6 results
I 1959 ble det foretatt magnetiske flymålinger i Kautokeino-området (GM Rapport nr. 258). Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var ved målinger på bakken (isen) å følge opp noen av flyanomaliene som ligger langs Stuorajavrre. Det ble målt et 8,4 km langt felt. Ved målingene ble det observert tildels sterke anomalier på flere lange magnetiske drag. Resultatene av bakkemålingene samsvarer godt med resultatene av flymålingene.
Ved Turammålinger ved Lergrubebakken i 1960 ble det påvist 4 relativt flatt- liggende, plateformete ledere (A, B, C og D) kfr. GM rapport nr. 293. Etter at det var boret ett hull på hver av disse lederne fikk GM i oppdrag å foreta videre målinger med henblikk på en nøyere kartlegging av leder C's og leder D's utstrekning i sydlig og vestlig retning. Det ble utført vanlige Turammålinger ut fra flere opplegg for energisering, bl.a. med jording i leder C gjennom et borhull.
Kobberkismineraliseringene i agglomeratet ved Agjetjokka ble funnet i 1959 ved geokjemiske undersøkelser utført av Statens Råstofflaboratorium. Nøyere undersøkelser ble innledet i 1960 og fortsatt i 1961 ved geologiske, geofysiske undersøkelser samt boringer. Den geofysiske del av undersøkelsene besto i magnetiske målinger over et ca. 12 km langt felt. Det var tidligere (1959) utført magnetiske målinger fra fly, kfr. GM Rapport nr. 258. Boringene omfattet 4 hull på tilsammen 435 meter.
Rapporten er en avskrift av dagbokopptegnelser og en konklusjon fra arbeider utført under P. F. Trøftens ledelse i Finnmarks kyststrøk 1961. Det foreligger ingen offisiell rapport over undersøkelsene, men 4 kartbilag ble funnet ferdigtegnet i arkivet.
Det finnes ingen rapporttekst, men i NGU's rapportarkiv ligger et hefte, Bind II: Plansjer, hvor det er listet opp i alt 74 kartbilag. Bind II inneholder 15 av disse kartbilagene. Resten av bilagene ligger i NGU's kartarkiv.