235 results
I januar 1988 søkte NGU økonomisk støtte fra Nordland Fylkeskommune for etablering av en database for malm- og mineralforekomster i fylket. Begrunnelse for søknaden: - Ønske om en omfattende test og videreutvikling av databasen DAMAMI, ved koding og registrering av forekomster. - Innhente erfaringer om hvordan data bør kodes, og hva slags type data som bør kodes for de enkelte forekomster. - Nordland fylke har et bredt spektrum av ulike typer økonomisk utnyttbare malm- og mineralforekomster.
Sommeren 1988 ble det gjort oppfølgende undersøkelser på to løsmasse- forekomster i Dyrøy kommune: 1) Furustrand og 2) Blindfinnmoen. Forekomst Furustrand er en langstrakt morenerygg med materiale dårlig egnet til veg- og betongformål. Det beste materialet er lagdelt sand og grus i terrassene foran og bak ryggen. En god del av den beste grusen foran ryggen er allerede tatt ut. Terrassen på baksida av ryggen er anslått til å inne- holde ca. 150.000 m3 sand og grus.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 9 profiler på 4 lokaliteter i Reddalen. Samlet profillengde var ca. 2600 m. Hovedhensikten var å kartlegge nytbare forekomster av sand og grus. Mektigheten av det tørre topplaget varierte fra noen få meter til ca. 20 m, og totaldypet til fjell var opptil ca. 60 m.
De geofysiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1824 III Harran. Undersøkelsen omfatter 5 refrak- sjonsseismiske profiler med samlet lengde 1.8 km. I en ryggform øst for Høylandet sentrum indikerer lave seismiske hastigheter at det er fra 5 til 20m tykke tørre sand/grus-avsetninger øverst. Under en terrasseflate 2 km lenger NØ er det tørre sand/grusavsetninger de øvre 20-30 m.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk vurdering i Aure kommune. Dette innebefatter 14 boringer, korttidsprøvepumpinger og vannprøvetaking. I tillegg er kapasiteten forsøkt økt ved hjelp av sprengning. De fleste boringene i kommunen er satt an mot sprekksoner. Resultatet fra boringene er dårlig (mindre enn 500 l/time). Fette tyder på at de fleste sprekksonene er gjentettet av mineraler.
I Oppdal kommune pågår arbeid med framlegging av ny hovedplan for vann- forsyning. Som et ledd i dette arbeidet har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmassebrønner på Ørstadmoen. Resultatene fra prøvepumpingen viser at magasinet har en gjennomstrømnings- kapasitet (K-verdi) og et magasinvolum (S-verdi) som dekker dimensjonerende vannbehov (3-4000 l/min) med god margin. Magasinet viser ingen tegn til svekket vanngiverevne i lavvannsperioder.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Porsanger kommune vurdert. Det finnes store løsmasseavsetninger ved Børselv, Lakselv og Stabbursdalen. Ved de undersøkelser som hittil er gjort synes avsetningene lite egnet for grunnvannsuttak, men avsetningene bør likevel ikke avskrives som mulige grunnvannskilder.
Alle uttaksområdene i Stjørdalselva mellom Hell bru og Sona bru er registrert. I perioden 1950 - 1988 er det tatt ut totalt 814 000 m3 elvegrus, derav 401 000 m3 (49%) etter 1980. 63 000 m3 (8%) er tatt ut nedenfor Mælen bru, 483 000 m3 (59%) er tatt ut mellom Mælen bru og Hegra bru, og 268 000 m3 (33%) er tatt ut mellom Hegra bru og Sona. Områder hvor Stjørdalselva eroderer i elvemælen, samt områder hvor leire er synlig i/langs elva er registrert.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som et ledd i dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning til Hammerfest vurdert. Det er ikke påvist grunnvannsforskomster i løsmasser som kan utnyttes som vannforsyning til Hammerfest. Grunnvannsforekomster i fjell kan heller ikke vente å forsyne Hammerfest med drikkevann. Vanngiverevnen i fjell kan generelt karakteriseres som dårlig (mindre enn 10 l/min).
Forekomstens navn og koordinater: se sammendrag I forbindelse med grunnvannsundersøkelser i Aure er det utført geofysiske målinger over mulig grunnvannsførende sprekkesoner vedr: - Dromnes (UTM 4851 70291) - Lesund (UTM 4732 70231) - Vihals (UTM 4845 70243) - Vågos (UTM 4718 70049) Hensikten var å vurdere best mulig borpunkter. Ved alle de 4 områdene er det påvist geofysiske anomalier som indikerer oppsprekning, og i samtåd med geolog er det satt ut brønner.
