Content type
- (-) Remove Aktivitet filter Aktivitet
- Arkivbilde (2) Apply Arkivbilde filter
- Avdeling (5) Apply Avdeling filter
- Blogginnlegg (108) Apply Blogginnlegg filter
- (-) Remove Datasett filter Datasett
- Driftsmelding (17) Apply Driftsmelding filter
- Emne (442) Apply Emne filter
- Generell (73) Apply Generell filter
- Kartinnsyn (20) Apply Kartinnsyn filter
- Lag (14) Apply Lag filter
- (-) Remove Nyhet filter Nyhet
- Prosjekt (22) Apply Prosjekt filter
- Publikasjon (9889) Apply Publikasjon filter
- Spørsmål (19) Apply Spørsmål filter
- (-) Remove Tjenester filter Tjenester
- Visste du at (8) Apply Visste du at filter
Topic
- Bedrock geology (50) Apply Bedrock geology filter
- Climate (23) Apply Climate filter
- Earth dynamics (14) Apply Earth dynamics filter
- Geochemistry (16) Apply Geochemistry filter
- Geohazards (34) Apply Geohazards filter
- Geological diversity (17) Apply Geological diversity filter
- Geophysics (29) Apply Geophysics filter
- Groundwater (24) Apply Groundwater filter
- Landscape development (25) Apply Landscape development filter
- Marine geology (71) Apply Marine geology filter
- Mineral resources (57) Apply Mineral resources filter
- Quaternary geology (36) Apply Quaternary geology filter
- Stone construction material (22) Apply Stone construction material filter
- Urban geology (17) Apply Urban geology filter
Year published
- 2020 (2) Apply 2020 filter
- 2019 (52) Apply 2019 filter
- 2018 (47) Apply 2018 filter
- 2017 (47) Apply 2017 filter
- 2016 (46) Apply 2016 filter
- 2015 (116) Apply 2015 filter
- 2014 (81) Apply 2014 filter
- 2013 (80) Apply 2013 filter
- 2012 (63) Apply 2012 filter
- 2011 (84) Apply 2011 filter
- 2010 (259) Apply 2010 filter
- 2009 (71) Apply 2009 filter
- 2008 (176) Apply 2008 filter
Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.
Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.
Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.
Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.
Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.
