268 results
Etter henvendelse fra Kolvereid kommune har NGU foretatt kvartærgeologisk kartlegging innen kommunens soneplanområde og vurdert sandressursene ved Storbjørkåsen masseuttak. Undersøkelsene er finansiert gjennom Vestlandsprogrammet NGU. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, prøvetaking og seismisk profilering. Prøvestøping i betong er et oppdrag fra Statens Vegvesen Nord Trøndelag utført ved SINTEF og resultatet er vedlagt denne rapport.
Etter henvendelse fra Nordland fylke, Bergmesteren i Nordland og A/S Veidekke har NGU utført en detaljert kartlegging av løsmassene ved Austpollen innerst i Sigerfjorden. Hensikten med undersøkelsen var å vurdere forekomstens størrelse og kvalitet til veg- og betongformål. Undersøkelsene viser at den vestlige delen av avsetningen ved massetaket i drift inneholder mellom 600 - 700 000 m3 sand og grus. Materialet er godt egnet til betongformål og sanden er godt egnet til spennbetong-kvaliteter.
Aktive og overveiende uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1356 lokali- teter i Oppland, Hedmark og Østfold er analysert på V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb. Prøvetakings- og analysefeil er bestemt. Aritmetisk gjennomsnitt for de nu- meriske verdier for den relative prøvetakingsfeil er: V 20,8 %, Mn 25,0 %, Fe 13,5 %, Co 16,0 %, Ni 19,8 %, Cu 18,0 %, Zn 14,3 % og Pb 16,3 %.
4 boliger har vært forsynt fra en borebrønn i fjell. I perioden gir den for lite vann. Forurensningskilder i området kan forurense brønnen, selv om det ikke har skjedde til nå. Ny boreplass ble tatt ut.
Ved boring i lavabergarter har en kommet inn i en uanminnelig massiv porfyr som opptrer i Lommedalsområdet ( rombeporfyr nr. 6 ). Det er vanlig at en må bore gjennom denne bergarten uten å finne vann. I dette tilfelle kom vanninnslaget på 128 meters dyp, og det ble ikke aktuelt å benytte den al- ternative borplass som ble tatt ut under befaringen.
I forbindelse med planleggingen av vannverk ble det i 1978 målt 3.5 km seis- misk profil på Kilemoen. Flere sjiktgrenser i løsmassene ble funnet og dypet til fjell bestemt. Senere boringer har vist at en sjiktgrense under den sentrale delen av moen i et dyp av ca. 30 m, hvor hastigheten øker fra 500m/s til 1600 m/s, ikke er fritt grunnvannspeil, men overgang til et tynt lag med finere masser og vanninnhold.
Som et ledd i den regionale ressurskartleggingen av Nordland har NGU fått i oppdrag å lage en sammenstilling av opplysninger om de mest aktuelle fore- komster og områder for industrimineraler og bygningsstein. På grunn av de spesielle geologiske forhold i Nordland fylke, må fylkets potensial av industrimineraler betraktes som meget betydningsfull. Å frem- skaffe en fullstendig oversikt over disse ressursene krever imidlertid en betydelig innsats i årene fremover.
Rapporten omhandler radiometriske og magnetiske målinger fra helikopter over Laksådal, Gildeskål, Nordland i 1976. Området omfatter ca. 70 km2, og bare en del av dette er fløyet med vanlig profilavstand, 200m. Resten ble på grunn av topografien fløyet som enkeltprofiler langs høydekoter. I tilegg om- handler rapporten et forsøk på kalibrering av radiometriske helikopterinstru- menter over prøveprofil. Resultatene er presentert som profilkurvekart tegnet i målestokk 1:50 000 på Calcompplotter.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Det er målt på 6 l:50 000 kartblad, hvorav ingen er ferdigmålt. Ingen anomalier over 600 i/s er registrert. 2 middel-sterke anomalier, 470 i/s og 350 i/s ble funnet og er beskrevet i rapporten. Det ble ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere.
Etter henvendelse fra Regionplanrådet for Ofoten og Tysfjord kommune har NGU foretatt befaring av de største sand- og grusforekomster i Tysfjord kommune for å få en oversikt over massenes brukbarhet til tekniske formål, spesielt betongformål. Undersøkelsene viste at den prøvetatte del av avsetningen i Grunnfjordbotn kvalitetsmessig var meget god og klart den beste av de undersøkte forekomstene.
Anbefalinger for utbedring av gravet brønn, for vannforsyning til hytter og teltleir.
Grunnvannsanlegget som forsyner Vågåmo renses og supleres med Ytterligere to grunnvannsbrønner. Spesifikasjon gitt. Total dybde 12 m.
Med delvis finansiering utenfra (Kommunaldepartementets "Utbyggingsprogram for Nord-Norge" kap. 576.20) ble et område over Tysfjord og Hamarøy kommuner i Nordland dekket med radiometriske og magnetiske målinger fra heli- kopter. Området omfatter ca.