Gull og platinametaller(Pt, Pd, Rh, Ru, Tr, Os) er analysert i tidligere inn- samlede løsmasseprøver fra Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble samlet inn i 1984-85 i forbindelse med et goekjemisk kartleggings- prosjekt som ble avsluttet i 1986 (NGU-rapport nr. 86.087). Den regionale fordeling av gull i 628 bekkesedimenter og 551morenep+røver er kartlagt over hele fylket, mens platinainnholdet er undersøkt i 100 bekke- sedimenter fra indre Sogn (Jotunmassivet) og Nordfjord.
Sommeren 1989 ble borarkivene til geokonsulentene i Trøndelag og vegkontoret i Nord-Trøndelag gjennomgått. Alle rapportreferanser tilknyttet Nord-Trøndelag og Fosen ble samlet i en database,som i tilllegg inneholder lokalisering av borpunkter (UTM-ref), opplysninger om metode (boring/geofysikk), type registrering og klassifisering i grupper. Ved utgangen av 1989 inneholder databasen ca. 1000 referanser.
Høgtrykksionekromatograf modell 2010i fra DIONEX er tatt i bruk for bestemmelse av F', C', NO2', PO4''', Br', NO3' og SO4''ÿi vann. Instrumentet, som ble innkjøpt i 1983, er etter hvert bygget ut og automatisert med prøve- veksler og integrator m/printer-plotter. Det er etablert forbindelse mellom integrator og en PC.
I forbindelse med pukkundersøkelser som ble foretatt i 1988 i de sørlige deler av Buskerud fylke ble fem prøver tatt innenfor Hurumlandet. Resultatene er sammenstilt med andre analyser av tilsvarende bergart fra eksisterende pukkverk. Den finkornete Drammensgranitten faller inn under klasse 2 etter fallprøven, mens den grovkornete kommer inn under klasse 4. Det er ikke påvist noen forskjell i abrasjonsverdien for de to Drammensgranitt-variantene.
Berggrunnen på Ringvassøya deles inn i tre hovedenheter. Et eldre prekambrisk gneiskompleks og et overliggende yngre prekambrisk grønnsteinsbelte og bergarter tilhørende et kaledonsk skyvedekke. Undersøkelsene er begrenset til grønnsteinsbeltet fordi gullmineraliseringer opptrer i dette. Det er forsøkt å finne en tektonostratigrafisk rekkefølge og om mineraliseringene følger et slikt mønster.
Berggrunnen innenfor kartblad Trysil er del av det sørnorske grunnfjell som preges av NV-SØ strykene bergartsbelter. 3 av disse opptrer også på svensk side av grensen. Disse beltene omfatter bergarter fra den midtprekambriske tidsperioden og er fra vest mot øst (eldst mot yngst): - Førvulkansk (gotisk) biotittgranitt (-gneis) vest for Trysilelva.
I Rb-Sr totalbergartsdatering av mylonitter fra bunnen av Kalakdekkekomplekset nær Børselv, Finnmark, har en påvist to adskilte isokronaldere. En av prøve- seriene, SR2, har gitt en isokronalder på ca. 480-475 Ma. En annen serie, SR1, med store prøver, ble saget i små, tynne heller. Disse subserier, bestående av 6 prøver hver, har gitt to separate isokronlinjer, med aldere av 385 og 360 Ma Denne tynn-helle datering tyder på en resetting av Rb-Sr systemene på en lokal skala.
Kjemisk analyse av prøver fra Tyrimyra avfallsplass viser at tungmetall- innholdet generelt er lavt, men kvikksølvverdiene er relativt høye med konsentrasjoner opp til 0.108%. Kvikksølvinnholdet bør kontrolleres med flere prøver i deponiet. Prøvetaking av sigevannet bør utføres for å fastslå om spredning av kvikksølv finner sted. Avrenning av tungmetaller, fosfor, svovel, nitrogen, brom og klor, fra avfallsdeponiet er liten og antagelig stabil. En større tilgang på oksygen, ved f.eks.
Rapporten presenterer en geofysisk tolkning av geologiske strukturer innenfor kartblad Steinkjer (nr.1723 III i M711-serien). Hoveddatagrunnlaget har vært geofysiske data målt fra helikopter, dvs. magnetiske og elektromagnetiske data. I tillegg er det gjort tolkninger av gravimetri og bakkegeofysikk. I tolkningen av aeromagnetiske og gravimetriske kart er det benyttet petro- fysiske data.
