7 results
Saltvikfeltet er betegnelsen på området langs Råna-norittens nordgrense fra Rånbogen over mot Skjomen. Formålet med undersøkelsene var å finne eventuelle konsentrasjoner av nikkelførende magnetkis langs kontakten mellom noritt og skifer. Undersøkelsene i Saltvikfeltet var et samarbeid mellom geofysisk og geologisk avdeling ved NGU. Undersøkelsene foregikk i stikningsnett.
Rapporten inneholder en geologisk beskrivelse av kabeltunnelen ved Glomfjord Kraftanlegg og en vurdering av forholdene ved en planlagt vegtunnel som skal gå i de samme områdene og delvis krysse kabeltunnelen.
Bjørkåsen svovelkisforekomst er utdrevet. Driften ble innstilt i 1964. Det var klart på forhånd at forholdene i feltet ikke ligger særlig godt tilrette for anvendelse av geofysiske undersøkelsesmetoder. Den viktigste årsaken til vansklighetene er at malmen følges av grafittbånd som har høyere ledningsevne enn selve malmen. Svovelkismalmen er kvartsrik, og dens ledningsevne er følgelig relativt lav.
Det ble utført målinger over land på Andøya samt over Lofoten og Vesterålen og ut i havet. Målt areal over Andøya 815 km2. Profilkilometer over Andøya 1630 km. Profilkilometer ut i havet 3111 km. Samlet profillengde 4741 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge og for Kontinentalsokkellen. Målingene utført 1964. Prosjektleder H. Håbrekke.
Eiterdalen tilhører de kjente felter som fører nikkelholdig magnetkis knyttet til Råna norittmassiv. Forekomsten ligger høyt oppe i en bratt fjellside. Malmen opptrer nær norittens grense mot underliggende skifer. Det var stilt som oppgave å foreta geofysiske målinger - fortrinnsvis elektro- magnetiske målinger (Turam) - over og omkring forekomsten. Malmens spesifikke ledningsevne er god og skulle således gi gunstige undersøkelsesbetingelser.
Befaringen ble foretatt etter anmodning fra kjøpmann Arne Hilling, Innhavet. Kommunikasjonsmessig ligger forekomsten gunstig til, nær veg og like ved sjøen. Bergartene i området er omvandlete sedimentbergarter tilhørende den nordland- ske glimmerskifer-marmorgruppe og granittiske bergarter. Dolomitt: Man kan dele forekomsten inn i tre delforekomster. Det ble lagt ett prøveprofil på tvers av forekomst I, og to prøveprofiler over forekomst III.
Magnetiske målinger ble utført fra fly langs 8 profiler fra kysten og ca. 300 km ut over kontinentalsokkelen. Det ble benyttet et flux-gatemagnetometer som målte totalfeltet med en nøyaktighet på 1 gamma. Noen av profilene ble forlenget inn over land med en flyhøyde på 500 meter mens det ble målt med en flyhøyde på 150 meter over havet. Det kommer klart fram en meget tydelig forskjell mellom land og havområder i det over havet bare er svake og brede anomalier.