208 results
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
I forbindelse med NGUs grafittundersøkelser på Vikeid, Sortland kommune i Vesterålen, ble det sommeren 1992 utført CP-målinger på bakken og i borhull, samt SP-målinger på bakken. Hensikten var å klargjøre forskjellige soners størrelse og innbyrdes beliggenhet, samt eventuelt å finne nye mineraliser- inger. Ved Litlehornvatnet har en ved CP-målinger kartlagt flere grafitt- soner, men deres størrelse, mektighet og gehalt av grafitt gjør området som helhet lite interessant.
I samarbeid med Vegkontoret i Sogn og Fjordane utførte NGU i 1992 en undersøkelse av mulige pukkforekomster i fylket. Målet var å finne egnede uttaks-områder for pukk med god kvalitet beliggende i nærhet av veg eller sjø med tanke på transporttilgjengeligheten. Totalt 23 forekomster hvorav 9 eksisterende pukkverk/steinbrudd er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene.
Forkortet: Rapporten er en gjennomgang av målsetning og strategi for malmundersøkelsene i Nord-Trøndelagsprogrammets regi, og det prosjektarbeid som er utført siden programmets start i 1987. Det legges til slutt frem et forslag til arbeidsplan frem til 1996.
I forbindelse med Nord-Trøndelagsprogrammets malmundersøkelser, har NGU utført kombinerte IP-målinger over et ca 2,5 km² stort område ved Flintheia i Leksvik kommune. IP-målingene i Flintheia-området viser at de kjente forekomstene av Cu-Pb-Zn ikke har vesentlig utbredelse utover det som er blottet i skjerpene, og forekomstene er meget små. Målingene har gitt bare en anomali som kan tenkes å være knyttet til hittil ukjent forekomst av samme type. Målingene indikerer en strøklengde på ca. 150 m.
Sogn og Fjordane fylke hadde i 1991 et uttak på 360.000 kubikkkmeter sand og grus og om lag 650.000 kubikkmeter pukk (knust fjell). Det meste av sand- og grusuttaket foregikk i Førde og Stryn kommune. Hovedtyngden av pukken ble tatt ut i kommunene Eid, Stryn og Aurland i tilknytning til Statens vegvesens veg-byggingsaktivitet. Importen til fylket var i 1991 ca. 160.000 kubikkmeter pukk og ca. 56.000 kubikkmeter sand og grus. Det meste av importmassene ble brukt til betong og faste vegdekker.
Using a modified version of the USGS MODFLOW code, coupled with a Penman- Grindley type recharge model, it has been possible to produce a transient, 3- dimensional groundwater flow model of the Øvre Romerike aquifer. A steady state model has been calibrated against 183 regional water level observation data from autumm 1975 and against the flows in groundwater-fed springs and streams.
Det er utført georadarmålinger og vertikale elektriske sonderinger i Esebotn ved Balestrand, Sogn og Fjordane. Hensikten med georadarundersøkelsene var å kartlegge løsmassestrukturer, grunnvannsstand og evt. saltvannsinntrenging fra Esefjorden. Målingene ble supplert med vertikale elektriske sonderinger i form av motstands- og IP-målinger.
Som en videreføring av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns-undersøkelser med tanke på utredning av alternative vannkilder til Snåsa-, Øverbygda- og Sørbygda vassverk. Disse vannverkene forsynes i dag fra urensede overflatevannkilder med høyt humusinnhold og tidvis høye bakterietall.
Rapporten omhandler oppfølgende grunnvannsundersøkelser i områdene Svarva - Jådåren, Røsegg, Følling, Hyllbrua, Heistad - Hofstad og Stod - Kvam i Steinkjer kommune. Hensikten har vært å klarlegge muligheter for vannforsyning lokalt og evt. for større deler av kommunen. Det er foretatt langtidsprøve- pumping av grunnvannsmagasin i løsmasser ved Svarva og Røsegg. I de øvrige områdene er det gjort feltbefaringer og sonderboringer med enkle prøvepump- inger.
Som en videreføring av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns- undersøkelser på fire steder i Osen kommune. Dagens vannforsyning i kommunen er hovedsaklig basert på urenset overflatevann med høyt humusinnhold og tidvis høye bakterietall. Både ved Nordmeland of Åseggfossen er det ut fra 3 mnd. prøvepumping påvist gode muligheter for grunnvannsuttak.
Det er utført georadarmålinger langs 12 profiler ved Eresfjord i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Hensikten med undersøkelsene var å få en grov oversikt over løsmassestrukturer, grunnvannsstand og dyp til marin leire. Georadarmålingene ga meget gode opptak, som viser elveavsetningens tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser klassisk deltaut- bygging med topset-, foreset- og bottomset-lag.
IMPPROF is an interactive database system for storage and manipulation of magnetic and gravity profiles. Profiles can be displayed together with gridded image files and/or geographic vector data. The system principally aims to extract and manipulate profiles interactively on the screen. A selected profile can subsequently be exported for pseudo-3D forward modelling and/or interactively subjected to magnetic or gravity inversion.