Grusforekomstene langs Orkla er kartlagt opp til Svorkmo. Grusørenes be- liggenhet, lagfølge og mektighet over leire er registrert. Elvas graving samt blottlagt leire langs elva er kartfestet. Nedenfor Forve bru er det tatt ut store kvanta grus, og det er begrensede utnyttbare ressurser på denne strekningen i dag. Det største grusforekomstene i de nedre delene av Orkla ligger mellom Fannrem (Forve bru) og Vormstad (Øyum bru).
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune v/Sigmund Johnsen og i samarbeid med Miljøverndepartementet ved Statens kartverk, har NGU utarbeidet grus- register og ressursregnskap for Sørøysund. Hammerfest, Kvalsund og Nordkapp kommuner. Oppdraget ble utført sommeren 1988 i nært samarbeid med kommunene. I Hammerfest kommune er det ikke registrert noen sand- og grusforekomster. Det ble derimot registrert to mindre uttak av fast fjell. Kommunen baserer seg på import fra Kvalsund og Alta kommuner.
Grunnvannsforekokmstene i Alta kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Grunnvann nyttes i dag som vannforsyning både i Alta, Storekorsnes og Isnes- toften. Avsetningen ved Raipastrinnet, som forsynder Alta med grunnvann, gir 75 l/sek. Ved Storrekorsnes og Isnestoften er det brønner fra berggrunnen som gir tilstrekkelige vannmengder til befolkningen.
Sommeren 1988 ble det boret 1173.4 m fordelt på Diamec (995.2) og Packsack (178.2m). Fire korte hull ble boret i den dagnære, sørøstlige delen av Bordvedåga- forekomsten uten at tilleggsreserver ble påvist. To 300 meters hull ble påsatt i bunnen av Lia og boret gjennom nivået til Bordvedåga-forekomsten uten at mineralisering ble påtruffet. Fem borhull har boret gjennom flere mineraliseringsnivåer på Tverrbekkfjellet.
I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca.
The geology and structural history of the Precambrian metamorphic basement in the northern part of the Skoganvarre district, Finnmark are described. The most important supracrustal rock types present are quartzofeldspatic, quartzitic, calcareous and micaceous schists of sedimentary origin, and amphibolitic schists derived by the metamorphism of mafic volcanic and intrusive igneous rocks.
En studiereise til USA i juni 1989 ble foretatt for å vurdere brønnborings- teknologi og kartlegging, opprensking av forurenset grunn med spesialavfall. Det konseptet en benytter seg av i Norge på brønnboringssiden er et konkurransedyktig produkt sammenlignet med vanlig praksis i USA. Spesielt mebilitet, pris og tidsforbruk er bedre etter norsk praksis. Innen for- urenset grunn, kartlegging, opprydding satses det enorme beløp i regi av føderale SUPERFUND, men også i statlige programmer.
Grunnvannsforekomstene i Guovdageainnu kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Grunnvann nyttes i dag som vannforsyning både i Guovdageaidnu og Maze. Av- setningen ved Saraholmen i Guovdageaidnu gir 15 l/sek. Begge vannverkene har tilfredsstillende vannkvalitet. En eskeren som kan følge Gievdneguioka til Maze har en forventet kapasitet rundt 13 l/sek. Vannprøver viser god kvalitet, bortsett fra et litt høyt jerninnhold.
Sand- og grusressursene på Slettmoen er undersøkt med hensyn til volum og kvalitet for veg- og betongformål. Undersøkelsene er utført med hjelp av refraksjonsseismikk, vertikale elektriske målinger, elektromagnetisk pro- filering, sonderboringer og graving med gravemaskin. Tolkningen og sammenstillingen av de innhentede data har gitt et godt bilde av løsmassenes sammensetning og mektighet.
NGU har på forespørsel fra Asker kommune v/kirkevergen, C. Falchenberg, bidratt med løsmassegeologisk grunnlagsdata av potensiell kirkegårdsgrunn ved Østenstad kirke. Berggrunnen er lettforvitrelige, marine sedimentære bergarter med strøk nordøst-sørvest. I dalbunnen ligger marin silt og leire over berggrunnen. Noe sand og grus (strandavsetninger) ligger over leira og silten. Dalsiden over ca. 70 moh. domineres av skarpkantet, sandig, grusig forvitringsmateriale.
