264 results
NGU er av utbyggingsavdelingen i Nord Trøndelag bedt om å bistå Verran kommune med geologisk hjelp i forbindelse med grusforekomsten i Ørsjødalen ved grensen til Sør Trøndelag. Kommunen ville ha en vurdering av forekomstens mengde og kvalitet med tanke på utnyttelse i relativt stor skala. Det ble anbefalt av NGU å foreta kvartærgeologisk kartlegging og seismiske målinger (NGU, oppdragsnr. 1396). Dette ble så gjort høsten 1976 av NGU. Ørsjødalsavsetningen innen Verran kommune, er ca.
De kvartærgeologiske undersøkelsene i Narvik kommune viser at de beste sand- og grusressursene ligger i grunnfjellsområdene nærmere bestemt i Skjomdalen, Beisfjord og Rombaksbotn. Langstranda - Hergot-områdets avsetninger representerer en mer usikker ressurs på grunn av de store variasjoner i kvaliteter. I Skjomdalen ligger den største og beste forekomsten ved Haugbakken - Råvi med et netto massevolum på 4 - 5 mill. m3.
Det er utført enkelte spredte befaringer av malmforekomster i Sogn og Fjordane. Formålet har vært å oppnå en bedre oversikt over forekomster for hvilke en på forhånd satt inne med liten eller ingen kunnskap. Det gis en kort omtale av de enkelte forekomster hvor også de forekomster som ikke er gjenfunnet blir tatt med.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig, Hellvik i Bunnefjorden.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veiarbeider.
Det foreslås et prøveboringsprogram for å kunne vurdere mulighetene for å skaffe grunnvann fra fjell til tettstedet Hvittingfoss hvor vannbehovet er ca. 30 000 elt. Berggrunnen består av lavabergarter og dypbergarter.
Det er utført befaringer av malmforekomster på Haugesundhalvøya. Det gis en kort vurdering av de enkelte forekomster sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt. En molybdenforekomst ved Skjoldevik kan være av en viss økonomisk interesse, og dette området bør bli gjenstand for videre undersøkelser. De øvrige befarte forekomster er uinteressante.
For å kartlegge de storeløsmassene mot dypet på Eggemoen og Hensmoen og for å klarlegge grunnvannsforholdene i området, ble det målt en del seismiske profiler. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Løsmassetykkelser på over 100 m ble påvist. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 37 lokaliteter, Hordaland.
Det er tatt ut borplass i båndede anorthosittbergarter for vannforsyning til enebolig. Forholdene synes relativt dårlige for vannboring.
Etter henvendelse fra Statens Vegvesen i Troms har NGU undersøkt løsmasseforekomster innen et avgrenset område, for anvendelse til byggetekniske formål. - Resultatene viser hvordan de mekaniske egenskapene til bergartene gjenspeiles i løsmassene. - Det vil bli undersøkt nærmere løsmassene og det faste fjell i området rundt Kjosen, sommeren 1977.
Uttak av borplass i gneisbergarter for vannforsyning til hytte.
Det er foreslått et prøveboringsprogram for å vurdere mulighetene for å skaffe grunnvann fra fjell til vannforsyning til Åsbygda i Ringerike kommune. Boringene er tatt ut mot permiske gangbergarter som gjennomsetter kambro- silur-sedimenter. Gangbergartene i området er detaljkartlagt.
Rapporten inneholder forfatterens syn på opphavet av elektromotoriske krefter i elektrokjemiske systemer. Forståelse av disse prinsipper har betydning for tolkning av resultater fra måling av selvpotensialer. Emnet er behandlet ut fra irreversibel termodynamikk. Betraktningene er generelle og kan også brukes for å beskrive galvaniske celler og konsentrasjonsceller.
Vurdering av muligheter for grunnvannsuttak fra boringer i fjell på 6 steder mellom Bodø og Ballangen.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til enebolig.
En generell geologisk oversikt over Saltfjell-Svartisenområdet og en kort beskrivelse av 1:50 000 kartbladene Beiardal og Bjøllådal gis. Videre red- gjøres det for undersøkelser av geokjemiske anomalier i bekkesedimenter fra området. Forekomster av malmer, mineralske råstoffer og industrielle bergarter beskrives.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig. Eksisterende borbrønn hadde sterk jernholdig vann.
Uranets opptreden på Kvaløy er enten knyttet til pegmatitter eller til smale soner i gneisene. I pegmatittene opptrer uran så uregelmessig at det er vanskelig å danne seg et bilde av hvilke gehalter en kan regne med. I gneisene er uranmineraliseringen også uregelmessig. det synes som om uran blir anriket i basiske gneistyper som amfibolitt og dioritt, og da i smale tektoniserte soner. Lengden på sonene kan variere, men er som regel under et par meter.
Det var ønsket vann for vanning av forsøksfelt. To boresteder ble tatt ut. Bergarten er granitt og hyperitt.
Uttak av borplasser i granittbergarter for grunnvann til jordbruksvanning.
Uttak av borplass i amfibolittiske gneisbergarter for grunnvannsforsyning til gårdsbruk, spesielt husholdningsvann.
I brev av 24 mars 1977 fra Søndre Land kommune, Oppland, ble NGU anmodet om å befare diverse kalkområder ved Lien. Hensikten med befaringen var å vurdere mulighetene for uttak av jordbrukskalk. Kalksteinen ligger i et sterkt overdekket område med få og spredte blot- ninger. Kalksteinen (ortocerkalk) stikker opp som lave Ø-V-gående koller, fyllitt. Analysene viser at anvendelsen i dag er begrenset til jordbruks- formål.
Vurdering av brønnskader i forbindelse med tunnelarbeid.
Uttak av borplasser i gneisbergarter for vannforsyning til hytter. Det kan være fare for saltvannstilsig.
Anvisning av borested for vannforsyning til fiskefabrikk. Vurdering av skade- virkninger ved kontinuerlige store vannuttak.
Anvisning av borested for vannforsyning til hyttefelt.
Uttak av borplass i granittbergarter for grunnvannsforsyning til jordbruks- vanning.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til enebolig. Det er påpekt en liten fare for forurensning fra fjøs og søppelfylling.
NGU utførte i samarbeid med IKU og andre institusjoner / firmaer sjøbunnkartlegging i Vilnesfjorden. Formålet var primært utprøving av instrumentering og arbeidsmetodikk i forbindelse med kartlegging / inventering submarine sand -og grusforekomster. Rapporten er delt i to. Den ene med tekst, og den andre med kart.
Denne undersøkelsen ble gjort for å se om gravimetri kunne bidra til å løse problemene med å kartlegge de store strukturene i området. Det ble målt langs alle veiene mellom Narvik og Æfjorden. Det viste seg at Rånamassivet gir en kraftig tyngdeanomali. Egenvekta for alle bergartstypene ble målt og geologiske modeller ble prøvd. En modell som gir samme anomali som den målte blir presentert.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et småbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergart gneis.
Anvisning av borested for vannforsyning til jordbruksvanning.
Anvisning av rørbrønnsplassering for jordbruksvanning.
Anvisninger av borested for vannforsyning til boliger etter brønnskader i forbindelse med veibygging.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriested.
De radiometriske bilmålingene som er gjort på Andøya og Ringvassøya er av rekognoserende art. Det er ikke ved de radiometriske bilmålingene funnet noen radioaktive anomalier. Med den store myroverdekning som finnes på Andøya og med den sparsomme veidekningen på Ringvassøya, kan det ikke utelukkes at det finnes mineraliseringer. Likevel er resultatene fra bilmålingene så negative at det ikke anbefales videre undersøkelser etter uranmineraliseringer.

Pages