21 results
Rapporten legger frem resultater fra befaringer av Statens bergrettigheter i Vesterålen og Lofoten gjort i 1978-79: Kaldjord/Lonkanfjord, Matmoderen, Napp, og Eggum på jern (magnetitt) og Kjellbergvik på molybden. Av disse ble ikke skjepene på Napp og Eggum funnet. Det ble dessuten foretatt en befaring av magnetittforekomstene på Smorten og gjort mislykket forsøk på å finne hematittforekomstene på Vestpolltind. Rettighetene til begge disse feltene ligger i private hender.
I Laksådal og Oterstrand gruver er det gjort geologisk kartlegging og prøvetaking av gjenstående malm. I tillegg er det gjort radiometriske målinger med scintillometer og scheelitt-leting ved hjelp av ultrafiolett belysning. Malmen er molybden, wolfram og uranførende pegmatitter i glimmergneis nær grensen mot den prekambriske Laksådalgranitten. Det gjenstår malm i dypet i Laksådalen gruve. I Oterstrand gruve gjenstår også noe malm. Molybdengehaltene er imidlertid lave, ca. 0,05% Mo.
Rapporten omhandler geologiske undersøkeler av tilløps- og utløpstunnel til Kolsvik kraftstasjon. Tunnelen skjærer gneisbergarter vest for og deler av Bindals-granitten. Undersøkelsene var konsentrert om gangbergartene som intruderer gneisene. Det er gjort målinger av radioaktivitet som ga ca. 200 i/s i intrusivbergartene og lave verdier i gneisene. Små mengder scheelitt ble funnet ved hjelp av UV-belysning knyttet til skarnsoner. 5 prøver av gangbergartene er analysert på gull.
Med utgangspunk i tidligere undersøkelser er de mest interessante løsmasseavsetningene undersøkt i detalj med tanke på anvendelse til byggetekniske formål. Elveterrassene som dominerer landskapet i dalen, består hovedsakelig av sand under et topplag med noe grovere materiale. Sanden i disse avsetningene er i de fleste tilfeller for ensgradert til å egne seg til teknisk bruk. De områdene som peker seg ut som de beste for dette formål er breelvavsetningene ved Lillealmenningen og Storalmenningen.
Det ble målt tre gravmetriske profiler over ultrabasitten ved Nævernes-Strøm i Velfjord. Det ble også gjort målinger langs Aunvatnet. Ultrabasitten for- årsaker kraftige tyngdeanomalier, og modellberegninger viser at kroppen har en betydlig utstrekning mot dypet, og at den går inn under glimmerskiferen i øst ved profil 3. Mektigheten mot dypet langs de tre profilene kan være fra 200-350 m.
Etter henvendelse fra næringsavdelingen i Nordland fylke har NGU undersøkt sand- og grusavsetningene i Leirfjorden med tanke på betongproduksjon i forbindelse med Kobbelvutbyggingen. Etter sommerens undersøkelser synes avsetningen ved Kobbelveid å inneholde ca. 80 000 m3 overveiende sandig materiale med egenskaper til betongframstilling tilsvarende vanlig god støpesand som man kan forvente å finne i landsdelen.
I Laksådal-Oterstrand ble det totalt boret 470 m fordelt på 4 hull. Senter- koordinatene er 33W 4530 74260 på kartblad 1928 I Glomfjord. På Mir'kujåkka ble det totalt boret 3000,6 m fordelt på 4 hull. Senterkoordi- natene er 34W 5380 76660 på kartblad 1733 II Cier'te. På Dverberg ble det totalt boret 442,4 m fordelt på 6 hull. Senterkoordinatene er 33W 5352 76684 på Kartblad 1233 II Dverberg.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Røstlandet.
Det er utført radonmplinger og jordprøvetaking øst for hovedgruven ved Laksådal-Oterstrand molybdenfelt. Målingene er gjort i det geofysiske stikningsnett. Resultatene gir en viss korrelasjon mellom radon og uran i jordprøvene, som i tillegg er analysert på Cu, Mo, Pb og Zn. Reproduserbarhet av radonmålinger fra 1977 og 79 er overraskende god.
Opplegg for innledende prøvepumping av borebrønner, Træna. Diskusjon av sprengning/høytrykkspumping av mislykte borehull. Tekstbilag: "Kapacitetsökning hos bergborrade brunnar genom högtryckspumpning", artikkel fra SGU og kommentar av Knut Ørn Bryn
På grunnlag gravimetriske målinger og en geologisk modell skulle det bores et diamantborehull i Råndal for å undersøke muligheten for forekomster av Bruvannstypen der. Hensikten med de utførte IP-målinger var å finne en gunstig plassering av borehullet. På grunn av stek innvirkning fra overdekke og vann/elv og en bergart med høy IP-bakgrunnseffekt, er de fremkomne resultater vanskelige å tolke, og mål- ingene ga ingen holdepunkter for forekomster av Bruvannstypen i de øverste 30-50 m.
Nikkel-mineraliseringen ved Bruvannsfeltet i Råna-massivet i Ofoten ligger nesten utelukkende som disseminasjon av sulfid i peridotitt. Forekomsten er beregnet til 43.6 mill. tonn med 0,33% sulfid-Ni, 0,08% Cu og 0,015% Co. Forekomsten er delt i to av en NØ-SV strøkende hengselsforkastning. Vest for forkastningen har man en øvre og en nedre malm og derunder en sekvens (nedover) av steril peridotitt, pyroksenitt og noritt.
Geofysiske målinger ved Njallavarre kobberskjerp påviste lange og til dels sterkt ledende soner nordvest for skjerpene, NGU-rapport nr. 1650/13 D. For å finne årsaken, ble det tatt jordprøver i 9 profil på tvers av sonene. Prøvene er analysert på Cu, Zn, Pb, Ag og Cd. Ingen av analyseresultatene tyder på at de geofysiske anomaliene skyldes mineralisering av disse ele- mentene.
Ved Steine var det boret 5 brønner før befaringen, den beste ga 600 l/t. Det er liten grunn til å tro at en ny boring ville kunne gi bedre resultat. Det antas at lofotens charnokitt -og mangerittbergarter lett gir dårlige resultater ved brønnboring. Ved Skjellfjord ønsket en suppleringsvann til 200 - 300 personer og et fiskemottak. Mørke og mye sne gjorde det umulig å ta ut noen nøyaktig bor- plass, men det ble anvist to områder som kunne være egnet for prøveboring.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Træna kommune.
Radiometriske målinger fra tog er utført på banestrekningen Trondheim - Bodø. Målingene berører ialt 32 1:50 000 kart. Oppdraget er en metode- undersøkelse. Interessante anomalier (150-180 i/s) er funnet på kart- bladene Grong Dunderland og Junkerdal.
Anbefaling om videre utprøvinger for grunnvannsforsyning til Vevelstad.
Turam-oppdraget gikk ut på å måle et område av ca. 2 km lengde, og den primære oppgaven var å klarlegge spørsmål vedrørende eventuelle dypereliggende ledere. Det er skjerpet flere steder i feltet. I det viktigste skjerpet sees svovel- kis og magnetkis med kobberkis, sinkblende og blyglans, ca. 2 meter kompaktkis og 1.5 meter impregnasjon. Ved målingene ble det påvist flere ledende soner av betydlig feltutstrekning. Sonene har varierende ledningsevne og ligger i noe forskjellige dyp.