Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

53 results
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 2004 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus, og produsert 5.6 mill. tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus er Hurum, Ringerike og Skien. Samlet utgjorde uttakket i de tre kommunene over halvparten av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Størst produksjon av pukk til byggeformål foregikk i Øvre Eiker, Kragerø og Larvik med 600 000-650 000 tonn.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport nr 1104) og videreført i 1972 (rapp nr. 1157) og i 1973 (rapport nr. 1248). På grunnlag av sammenhengen i opptreden mellom det radioaktive thorium og opptreden av niob og sjeldne jordarer, er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport omhandler de radioaktive anomalier Holjum og Lerungen i Brunlanes kommune, Skisjøen, Siljan, Sæteråsen, Hedrum og Herkelås i Tjøme kommune.
Langs veinettet på kartblad Kongsberg og tilgrensede områder på nabokartblad, er det funnet 293 radioaktive anomalier; 1 meget sterk, 12 sterke, 83 middels og 197 svake anomalier. Av dette antall ligger 48 anomalier i alunskifre, og 11 av disse er sterke anomalier. I alunskifre ble det over en mektighet på noen dm målt 600-1225 i/s. Det sterkeste anomali som ble funnet er en thoriumanomali i ekeritt. Den er noen m2 stor og ligger øst for Senninggrøntjern på kartblad Drammen.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser langs foreslått trasé "Alternativ 3" for ny E18 mellom Larvik og Langangen. Tilgrensende områder ble kartlagt for å vurdere om veitraséen berører potensielt drivverdige forekomster av larvikitt. larvikitten har et relativt homogent utseende innenfor det undersøkte området, med lys grå egenfarge og fargespill i nyanser av lyseblått og sølv/bronse. Fargespillet er av moderat til svak intensitet.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Det er gjort feltundersøkelser med radiometriske og magnetiske målinger og prøvetaking av de viktigste helikopteranomaliene (Håbrekke 1982). Analyseresultater av bergartsprøver fra oppfølgingen av radiometriske anomalier viser at konsentrasjonene av thorium og uran alene er for lave til å ha økonomisk interesse. Resultatene viser at en kan ha høye konsentrasjoner av sjeldne jordarter uten at strålingen er anomal.
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Joints and fractures were weathered during a sub-tropical climate regime and thus may contain smectite and kaolinite. The presence of such minerals prohibits groundwater flow in fracture and fault zones. The clay-bearing zones may cause mechanical problems during both tunnel construction and later operation. Due to the chemical alteration of magnetic minerals during weathering, weak zones are characterized by negative magnetic anomalies.
Rapporten summerer opp mål og produkter av berggrunnskatlegging prosjektet i Kongsberg-Modum-Hønefoss området, som ble utført på NGU mellom 2010 og 2018.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område vest fro Tønsberg i Vestfold fylke. Området innbefatter flere kommuner i Vestfold og Telemark fylker og benevnes Holmestrand i denne rapporten. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radio- metriske målinger over et ca. 300 km2 stort område. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter, og det ble tilsammen fløyet ca. 1 500 profilkilometer.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Rapporten gir en evaluering av ressurspotensialet for industrimineraler og metaller i Buskerud, Telemark og Vestfold. Til sammen er 45 industrimineraler og 46 metaller og halvmetaller evaluert, sammen med utvalgte provinser som kjennetegnes ved stor tetthet av visse typer forekomster.
I samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble det i 2000 utført en rekke prosjekter innen byggeråstoffer, hovedsaklig rettet mot natur- stein. Prosjektene har omfattet prøvetaking, kartlegging og vurdering av økonomisk kvalitet.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Som et ledd i NGUs arbeid med å forbedre forundersøkelsene ved tunnelarbeider er det foretatt geofyslske målinger ved tre tunnelanlegg, hvor det har vært visse problemer knyttet til selve drivingen eller ved uhell i ettertid. De valgte tunnelene er Hanekleivtunnelen ved Sande i Vestfold, Ravneheitunnelen ved Farsund på Lista og Vadfosstunnelen ved Kragerø.
Forekomster av naturstein i Buskerud, Telemark og Vestfold er undersøkt og vurdert i forhold til forekomstenes viktighet i lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng på oppdrag av regiongeologen. Larvikittforekomstene er de viktigste i regionen, og de eneste av internasjonal viktighet. Noen larvikittyper har reserver for hundrevis av år, mens andre kan gå tom i løpet av et par tiår.
Langs planlagt jernbanetrase fra Farriseidet (Larvik) til Porsgrunn stasjon finnes det følgende bergarter: . Larvikitt mellom Larvik og Eidanger. Larvikitten er en forholdsvis uensartet og vanligvis grovkornet bergart med god mineralorientering (kløv) som er parallell med den interne strukturen i larvikitten. . Silursk kalk og knollekalk og Ringerikesandstein (silur-devon) mellom Eidanger og Porsgrunn stasjon.
Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Undersøkelse av potensielle forekomster av zirkon, high-tech-metaller og feltspat-kvarts i bergarter som opptrer på Fitzöe skogers grunn. Fortrolig til 31.03.07.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. NGUs kart- legging foregikk i årene 1981-1987.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Larvikittforekomster mellom Farrisvann og Langangen ble kartlagt for å vurdere hvilke konsekvenser tunneltrase gjennom området vil ha for fremtidig bruddrift i larvikitt.
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
Prospekteringen er fortsettelse av det arbeid som ble påbegynt i 1971 (Rapport nr. 1104). Ved flymålinger ble det i 1961 funnet ca. 90 radioaktive anomalier i det syd- lige Oslofelt. Ved bilmålinger ble det i 1971-1972 registrert ytterligere 10 anomalier. Av disse var det 13 anomalier (urananomalier) i alunskifre. De øvrige thoriumdominerte anomalier i permiske eruptiver. Disse anomalier er interresante på grunn av sitt innhold av niob og sjeldne jordarter.

Pages