I Granåsen dolomittfelt opptrer noen gabbrokropper. Da området er sterkt over- dekket, er det vanskelig å lokalisere disse ved geologisk kartlegging. Denne rapporten beskriver et forsøk på å kartlegge disse gabbrokroppene ved hjelp av geofysiske målinger, først og fremst IP og magnetiske målinger. I store trekk synes det å være godt samsvar mellom opptreden av gabbro og sammenfallende IP- og magnetiske anomalier.
Det er forsøkt syv forskjellige ekstraksjonsmidler på grovfraksjonen av 3 utvalgte bekkesedimentprøver. Hydroksylaminhydroklorid ekstraherer mangan, men lite jern. Natriumditionitt og oksalsyre ekstraherer både jern og mangan. Resultatene viser at molybden, kobber og bly følger jernet. Også sink følger jernet, men ikke så markert. Oksalsyre gir god ekstraksjon og er gunstig for direkte måling ved atomabsorbsjon. Undersøkelsen fortsetter.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et 200 km2 stort område syd for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Det ble fløyet 1 000 km profil, og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 m. Det ble benyttet vanlige topografiske kart i målestokk 1:50 000 serien som grunnlagskart. Disse ble først oppfotografert til målestokk 1:20 000. Det ble bare benyttet analog registrering på grunn av feil ved det digitale registreringsutstyret.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Rapporten beskriver hvordan CNES behandler multispektrale data ved hjelp av EDB. Bakgrunnen for reisen var multispektral scanning utført ved hjelp av DAEDALUS-scanneren over Midt- og Sør-Norge sommeren 1978. Rapporten beskriver utstyr og programvare ved CNES samt resultater fra behandling av de inn- samlede norske data.
Uttak av borplasser for grunnvannsforsyning fra fjell for spredt bosetning og gårdsbruk - i alt ca. 200 p.e. og ca. 500 storfe. Forholdene synes flere steder nokså ugunstige for brønnboring. Løsmasser langs Naustdalselva er tidligere undersøkt, og det er vist at en ikke kan ta ut grunnvann fra disse.
Vannverket forsynes med vann fra flere fjellbrønner, men det er behov for mer vann. Ny boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er gabbro.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 27 steder.
Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante konsentrasjoner av noe mineral eller element er oppdaget. Kromittforekomstenes kjemi, mineralogi og geologi samt mulig utnyttelse er behandlet som et supplement til min diplomoppgave ved NTH.
Vurdering av brønnskade i forbindelse med tunneldrift. Anbefalinger for erstatningsvannforsyninger.
Formålet med undersøkelsene var å følge opp det arbeid som ble gjort i 1977 med å finne brukbare alternative sand- og grusforekomster som kan erstatte massetaket på Sandnes (øst). Undersøkelsene ble særlig konsentrert om Sandnesdalen. Supplerende sonderboringer og sjaktgravinger ble foretatt på Langøra, som bekreftet tidligere opplysninger om at forekomsten her er komplekst oppbygget og har et begrenset volum av brukbare masser (10 - 12 års varighet).
Det var ønsket vannforsyning til 4-5 planlagte boliger. Bergarten var ikke synlig i noenlunde rimelig nærhet av tomtene. Boreplass ble tatt ut.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Omhandler graving av brønner i forbindelse med kildeutslag.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veianlegg. Forslag til overvåkningsprogram.
Det kan påvises en Mo-anomali i den tunge delen (Spv.>2.96g/cm3) av grov- fraksjonen (-600my + 180 my) i bekkesedimenter fra Høverelva. Anomalien fremkommer ikke i lettfraksjonen. Anomalien kan skilles fra en sterk, men "falsk" anomali ved at den siste viser omtrent samme Mo-gehalter både i lett- og tungfraksjon.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning for Kalvika, Lund og Folde- reid i Nærøy kommune. Det er tatt ut borplasser i fjell på alle skadene. Muligheter for å ta ut vann fra løsmasser ved rorbrønner er ikke tilskade, men en kan grave grøft og brønner for insamling av vann fra grunne løs- masser enkelte steder.
Prøver av mose i bekker som drenerer kjente molybdenforekomster på kartblad Hurdal viser ingen særskilt høye gehalter av Mo, Cu, Pb, Zn eller Cd. Bekke- moser er sansynligvis ikke noe godt alternativ til bekkesedimenter i dette tilfelle.
Kornfordelingen har innflytelse på den mineralogiske og kjemiske sammensetning til bekkesedimentprøver. Formålet med denne undersøkelsen er å skaffe noen data for i hvilken grad kornfordelingen i bekkesedimentene varierer i frak- sjonen -0.18 mm. To bekker er detaljprøvetatt. For å få frem størst mulig variasjon i kornstørrelse er prøveplassene valgt slik at både bakevje og midt- strøms lokaliteter er representert i materialet.
Det er tatt ut 3 mulige borplasser for gunnvannsforsyning til planlagt campingplass m/hytter. Bergartene består hovedsaklig av gneis og glimmer- skifer. Enkelte kalklag forekommer og en av dem kan nås ved en dyp boring ute på stupet mot øst. Dette anses for å være den beste muligheten i området.

Pages