201 results
Det ble gjort gravimetri for å kunne beregne størrelsen på en pegmatittkropp som var omgitt av amfibolitt og glimmerskifer. Det ble målt tre profiler over kroppen. Ved hjelp av de målte anomalikurvene og modellberegninger har en funnet at pegmatittkroppen har et dyp (tykkelse) på ca. 300 m.
Kartene dekker også deler av kommunene Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø, Skjerstad og Fauske. Den geologiske oppbygningen i området Bjøllådalen - Stormdalen - Flatådalen er beskrevet. Dekkebergartene over det prekambriske grunnfjellet i Saltfjell- massivet er beskrevet og profiler som viser oppbygningen er laget. Det er også forsøkt å trekke sammenligninger og korrelasjoner med områdene omkring.
BYGSTAD: Vurdering av grunnvannsmuligheter fra fjell ble vurdert. Det ble tatt ut 7 steder for plassering av eventuelle borhull. ERDAL: 2 alternativer ble tatt ut for plassering av borhull. KLAKEGG: Mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmassene basert på infiltrasjon fra Stardalselva ble vurdert. SUNDE: Planlagt boligfelt for 120 boliger. Dypbrønnsboring i fjell ble realistisk. Mulighetene for uttak av vann fra løsmassene basert på infiltrasjon fra Bergavatnet ble vurdert.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.
Befaringsrapport september. Tidligere uttatte boresteder mått flyttes p.g.a. eiendomsgrenser. Bergart er rombeporfyr. Boreplasser ble tatt ut.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 300 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 200 l/min. Freslått gravet brønn m/ masseskifte / filterduk pga. enskornete, finkornete avsetninger og liten mektighet.
Boring i forbindelse med vannforsyning til tresliperiet. Små muligheter i løsavsetningene, vesentlig leire.
Vurdering av skade på vannforsyning som følge av Storsjøreguleringen. 3 brønner ble vurdert. Se også rapport av 1/7-76.
De tidligere undersøkelsene i Hersjøfeltet omfatter bl.a. Turammålinger utført i 1948, 1971 og 1974 samt EM borhullsmålinger i 1971. I årene etter 1969 er det boret en rekke hull på malmforekomstene i området. Formålet med Turam-målingene i 1974 var å foreta en nøyere kartlegging av A-forekomsten. Foreliggende undersøkelse var nærmest en fortsettelse av målingene i 1974, og oppgaven var om mulig å følge A-forekomsten ytterligere mot dypet.
Sonderboringer og undersøkelsesboringer er foretatt for å bestemme grunnvannsmulighetene for Alvdal tettsted og for boligkonsentrasjon ved Strømmen nord for Alvdal.
Forundersøkelsr for fellesvannverk, antatt behov ca. 300 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Undersøkelsesboringer i Neiden viste dårlige resultater i forbindelse med utnyttelse av grunnvann fra løsavsetninger. Det opptrer kvikkleire i området. I Karasjok ble boringer utført i løsmasse i forbindelse med vannforsyning og avløp. Vannforsyning er løst ved fjellboring fordi vannet i løsmassene inneholdt for mye jern.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for Bismo i Sjåk.
Plass for et suppleringsborhull ble tatt ut.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 200 pe. Meget gode forhold. Foreslått 6" - rørbrønn, vertikal m/7m slissefilter mellom 8 og 15 m. under terreng.
Beskrivelse av de hydrogeologiske forhold rundt brønnområdet på Langvik. Vannstandsobservasjonen og pumpeforsøk gir grunnlaget for vurdering av hvilke områder rundt brønnen som er influert når brønnen er belastet. E-6 ble lagt gjennom området. Disse undersøkelser ble gjennomført for å vurdere eventuell forurensingsfare fra E-6.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 300 pe. Foreslått gravet brønn og / eller fortsatte dypsnittundersøkelser.
Fjellsjøforekomsten ble funnet ved Turammålinger i 1945. Den er plateformet og flattliggende. Utstrekningen er ganske stor, men mektigheten liten. Malmen ligger 30-80 meter under dagen og består hovedsakelig av svovelkis med kobberkis og sinkblende. Borhull 288 er påsatt vertikalt og ble boret til 300 meter dyp for å sondere muligheten av å finne malm lenger nede. I ca. 85 meter dyp ble det påtruffet en underliggende sone med striper av kis.
Befaringsrapport juli. Det var ønsket mer vann til det kommunale vannverket, og nye boresteder ble tatt ut. Bergart er rombeporfyr.
FORTUN: Vurdering av grunnvannsmuligheter til tre boligkonsentrasjoner. Muligheten for dypbrønnsboring i fjell og løsmasser ble vurdert. DALE: Vurdering av to forsyningsområder i Dale. Mulighetene for dypbrønnsboring i fjell og utnyttelse av kilder ble vurdert. SOLVORN: Vurdering av vannforsyning til Solvorn.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 50 pe. pluss jordbruksvanning. Foreslått vertikal rørbrønn.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. En borebrønn på eien- dommen gir for lite vann. Ny boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er hyperitt.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Hornset. Uttak av vann fra løsmasser.
Det ble i 1960 boret to brønner, som måtte stoppes da pumping ga setninger på naboeiendom. Rapporten gir forslag til ny prøvepumping etter utforing av borehull, alternativt ny boring. Området er dekket av leire.
I overensstemmelse med avtale mellom A/S Norcem og NGU, ble det sommeren 1974 utført en nærmere undersøkelse av Granåsen dolomittfelt. Oppgaven be- stod i en geologisk detaljkartlegging av feltet. Videre ble NGU's boravdel- ing engasjert til å bore fire sonderhull i feltet. Ved plassering av hullene har man tilstrebet en plassering som kunne gjenspeile "kvantitet" og "kvali- tet" i de sentrale partier av feltet.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 150 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.

Pages