Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

313 results
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
I forbindelse med pukkundersøkelser som ble foretatt i 1988 i de sørlige deler av Buskerud fylke ble fem prøver tatt innenfor Hurumlandet. Resultatene er sammenstilt med andre analyser av tilsvarende bergart fra eksisterende pukkverk. Den finkornete Drammensgranitten faller inn under klasse 2 etter fallprøven, mens den grovkornete kommer inn under klasse 4. Det er ikke påvist noen forskjell i abrasjonsverdien for de to Drammensgranitt-variantene.
Vannforsyning til enebolig ønskes. En boring (126 m, skrå N 70/76 g) i rombeporfyr tørr (40l/t) - antagelig grunnet topografiske forhold med stor overhøyde til Tyrifjorden. Ny borplass N for huset - på naboeiendommen utføres som skråboring rett N/60 grader fall til 100-130 m's dyp - inn i markert sprekkesone.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Eggedal, med tanke på å forsyne Eggedal sentrum med grunnvann fra rørbrønn plassert i løsavsetningene ved Eggedøla.
Uttak av boreplasser i kambro - silur - bergarter ( mest skifer ) for vann- forsyning til planlagt boligfelt med 23 hus. Endel intrusivganger kan gi de beste mulighetene for vannforsyning.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Bergarten i området er kvartsrik gneis tildels kvartsitt. Boreplass ble tatt ut.
Omhandler tilleggsundersøkelser for vannavløp i løsavsetningene på Øymoen, Nes i Ådal.
Rapporten gir en geologisk oversikt over Eikerfeltet inkludert kisforekomstene Humlebekk, Haugset, Åsgruva og Bergsgruva. Eikerfeltet er en del av det østlige Kongsbergfeltet og består av relativt høymetamorfe prekambriske gneiser i forskjellige varianter, amfibolitter og metagabbroer. Skjærsonen har hatt vesentlig innvirkning på Bergsgruva - forekomsten, som er den viktigste av forekomstene. Hvorvidt denne forekomsten opprinnelig har vært stratabundet synes uklart.
I et samarbeid med Hol kommune er det utført georadarmålinger ved 5 lokali- teter i kommunen. Hensikten var dels å kartlegge mektighet av aquifer (Smestad) og dels dyp til fjell. Ved Smestad indikeres reduksjon i aquiferens mektighet når en beveger seg bort fra Holsfjorden. Ved lokalitetene Slåtta- gutu, Tuftelia og Øvre Hol indikeres variasjoner i løsmassens mektighet, men på grunn av uheldig frekvens på antenne og ugunstig geologi er tolkningene usikre og må etterprøves med sonderboringer.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Det er foretatt en oversiktsbefaring for å vurdere mulighetene for grunn- vannsforsyning til 3 planlagte boligfelt - hver på ca. 50 eneboliger - i Kongsberg kommune. Muligheter for avløpsinfiltrasjon er også vurdert. En må regne med fjellboring for grunnvannsforsyning, mens løsmassene har vert velegnet til avløpsinfiltrasjon.
Omhandler grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løs- avsetningene langs Numedalslågen på Veggli.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt driftsbygning for fiskeoppdrett. Det ble tatt ut 2 alternative boreplasser.
Det er foretatt forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industritomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Hovedrapporten fra kartleggingen redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer de viktigste resultatene. Utbyttet av ulike informasjonskilder og registreringsmetoder blir drøftet.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Uttak av borplass i vulkanske bergarter ( breksje, rombeporfyr m.m. ) for grunnvannsforsyning til enebolig og vanning av frukthave.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Et område i Rollag i Numedal skulle undersøkes med sikte på å bestemme mektigheten av nyttbar sand og grus. Det ble gjort seismiske refraksjons- målinger langs 5 profiler med en samlet lengde av ca. 2 km. Maksimaldypene til fjell ble bestemt til ca. 40 m.
Det var tidligere boret en brønn til ca. 90 m, helt uten vann. Bergarten er massiv kvartsitt. Det ble frarådet å bore flere brønner, prøv heller å grave en brønn.
Vurderinger av en fastlagt tunneltrase for overføring av vann i åpen tunnel. Mulige grunnvannsinnslag og forurensningsfare ble vurdert.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med sprenge/gravearbeider ved gjennomføring av reguleringsplan, Sollihøgda.
Ut mot Begnaelva i randtrinnet Hval på Hallingby er det nedsatt to rørbrønner som er prøvepumpet gjennom en lengre periode, uttak ca. 120m3/t. Vannanalysene er gode, og forekomsten anbefales utbygd som framtidig vannforsyning til Hallingby.
Anvisning av borested i fjell for vannforsyning til vannverk for Kana.
Anvisning av borested for vannforsyning til Enger vannverk. Videre an- befalinger om utbedring av naturlig kilde.
Vurdering av kilder til vannforsyning for planteskole. To rapporter: 11.06 1976 og 27.07 1976
Forekomsten har et topplag med sand og grus over tildels ensgradert fin sand. De grove lagene er mektigst i den nordre delen av forekomsten, og dette området egner seg best for masseuttak. Mot sør er massene for finkornige for utnyttelse til tekniske formål. Det samme området er også det best egnede for grunnvannsforsyning. Det er under prøvepumping pumpet 12000 liter i timen fra et borhull. Mektigheten på de vannførende lag er begrensede, og gravde brønner er derfor det mest aktuelle.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Brønnboring ble frarådet. Bergart gneisgranitt.
Forekomstnavn og koord.: Brastad 722285 og 720286 To alternative boreplasser i Drammensgranitt er tatt ut med tanke på jordbruksvanning.

Pages