønn eller horisontal rørbrønn m/ masseskifte.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte, Hurum.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis.
Vannforsyning bolig, Leirvåg.
Vannforsyning boliger, Hagavik.
Vannforsyning boligfelt, Bjørøya.
Stavanger Staals undersøkelse av Bruvannsfeltet 1971-75 omfattet diamant- boring av 91 hull, tilsammen 24.743 m. Rapporten fremlegger en geologisk beskrivelse av kjernen fra disse boringer samt en nybeskrivelse av fra tre hull boret i 1960.
Anvisning av borested for vannforsyning til skip i opplag.
Rapporten omhandler geofysiske målinger fra helikopter over et ca. 250 km2 stort område ved Masi i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Det ble utført magnetiske og elektromagnetiske målinger og målehøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 200 meter. Resultatene er fremstilt som kotekart i målestokk 1:20 000. Som navigasjonsgrunnlag og kartgrunnlag ble fotomosaikk i målestokk 1:20 000 benyttet.
Det var ønsket vann til en enebolig. Det ble frarådet å bore her, pga. forurensningsfare. Bergarten i området er sliregneis.

Pages