58 results
Under malmletingen i Reisadalen i 1958 ble det samlet inn bekkesedimenter over et større område, og det ble påvist anomalier på bly, kobber, nikkel og kobolt. Foreliggende rapport omtaler befaringen av følgende anomalier: 1. Blyanomali ved Hålgajåkka. 2. Kobberanomali ved Råggejåkka. 3. Nikkel-koboltanomali ved Raisduoddar-Haldi. Ved befaringen ble det ikke funnet mineralisering som kan antas å ha økonomisk interesse.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 180 anmeldinger av i alt 427 punkter.
Befaringen ble utført for Norsk Feltspatkompani, Evje. Forekomsten ble tidligere drevet i mange små brudd, men danner idag et stort sammenhengende brudd. Fra sydvest mot nordøst har en idag først ca. 60-70 m dagbrudd, deretter tilsvarende lengde gruve, og til slutt lengst nordøst et mindre dagbrudd. Gangens totale synlige lengde er ca. 200 m. Den stryker N 240g/40g. Forekomsten er idag den som i Iveland har størst produksjon av feltspat. Feltspat og kvarts er godt skilt.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for A/S Valdres skiferbrudd. Selskapet ønsket en redegjørelse for reservene av drivverdig skifer innen sitt område. Skiferen er en fyllittskifer. I det nordvestlige området av forekomsten, der hoveddriften har pågått, vil det på grunn av nedkroting av forekomsten og manglende gruvekart være vanske- lig å komme igang med rasjonell drift.
Rapporten omhandler resultatene fra ingeniørgeologiske undersøkelser i området ved kraftstasjonen til Tokke 6 (Rukkeåi, Lio). Rapporten inneholder også geologisk beskrivelse fra 3 diamantborhull som er boret i kraftstasjonsområdet.
Det er målt i området flere ganger tidligere, og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle:nr.185, 208, 228 og 276E. Bidjovagge-antiklinalens forløp syd for B- forekomsten synes forholdsvis sikkert kartlagt ved de tidligere målingene. Både i øst- og vestsjenkelen ble det påvist gruntliggende og sterkt ledende soner. Nord for B-forekomsten er forholdene mer usikre idet indika- sjonene på flankene forsvinner.
Rapporten består antakelig av 40 bind, med 299 plansjer og 13 profilkurver.
Undersøkelsene foregikk samtidig med at det ble utført geofysiske målinger i feltet. (NGU Rapport nr. 571 A.) Den geologiske kartlegging kunne derfor foregå i samme stikningsnett som målingene.
Rapporten inneholder en geologisk beskrivelse av kabeltunnelen ved Glomfjord Kraftanlegg og en vurdering av forholdene ved en planlagt vegtunnel som skal gå i de samme områdene og delvis krysse kabeltunnelen.
Grunnundersøkelse i forbindelse med grunnvannsforsyning til bedriften . Ikke positivt resultat.
Rapporten inneholder geologiske beskrivelser fra en rekke mindre områder som er befart i tilknytning til reguleringsplanene for Osa - Sima - og Veigvassdragene på Hardangervidda. Det ble delvis benyttet helikopter ved befaringene. Rapporten inneholder og beskrivelse av borkjerner fra en del diamantborhull fra Halnefjord ved Sleipa og Tverrhogget og fra damområdet ved Sysenvatn.
Undersøkelser, boringer og anlegg av grusbrønner i forbindelse med vann- forsyning fra løsavsetningene ut mot Mjøsa.
Formålet med boringene var å undersøke fjellkvaliteten i de områder hvor det var planlagt dam og tunnel for Mardøla Kraftanlegg. Det ble boret 14 hull med samlet lengde 740,10 meter. Se ellers NGU Rapport Nr. 508: Geologiske undersøkelser og diamantboringer ved Mardøla Kraftanlegg.
Formålet med boringene var å undersøke en kobberforekomst. Det ble boret 6 hull med samlet lengde 456,10 meter.
- Det ble foretatt en rekognoseringstur i grunnfjellet på sydvestsiden av Mjøsa i 1964. Nærmere undersøkelser ble foretatt i 1965. - Det ble tatt prøver for fallprøve. - Dette området kan ligge vel til rette for pukkverk.