Ultramafiske bergarter i Hornindal og Nordfjordeid området ble undersøkt etter initiativ fra Fylkesgeologen i Sogn og Fjordane. Ved Grøndalsvatnet i Heggja- dal ligger en ultramafisk bergart som består av olivin, Mg-amfibol og mindre mengder talk og magnetitt. Den har ingen interesse som olivinråstoff. Andre ultramafiske bergartskropper i Rødgrøtdalen, ved Villevatnet, Løset- nakken, Helsetnakken, Vårseter - Alsaker og Kvioseter - Nornes er undersøkt.
Ved omvandling av titanrike basiske bergarter til eklogitt vil titan for en stor del finnes i rutil. Rutilgehalt på over 4% i eklogitt ansees å være av økonomisk interesse. Eklogittisering av titanrike basiske bergarter i Dalsfjellområdet i Gulen er tilknyttet et uregelmessig skjærsonesystem. Stort sett er de eklogittiserte partier små (50 m lange) og uregelmessige. Tre områder (Slengesol, Nordal og Kjelby) synes å inneholde sammenhengende eklogitt over minste 400 m lengdeutstrekning.
Geofysiske målinger er utført ved Vuoskujav'ri og Vuoddasjav'ri som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging for Finnmarksprogrammet. For hver lokalitet ble det målt ett refraksjonsseismisk profil og en vertikal elektrisk sondering (VES). Ved Vuoskujav'ri har man et sortert sandlag over fjell. Resultater fra tolkning av refraksjonsseismikk gir en mektighet på 4-10 m. VES indikerer en finere korngradering mot dypet innen sandlaget.
For Hol kommune er det utført en hydrogeologisk vurdering av mulighetene for lokalisering av grunnvannsbrønner for tettstedene Sudndalen, Hovet, Hol, Geilo og Dagali. Undersøkelsene har vist positive resultater for Sudndalen, Hovet, Hol og Geilo. En videreføring av undersøkelsene i Geilo-området burde gjennomføres. For Hol er det for begge lokalitetene behov for prøvepumping av prøvebrønner for å vurdere utvikling av vannkvalitet.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: - brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er påvist to større forekomster, hhv. ved Begna Bruk/ Buvasselva og Ospholt i Hedalen.
Rapporten presenterer en modell for framstilling av geologiske temakart for bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann og verneverdige kvartær- geologiske forekomster, Hvert tema blir presentert på et temakart og konklusjonene fra disse er sammenstilt på et geoplankart. Innenfor de ulike temaer er detaljer skilt ut og vist i stor målestokk. Tema er valgt ut fra hvilke problemstillinger som er til stede.
Ved regional prøvetaking av løsmasser i Nordland og Troms i 1986 ble det påvist unormalt høyt innhold av sjeldne jordarter Ce, La, m.fl.) i deler av Indre Tysfjord-regionen. Ved oppføgende underølgende undersøkelser i 1988 ble et 250 kvm. stort område fra Hellemobotn og sydover til Gjerdalen systematisk prøvetatt med ett prøvepunkt pr. kvkm. (løsmasse og berggrunn). I tillegg ble det utført detaljerte geologiske arbeider i deler av området mhp. å påvise forekomster i fast fjell.
2 g jordprøve ble tilsatt 20 ml H2SO4 pH 4.05. Ledningsevne og pH ble målt i oppslemmingene etter 1 døgn.Målingene ble utført med varierende betingelser for: Blandetid (5 min, 30 min, 2 timer og 4 timer) Resultatene som er gitt i 3 tabeller og 20 figurer viser at en blandetid på 2 timer bør brukes. Etter den tiden er belegget på kornene avslitt og selve mineralkornene begynner å slipes. Fylker: hele landet.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er ikke registrert noen større forekomster. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2000 l/t) opptrer i syd og vest.
Tre sandrygger i Komagelvdalen er prøvetatt for å undersøke hvilke kvaliteter et kvartssandprodukt kan oppnå ved ulike rensemetoder. Ved avslamming, skrubbing og magnetbehandling er det mulig å senke Fe2O3-innholdet fra 0.045% i råkvartsen til 0.028%. Med påplussing av 2-trinns fotasjon (glimmer + feltspat) blir jerninnholdet redusert til 0.023%. Al2O3-innholdet er nå 0.126%. Kjemisk tilfredsstilller dette kravene til glass, men ikke til silisiumkarbid.

Pages