23 results
Frie emneord: zink. Sammendrag på norsk: Suprakrustalene i Rombakvinduet består av en kompleks serie med vulkanske bergarter, pelittiske sedimenter, gråvakker, med mindre innslag av karbonater og kvartsitter. De intruderes av mafiske ganger, mafiske-intermediære plutoner og granitoide batolitter (1700-1800 mill. år). Området har gjennomgått nedre amfibolittfacies metamorfose etterfulgt av retrogradering til grønnskiferfacies langs et N-S-gående lineament.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
En befaring/kartlegging av kleberstenspotensialet i Skjerstad kommune viser flere sonerte peridotittkopper med stedvis klebermineralisering. Overdekningsgraden er ganske betydelig. Det foreslås derfor at utvalgte områder må detaljkartlegges og at forekomsten ved Stolpelia oppbores.
Et nytt instrument for fluorescensmålinger (Scintrex LGII) er utprøvd på tilgjengelige stuffer og i felt. Hensikten var å vurdere om instrumentet skulle kjøpes inn av NGU. Utprøvingen påviser svakheter ved instrumentet, og det anbefales ikke kjøpt inn. Forekomster/koordinater: Annlifjell 4220 71949 Brattås 3848 72588 Sørskardvatnet 5116 74770 Misvær 5961 74532
Undersøkelsen som omfattes av denne rapport hadde som oppgave å se om en med ett nytt energiseringsanlegg kunne fastlegge Sølvbergsonens vestlige begrensning. Årets undersøkelse er den tredje i rekken med turammålinger for kartlegging av Sølvbergsonen i Mofjellet, og etter årets undersøkelse må Sølvbergsonens utstrekning mot vest sies å være endelig fastlagt. Sølvbergsonen er da kartlagt til å være en platelignende sone med en strøk- lengde på 300-400 m.
Det er utført 5 hammerseismikk-sonderinger og 6 vertikale elektriske sonderinger på løsmasser nord og øst for Reipå. Målingene nord for Reipå (UTM 4395 74240) indikerer intressante mektigheter vannmettet sand og videre undersøkelser anbefales. Området øst for Reipå (UTM 4410 74222) synes mindre interessant.
Oppboring av Stolpelia klebersteinsforekomst har påvist en tonnasje i størrelsesorden 37.000 tonn kleber med tildels betydelig bedre kvalitet enn det som tidligere er tatt ut. (Rapporten feilmerket 86.299)
Grusregisteret i Ofotenområdet er etablert. Hensikten med registeret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Narvik (89 mill. m3) og Tysfjord (58 mill. m3) har desidert mest sand og grus. Hamarøy og Steigen er relativt bra forsynt, mens resten av kommunene stort sett er fattige på sand og grus. Løsmassene i området domineres av svake bergarter.
Vannforsyning til tettsteder i Grane kommune. Grunnvannsalternativer.
Rombakvinduet inneholder en kompleks suprakrustalserie med ultramafiske (komatiittiske), mafiske, intermediære og felsiske vulkanske bergarter, pelittiske sedimenter, gråvakker, samt mindre mengder kalker og kvartsitter. Suprakrustalene intruderes av granittoide (1700-1800 mill. år) og gabbroide bergarter. Metamorfosegraden er gjennomgående nedre amfibolittfacies, med retrogradering til grønnskifer-facies i tilknytning til skjærsoner som har virket som kanaler for H20-Co2-holdige løsninger.
Plotteversjon 2010
En betydelig likhet i krystallisasjonsrekkefølge og mineralkjemi mellom Råna-intrusjonen og Bushveld-intrusjonen (Sør-Afrika), som er verdens viktigste platina-kilde, ledet til den tanke at det kunne være en mulighet for en Marensky Reef type platinaforekomst i Tverrfjellet-delen av Råna- intrusjonen.
Grusregisteret er utført i Værøy i forbindelse med kartleggingen av løsmasseforekomstene på øya som egner seg til vei- og betongformål. Innenfor kommunen er det registrert 4.8 mill. m3 sand, grus og stein. Forekomst nr. 7 "Grustaket" på nordøstsiden av øya er anslått å inneholde 3.4 mill. m3 med løsmasser av alle kornstørrelser. Det er utført sprøhets-, flisighets- og kornfordelingsanalyser på de viktigste forekomstene.
Med bakgrunn i gjennomgang av geol. kart og rapporter er mulighetene for uttak av grunnvann innen 6 utvalgte områder i Meløy kommune vurdert. Det konkluderes med at grunnvannsuttak fra fjellbrønner synes å være mulig i alle de 6 områdene. Område 1. Reipå, er den eneste lokalitet hvor en positivt antar at uttak av grunnvann fra løsmasser kan være mulig. Nærmere vurdering av grunnvannsmulighetene krever undersøkelser i felt.
Magnetisk totalfelt, tyngde og in situ susceptibilitet er målt rundt en Y-Ce-La-førende magnetittforekomst ved Storjord i Tysfjord. Videre er det målt egenvekt, susceptibilitet og remanens på prøver fra feltet. Korrelasjoner mellom kjemiske analyser og susceptibilitet/ egenvekt indikerer at anrikningen av de interessante elementene er sterkt knyttet til magnetittforekomsten. Magnetiske målinger i felt har ikke kunnet påvise nye større dagnære forekomster av samme type.
Sammendrag på norsk: Rombakvinduet har gjennomgått epidot-amfibolitt/amfibolitt-facies metamorfose (P > 6kb, T 575-600 grader), som er tilsvarende den metamorfosen som det overliggende kaledonske dekkekomplekset har gjennomgått. En senere grønnskiferfacies retrogradering, muligens også ved moderat til høyt trykk, har påvirket vinduet i varierende grad. De fleste steder opptrer ingen eller bare ubetydelig regrograd reekvilibrering av mineralene.
I Mjønesfjellet er det utført detaljkartlegging i målestokk 1:2000, hvor inntil 15 meter mektige rustsoner med Pb-Zn-Cu-mineraliseringer er nøyaktig inntegnet; rustsonene er ikke av økonomisk interesse. Kartleggingen i Mjønesfjellet har avslørt at det er snakk om en deformasjon med fire foldefaser, mens kartleggingen i Kistrandfjellet har påvist en mineraliseringstype som kan være en fossil "placer".
Grusregisteret i Vågan og Vestvågøy er etablert. Hensikten med registeret er å gi en oversikt over tilgjengelige sand- og grusressurser i området. Materialets egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. I Vågan kommune er 7 forekomster med sortert sand og grus registrert med et volum på 615 000 kbm. Det er registrert 1 pukkverk i drift ved Svolvær. I Vestvågøy kommune er det registrert 43 forekomster; hvorav 8 av disse er volumberegnet med et samlet volum på 3.571 mill.kbm.
Senere kartlegging i den sydøstlige del av Bindalsmassivet har vist at tonalitten og den finkornete granodioritten er syntektoniske intrusjoner. Ganger av finkornet granodioritt har gitt isokronaldere på 503 +-23 Ma for tonalitten og 526 +- 10 Ma for granodioritten, forklart som instrusjonsalderen. Av de to aldrene ansees granodiorittens for å være den mest pålitelige. Begge bergartene viser lave initial 87Sr/86Sr forhold, hvilket tyder på en mantelopprinnelse med meget lite skorpeinnblanding.