Målt areal: 2749 km2. Profilavstand: 500 meter. Samlet profillengde: 5498 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble utført elektromagnetiske og radiometriske målinger samtidig med de magnetiske. Målingene ble utført 1964. Prosjektleder H. Håbrekke.
Etter oppdrag fra Elektrokemisk A/S Skorovass gruber ble det foretatt en befaring av en bly/sink/kobber forekomst i Roktdalen, Ogndal. Kjemisk analyse av bekkevann og bekkesedimenter viste høye verdier nedenfor den mineraliserte svakhetssonen, men resultatene kan delvis skyldes forurensning fra kjent skjerp.
Rapporten omfatter 8 bind med 5 sider tekst og 82 bilag.
De aktuelle magnetiske flyanomalier fremgår av GM Rapport nr. 338. Bakkemålingene ble i størst mulig utstrekning utført langs linjer som faller sammen med flyprofilene. Geologiske undersøkelser ble utført på de steder hvor det ble observert magnetiske anomalier også ved bakkemålingene. Anomaliene ved Kyrksæterøra og Snillfjord skyldes basiske bergarter som forekommer som meget små linser eller klumper. Anomaliene ved Lensvik er forårsaket av magnetittholdig granittisk gneis.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 425 anmeldinger av i alt 1730 punkter.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.
Magnetiske målinger ble utført fra fly langs 8 profiler fra kysten og ca. 300 km ut over kontinentalsokkelen. Det ble benyttet et flux-gatemagnetometer som målte totalfeltet med en nøyaktighet på 1 gamma. Noen av profilene ble forlenget inn over land med en flyhøyde på 500 meter mens det ble målt med en flyhøyde på 150 meter over havet. Det kommer klart fram en meget tydelig forskjell mellom land og havområder i det over havet bare er svake og brede anomalier.
Det ble samlet inn bekkesedimenter fra et ca. 50 km2 område. Prøvene ble analysert kolorimetrisk på syreløselig Cu, Ni og Zn og på lettløselig Cu (Holman test). Resultatene indikerer at metallinnholdet øker med økende høyde over havet. Det er tydelige Cu anomalier, men dårlig korrelasjon mellom syre- løselig og lettløselig Cu indikerer usikre verdier, særlig på syreløselig del.
Undersøkelsen er en oppfølging av arbeider utført somrene 1962 og 1963. I rapporten er beskrevet hva som er gjort av drift i dagbruddet, gruva og tintheia. Etter arbeidet i 1964 blir det foreslått følgende videre under- søkelser: Det foreslås at Norsk Feltspatkompani får utført diamantboringer på fore- komsten. Ved å foreta en orienterende boring her på ca. 100 m, fordelt på 5 hull, skulle en få et begrep om pegmatittens opptreden under tintoverflaten.
Rapporten er delt i 3 bind: Bind IB Bilag, Bind II plansjer nr. 01-12, Bind III Plansjer nr. 13-36 samt liste over bilag nr. 37-80 som ikke er vedlagt rapporten, men som finnes i NGU's arkiv. Rapporten er meget omfattende hva bilag angår, men synes i ettertid ikke å være noen sluttrapport over alle de arbeidene som ble utført under oppdrag 555.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser langs tunneltraseene 1. Borgåi - Tunhovdfjorden, 2. Smådøla - Tunhovdfjorden, 3. Økta - Borgåi.
Rapporten omhandler geologisk beskrivelse av bergartene langs tunneltraseen fra Hyljehyl - Venemo samt en fotogeologisk tolkning og tektonisk vurdering av samme område.
Rapporten er på engelsk og har følgende innholdsfortegnelse: - Introduction. - Summary of the geology. - Observations. - The geophysical anomalies. - Conclusions. - Bilag: 1. Diagram of 206 joint - directions between coord. 9200 - 9400X / 10 000 - 10 550Y. 2. Structural map of a part of Ulveryggen, M: 1:1 000. 3. Provisional map of the position of the most inportant E.M. anomalies and their relation to the geology in the coordinate area 9000 - 9450X / 9450 - 9550Y, M: 1:1 000. 4.
