25 results
Det enorme isvolumet i Antarktis har variert gjennom millioner av år, men hvor mye? Satellittbilder og steinprøver fra spisse fjelltopper skal bidra til å fravriste iskalde hemmeligheter fra Dronning Maud Land.
Det arbeides nå med å finansiere forskningsprosjektet ”Geosciences in the northern Arctic” (GoNorth), som skal kartlegge og undersøke den nordlige delen av Polhavet.
Iskappen over Dronning Maud Land i Antarktis har vært tykkere enn i dag. Nå skal forskere granske løst steinmateriale i fjellene for å avsløre når isen var på sitt tykkeste.
Nye dateringer av morener i vestlige deler av Canada viser en rekke synkrone breframstøt mot slutten av siste istid. Det er med på å bekrefte de dramatiske klimaendringene i denne perioden.
Jan Mayen ligger isolert midt i møtet mellom to havstrømmer. Her kan forskerne få verdifull innsikt i klimaendringene.
Et vulkanutbrudd på Mount Tambora i Indonesia var den direkte årsaken til at vi fikk sykkelen som transportmiddel for 200 år siden... Forvirret? Ikke etter denne oppklaringen.
Nylig har Senter for fremragende forskning (SFF) «CAGE – Senter for arktisk gasshydrat, miljø, og klima» blitt evaluert av Norges Forskningsråd og en ekstern komite.
Alle direktørstillingene er faste lederstillinger i staten og rapporterer direkte til NGUs direktør. Søknadsfristen for alle stillingene er 08.09.2019.
Fjellet Mannen har vært utsatt for store skred flere ganger. Tre skred ramlet ned fra det ustabile fjellpartiet i Romsdalen mot slutten av siste istid. For 5000 år siden gikk det ytterligere tre til seks fjellskred.
Økte temperaturer bidrar etter alt å dømme til at det ustabile fjellpartiet Gámanjunni 3 i Troms nå rører på seg mer enn før. Det mener forskere som har beregnet bevegelsene i fjellet siden siste istid.
I en ny studie viser forskere fra Norge og Storbritannia at den arktiske sjøisen for 20.000 år siden dekket et areal dobbelt så stort som den gjør i dag. Likevel var det en smal isfri oase med marint liv mellom de isdekkede kontinentene og havet.
Et havområde vest av Lofoten blir i sommer gransket for metanlekkasjer. Forskere skal foreta detaljerte dybdemålinger og ta prøver av karbonatskorper.
- En detaljert geologisk kartlegging av mineralressursene er en forutsetning for at næringslivet skal satse. NGU spiller rollen som et helt nødvendig kunnskapssenter.
NGU-forskar Jochen Knies skal leie ei gruppe på 25 forskarar på eit tre veker langt tokt med verdas mest avanserte forskingsfartøy, FF «Kronprins Haakon».
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og selskapet GeoPublishing inviterer til en fotokonkurranse som illustrerer viktige begivenheter og minneverdige øyeblikk i geofaglig kartlegging, forskning og forvaltning de siste ti årene.
Vekst og velstand, klimaendringer og bærekraft i det grønne skiftet var stikkord for NGU-dagens siste del tirsdag.
De skal kartlegge havnivåendringene langs hele norskekysten etter siste istid. Kunnskapen skal brukes til å modellere hvor høyt havet vil stå de neste århundrene.
Global økning i etterspørselen etter fornybar energi, og et raskt skifte mot enda mer avansert teknologi. Det var utgangspunktet for konferansen som ble arrangert av NGU, NTNU og SINTEF i samarbeid med forskningstidsskriftet Nature denne uka.
The first Norwegian permafrost database is now online. With a simple click you can check the state of the permafrost in Svalbard and parts of Norway at any time.
No aukar kunnskapen om norske landformer skapt av is og vatn frå siste istid. Forskarar saumfer utvalde område for å skjøna naturen vår enno betre.
Forskere har datert gamle metanutslipp fra havbunnen, og funnet at de skjedde rett etter tilbaketrekkingen av innlandsisen etter siste istid.
- Bakken vi står og går på danner grunnlaget for all fysisk infrastruktur og byggevirksomhet. Befolkningsvekst, urbanisering, klimaendringer og økt byggeaktivitet stiller stadig høyere krav til vår kunnskap om geologien i undergrunnen.
Trondheim Torg i solnedgang. Det er lite folk på torget.
- Trøndelag er en skattkiste, og det kunnskapsgrunnlaget NGU legger frem er et skattekart. Det uttaler regiondirektør i NHO Trøndelag, Tord Lien, i forbindelse med at NGU 18. mars presenterte nye geologiske kart og data over Trøndelag.
Bildet viser forsker Martin Klug ved en PC i laboratoriet.
Her måles magnetiske egenskaper i sedimenter og bergarter. Små prøver med lite magnetisk materiale blir presist målt og karakterisert. Nå foreligger den første vitenskapelige publikasjonen basert på målinger med NGUs kryogenmagnetometer.
Vulkanske bergartene på Putorana-platået i Sibir.
En ekstrem global oppvarming for om lag 252 millioner år siden forårsaket masseutryddelse av liv på jorda. Livet i havet og på land brukte opptil ni millioner år på å komme seg igjen.