8 results
I tilknytning til prosjektering av Mardøla Kraftanlegg skulle overdekkets mektighet bestemmes på en rekke steder ved seismiske refraksjonsmålinger. 1. Sandgrovvatn, nedre, damsted 4548 69243, 2. Sandgrovvatn, store, damsted 4535 69213, 3. Sandgrovvatn, nedre, tunnelutslag 4547 69233, 4. Sandgrovbotn, tilløpstunnel 4553 69249 / 4556 69260, 5. Bruåi, damsted og tunnel 4581 69225, 6. Bruåi, tunnel 4572 69227, 7. Børtæla, massetak 4562 69239, 8. Mardalsvatn, damsted 4529 69288, 9.
I 1953 foretok GM vibrasjonsmålinger på et aggregat i Kraftstasjon II. Det skulle den gang fastlegges hvorvidt spregninger i en nærliggende stoll kunne tenkes å skade stasjonens maskiner (GM Rapport nr. 101 A). I 1964 var oppgaven å undersøke om vibrasjonene på maskinene er noe sterkere enn i 1953. Man var nemlig redd for at de utførte sprengningsarbeidene hadde ødelagt noe av fjellets stabilitet.
Formålet med boringene var å undersøke fjellkvaliteten i de områder hvor det var planlagt dam og tunnel for Mardøla Kraftanlegg. Det ble boret 14 hull med samlet lengde 740,10 meter. Se ellers NGU Rapport Nr. 508: Geologiske undersøkelser og diamantboringer ved Mardøla Kraftanlegg.
Formålet med boringene var å undersøke fjellets beskaffenhet i de områder hvor det var prosjektert maskinhall og trykksjakt for Trollheimen Kraftverk. Det ble boret to hull med samlet lengde 429,75 meter. Se forøvrig rapport nr. 505: Geologiske undersøkelser og diamantboring.
De aktuelle magnetiske flyanomalier fremgår av GM Rapport nr. 338. Bakkemålingene ble i størst mulig utstrekning utført langs linjer som faller sammen med flyprofilene. Geologiske undersøkelser ble utført på de steder hvor det ble observert magnetiske anomalier også ved bakkemålingene. Anomaliene ved Kyrksæterøra og Snillfjord skyldes basiske bergarter som forekommer som meget små linser eller klumper. Anomaliene ved Lensvik er forårsaket av magnetittholdig granittisk gneis.
Undersøkelsen ble pågynt i 1962 og har følgende problemstilling: 1. Hvor store er "bakgrunnsverdiene" for elementene - særlig malmelementene - i norske myrer, og fins det noen bestemte variasjoner i dem? 2. Hvordan er fordelingen av malmelementet i myrer ved enkelte kjente malm- forekomster? Hovedvekten er lagt på bestemmelse av "bakgrunnsverdier" i ombrogene myrer, men variasjoner i myrområdet ved den gamle koppergruva Åmdal i Telemark er også undersøkt.
Rapporten inneholder resultatene fra: I. Geologiske iaktagelser fra en helikopterbefaring i det planlagte utbyggingsområdet. II. Geologiske detaljundersøkelser ved 1. Nedre Sandgrovatn, 2. Mardalsvatn, 3. Kraftstasjonsområdet, 4. Broai - Sandgrovatn, 5. Mardalsvatn - Grøttevatn - Fleskevatn, 6. Rangålidsvatn - Grøttevatn. III. Diamantboring ved Sandgrovatn.
Magnetiske målinger ble utført fra fly langs 8 profiler fra kysten og ca. 300 km ut over kontinentalsokkelen. Det ble benyttet et flux-gatemagnetometer som målte totalfeltet med en nøyaktighet på 1 gamma. Noen av profilene ble forlenget inn over land med en flyhøyde på 500 meter mens det ble målt med en flyhøyde på 150 meter over havet. Det kommer klart fram en meget tydelig forskjell mellom land og havområder i det over havet bare er svake og brede anomalier.