Rapporten inneholder resultatene fra: I. Geologiske iaktagelser fra en helikopterbefaring i det planlagte utbyggingsområdet. II. Geologiske detaljundersøkelser ved 1. Nedre Sandgrovatn, 2. Mardalsvatn, 3. Kraftstasjonsområdet, 4. Broai - Sandgrovatn, 5. Mardalsvatn - Grøttevatn - Fleskevatn, 6. Rangålidsvatn - Grøttevatn. III. Diamantboring ved Sandgrovatn.
Formålet med forsøket var å få prøvet NGU's instrumentutrustningg for slike målinger samt å skaffe seg mer erfaring med metoden. Forekomsten i Lergrubebakken er tidligere kartlagt ved Turam bakkemålinger (Rapportene nr. 293 og 335) og det er dessuten boret 9 vertikale hull. Det ble foretatt målinger i 4 av hullene - nr. 18, 19, 20 og 22 - som er henholdsvis 76, 76, 160, 220 meter dype. Målingene ble utført ved 500 per.
Undersøkelsen var et ledd i arbeidet med å følge opp driften av Lid kvarts- feltspatforekomst. Bruddet, som er nytt, er anlagt i et grovkrystallinsk område i tintheia. Bruddet er drevet inn som en skjæring ca. 3.5 m bred i retning N 320g. Skjæringen består vesentlig av glimmerholdig tint. Kun de siste 5 m av bruddet viser god, rød feltspat. Det foreslås at man er mer forsiktig med hvor man legger skrotet. Idag legges dette like utenfor skjæringen på selve tintflaten.
Befaringen ble foretatt etter anmodning fra kjøpmann Arne Hilling, Innhavet. Kommunikasjonsmessig ligger forekomsten gunstig til, nær veg og like ved sjøen. Bergartene i området er omvandlete sedimentbergarter tilhørende den nordland- ske glimmerskifer-marmorgruppe og granittiske bergarter. Dolomitt: Man kan dele forekomsten inn i tre delforekomster. Det ble lagt ett prøveprofil på tvers av forekomst I, og to prøveprofiler over forekomst III.
Eiterdalen tilhører de kjente felter som fører nikkelholdig magnetkis knyttet til Råna norittmassiv. Forekomsten ligger høyt oppe i en bratt fjellside. Malmen opptrer nær norittens grense mot underliggende skifer. Det var stilt som oppgave å foreta geofysiske målinger - fortrinnsvis elektro- magnetiske målinger (Turam) - over og omkring forekomsten. Malmens spesifikke ledningsevne er god og skulle således gi gunstige undersøkelsesbetingelser.
Befaringen ble utført for Norsk feltspatkompani, Evje. Forekomsten er drevet tidligere på kvarts. Under befaringen sommeren 1963 virket forekomsten svært lovende hva kvarts angikk. Feltspatmengden derimot virker svært beskjeden. Feltspaten er imidlertid usedvanlig ren, og nesten alt som produseres selges som dentalspat. Det vil være fornuftig å røske myrområdet mot vest, da en her ikke kan se kvartsgrensen. Kvartsen stuper her ned i myra.
Rapporten har 5 tekstsider og 40 bilag fordelt på 4 bind.
De to rapportene omhandler utbygging av grunnvannsforsyning til Kvam fra løsavsetningene ved Lågen.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Formålet med boringene var å undersøke en talkforekomst. Det ble boret tilsammen 241,60 meter fordelt på 7 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 546.
Bjørkåsen svovelkisforekomst er utdrevet. Driften ble innstilt i 1964. Det var klart på forhånd at forholdene i feltet ikke ligger særlig godt tilrette for anvendelse av geofysiske undersøkelsesmetoder. Den viktigste årsaken til vansklighetene er at malmen følges av grafittbånd som har høyere ledningsevne enn selve malmen. Svovelkismalmen er kvartsrik, og dens ledningsevne er følgelig relativt lav.
Undersøkelsen ble pågynt i 1962 og har følgende problemstilling: 1. Hvor store er "bakgrunnsverdiene" for elementene - særlig malmelementene - i norske myrer, og fins det noen bestemte variasjoner i dem? 2. Hvordan er fordelingen av malmelementet i myrer ved enkelte kjente malm- forekomster? Hovedvekten er lagt på bestemmelse av "bakgrunnsverdier" i ombrogene myrer, men variasjoner i myrområdet ved den gamle koppergruva Åmdal i Telemark er også undersøkt.

Pages