Grunnseismiske undersøkelser med luftkanon (Sleeve gun) er utført i området Arendal - Kristiansand, fra kysten ut til midtlinjen mot Danmark. Undersøk- elsene viser at berggrunnen i området består av prekambriske grunnfjells- bergarter, overleiret av antatt tidligpaleozoiske (kambro-siluriske) og meso- zoiske (triassiske til krittassiske) sedimentære bergarter. De tidligpaleo- zoiske bergartene ligger stort sett med vinkeldiskordans på grunnfjellet, men stedvis er grensen normalforkastninger.
Rapporten inneholder en brukerveiledning til NGU's referansearkiv i database- systemet SIFT. Det gis en oversikt over de viktigste kommandoene i fritekst- søking og skjemaorientert søking. Eksterne brukere med oppringt samband til Referansearkivet, gis en spesiell orientering om forskjellige kommunikasjons- programmer og utskrift via kommunikasjonsprogrammene. To kommunikasjons- programmer, KERMIT og TELIX, er vedlagt rapporten på disketter.
Etter oppdrag fra Nordreisa kommune har Norges geologiske undersøkelse vurdert mulighetene for infiltrasjon av avløpsvann i løsmasser ved Sappen, Kjelleren, Moskomælen og Røyelen i Reisadalen. Det er gode muligheter for infiltrasjon i alle de vurderte områdene, men det kreves oppfølgende undersøkelser før infiltrasjonsanlegg bygges. Mulighetene for grunnvannsforsyning til de samme områdene er også vurdert som gode. Dette må avklares med boringer og kapasitetstester.
Etter oppdrag fra Gudvangen Stein A.S. har NGU utført detaljert geologisk kartlegging og prøvetaking av tunnelene i gruva i Jordalsnuten for å kunne planlegge den videre driften. Anortositten er inndelt i ulike kvaliteter etter grad av lyshet. Utvalgte partier av gruveområdet ble kjerneboret, totalt 200 m fordelt på 4 hull. De nye kjernene, samt kjerner fra 1972 er logget og beskrevet. Foto av alle prøver og borkjerner er vedlagt.
Edmund Johansen fra Kunes i Lebesby fant i 1988 et hvitt leiraktig materiale i et delvis nedtappet vann på Laksefjordvidda. Materialet viste seg å være diatomitt. Nærmere undersøkelser med bl.a. prøvetaking av bunnsedimentet gjennom isen på en rekke vann i området viser at diatomeer er tilstede i alle de undersøkte vannene. Kun i det nedtappede vannet, som er en dødisgrop, har sedimentasjonsbetingelsene vært stillestående nok til at en ren diatomitt har blitt avsatt.
Det er utført georadarmålinger i to områder nord for Gardermoen lufthavn i forbindelse med Faneprosjekt Gardermoen. Formålet med undersøkelsen var å finne egnede områder for studie av forurensningstransport i umettet sone. Avsetningene i området Moreppen-Vigsteinmoen er dominert av breelvavsatt materiale med marint materiale lengst i vest. Opptakene viser økende dyp til grunnvannsspeil mot øst og skrålagning som stort sett heller nedover mot vest.
Rapporten er en oppsummering av resultater og erfaringer fra detaljert kart- legging for infiltrasjon av avløpsvann i Granaelvområdet, Inderøy kommune. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for avløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Det er utført sammenhengende kartlegging av infiltrasjonsmuligheter, M 1:50.000 i to områder; Verdalsgrenda (NGU) og Ferstadområdet (Jordforsk).
I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune har NGU og Mineralutvikling A/S utført undersøkelser/befaringer av en rekke forekomster av blokkstein i fylket. I tillegg er et omfattende skriftlig materiale fra tidligere undersøkelser og driftsperioder gjennomgått og sammenstilt.
I juli 1993 ble det utført befaring og kartlegging av skiferfeltet i Møssmørdalen. Skifersonen er ca. 50 m bred og 400 m lang. Det har tidligere vært gjordt forsøk på drift i området. I 1993 ble det foretatt prøverøsking etter skifer på 7 steder. Skiferen er overalt steiltstående og tykstspalt- ende. Over hele feltet er det gjennomgående en intens sprekkeutvikling i to vinkelrett på hverandre stående retninger.
I juni 1993 ble det foretatt refleksjonsseismiske målinger i området mellom Eidestranda og Lesund i Aure kommune. Formålet med undersøkelsen var å kart- legge bunnforholdene med tanke på legging av sjøledning. Resultatene fra undersøkelsen er presentert i form av to tolkede refleksjonsseismiske profiler, samt et kart som viser fordeling og mektighet av løsmasser.
Grusregisteret gir en kommunevis oversikt over de totale sand- og grusres- surser. For den enkelte forekomst kan det blant annet lagres opplysninger om mektighet, volum, materialkvalitet og bruk av grunnarealer. I Finnmark er det kartlagt og registrert i alt 1052 sand- og grusforekomster. I alt er 481 forekomster areal- og volumberegnet. Dette tilsvarer et totalt volum på 1878 mill. m3. De største grusforekomstene ligger i de store dalfør- ene og i dalmunninger foran disse.
Airborne and ground-based radiometry surveys in the Meråker region have revealed unusually high concentrations of 137Cs in a bog to the north of Meråker. These anomalies were originally identified in Airborne Total count data, where they could not be correlated with Uranium, Potassium or Thorium anomalies.
Flere undersøkelser har vist høye gullverdier i nærheten av fyllitter under Jotundekket. Av den grunn ble det i 1991 og 1992 tatt tilsammen 287 prøver av jord, flomsedimenter og berggrunn i Oppland fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble analysert på Au, As, Sb, Bi, Ge, Se, Te og S. Det ble også undersøkt hvordan analyseverdiene påvirkes av ulik prøvepreparing.
Forkortet: Den gravimetriske undersøkelsen er avgrenset til de nedre ca. 14 km av Verdalen dvs. fra Trondheimsfjorden og opp mot Vuku. Målingene omfatter 490 observasjons punkter, hvorav 452 er fordelt langs 6 profiler på tvers av dalen. Bouguerano- malier er beregnet og framstilt som farge/kotekart. Det er utført modell- beregninger av løssmassemektighet og fjelloverflatens forløp langs profilene.
Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på åtte løsmasse-lokaliteter, langs hovedvassdragene i kommunen. Undersøkelsene viser gode muligheter ved Fredmo. Deltaet til Stordalselva i Sstordalsvann viser gode muligheter for store vannuttak, men vannkvaliteten var ikke helt god med for høyt nitrat- og jerninnhold. De øvrige områdene var dominert av finsedimenter, som er lite egnet for grunnvannsuttak.
Arbeidet med Grus- og Pukkregisteret i Hedmark fylke er gjennomført i to perioder. I 1982 startet registreringen i de sydligste kommunene i fylket, og resultatene ble presentert i NGU Rapport 84.167. I de nordligste kommunene ble register etablert i perioden 1989-1992. Grus- og Pukkregisteret er etablert for å gi en oversikt over sand- og grus- forekomstenes beliggenhet, egenskaper og hvor det blir tatt ut masser.
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
I forbindelse med Grong Grubers boringer i sydfeltet, har NGU utført CP-mål- inger i tilsammen 8 borhull. Hensikten med målingene var å fastlegge de på- viste mineraliseringenes utstrekning. Målingene har vist at mineraliseringen på 350m dyp i borhull D162, tilhører et mineralisert nivå som strekker seg sørover til borhull D182. Dette borhull viste seg å være boret for kort, men måledata indikerer at det mineraliserte nivået vil nås etter maksimum 30 meters forlengelse.
I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set.
Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er vurdert til bruk for veg- og betongformål. Forekomstene er vurdert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. 46 sand- og grusforekomster og fire fjellforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: Det kan være muligheter for å anlegge et større grunnvannsanlegg ved Harestua selv om to boringer har gitt negative indikasjoner. Videre undersøkelser anbefales.
I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
Prøver av kleberstein fra Pillarguribruddet til A/S Granit på Otta er undersøkt kjemisk og mineralogisk. Analyser av 11 hoved- og 31 spor-elementer er analysert med XRF, det er analysert syreløselig CaO og MgO, karbon og svovel med forbrenningsmetode og det er målt hvithet. Det er utført mineralseparasjon med tunge vesker på en prøve. Konklusjonen er at mineralinnholdet i de tilsendte prøver er: 54-58% talk, 19-23% dolomitt, magnesitt 10-12%, magnetitt ca. 7% og kloritt ca. 3%.
Undersøkelsene er foretatt for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med fredningen av Dokkadeltaet. Undersøkelsene viser at grusørene langs elveløpene har en kornstørrelse og kvalitet som er egnet for knusing til vegformål. Til sammen åtte elveører med et samlet volum på 280.000 m3 er kvalitetsmessig egnet til vegformål. Mulighetene for å starte uttak i dette området er imidlertid usikre.
I Trysil kommune er det ialt registrert 83 sand- og grusforekomster. Det ble ikke registrert noe uttakssted for fast fjell til pukkproduksjon. I alt 20 forekomster er areal- og volumberegnet. Det totale volum er anslått til 29 mill. m3. Bare enkelte forekomster har betydning for grusforsyningen til kom- munen. I hoveddalføret er forekomstene ved Bakken (fnr.28), Flennset 1 (fnr.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om : Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: En sonderboring antyder muligheter for større grunnvannsuttak ved Elvetangen, Grymyr. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2.000 l/t) opptrer i vest og nord.

Pages