329 results
Beskrivelsen finnes på kartet.
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
Etter initiativ fra fylkeskommunen gjennomfører NGU storregional geokjemisk kartlegging av hele Sogn og Fjordane fylke. I løpet av feltsesongen 1984 ble innsamlingen av de geokjemiske prøvene slutt- ført. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene. Det er foretatt sammenligninger mellom gjennomføringen av 1983- og 1984- undersøkelsene, og det er foretatt sammenstillinger som gjelder hele prosjekt- gjennomføringen.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført i sesongen 1960, hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den nye prøvetakingen, dvs. 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
Det er blitt prospektert etter dagnære sulfidforekomster og kleberstein. I mindre grad har det vært lett etter nikkelmalm, krommalm, molybdenmalm og edelmetall. En rekke lokaliteter er undersøkt, og det gjenstår 8 lokali- teter der det kan gjøres videre undersøkelser. Disse medfører boringer og/eller avdekking av løsmasser. Fire av disse lokalitetene er malmindika- sjoner, fire er klebersteinsområder.
På forespørsel fra Rana kommune har NGU utført en detaljert undersøkelse av to sand -og grusavsetninger på Øvre Gruben. Kommunen ønsket en bestemmelse av massenes kvalitet og volum i tilknytning til at områdene skal legges ut til industriformål. Feltarbeidet omfatter foruten generell overflatekartlegging av løsmassene også maskinell sjaktgraving, slagsonderboring og vertikal elektrisk sondering (VES).
Undersøkelsen ble utført som en forhåndsorientering. Prøvene ble samlet inn fra bekker som drenerer den radiometriske anomalien i grunnfjellsvinduet og fra bekker som drenerer bakgrunnsområdet (kaledonsk). Prøvestedene er markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Bekkevannet ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner. Likeså ble 21 elementer bestemt med ICAP på 29 HNO3-løselige elementer.
Formålet med undersøkelsen var å foreta en detaljert kvalitets- og mengdevurdering av sandforekomst ved Bøvrasrøtet særlig med tanke på betongformål. Feltundersøkelsene bestod i Pioneer-boring med stempelprøvetaking, elektrisk dybdesondering og seismisk profilering. Laboratorieunders. har bestått i kornfordelingsanalyser, humusanalyser og mineralkorntelling. NGU finner at materiale til 3 m's dyp innen det aktuelle området kan utnyttes som mørtelsand.
Rapporten er en beskrivelse av det kvartærgeologiske kart Hurrungane 1517 IV, M 1:50 000 gradteigkart. Kartet er håndtegnet original i farger, som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen 1:250 000, (fargekopi av kartet 1:50 000). Hovedvekten er lagt på landskapsutviklingen av storformene, de geologiske prosesser, og glasiasjonshistoriens siste del i Preboreal da en stor breutløper fylte Årdal gjennom Tyedalen.
Jordprøver ble samlet inn fra et ca. 6 km2 stort område ved Riedna-javre, sør for Kautokeino. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:10 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Jordprøvene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger. Estimater for statiske parametre er angitt i tabell. Alle data er lagret på magnetbånd og oppdragsgiver kan ut- nytte dem etter ønske.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Etter henvendelse fra Lars Olav Tjessem ble det foretatt befaring med oppfølgende boringer på tre grusforekomster i Gjesdal kommune. Boringene ble utført med en Borros borerigg og omfattet både sondering og prøvetaking. Resultatene indikerer at ingen av de undersøkte forekomster er direkte anvendbare som tilslag i veg- eller betongsammenheng.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag og V. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Ljørdal, beskrivelse av de enkelte områder, og analyseresultater fra disse. Til slutt en anbefaling med hensyn på anleggelse av grunnvannsbrønn i pkt. 1 a. Forekomstnavn og -koordinater: Ljørdal pkt. 1a 753 093.
Rapporten er ei særoppgåve til medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Trondheim, og er resultat av eit samarbeid mellom NGU og institutt for samfunnsmedisin. Ein hypotese foreslår selenmangel som årsak til multippel sklerose (m.s) da selen trengst i eit enzym som beskyttar biologiske membramar mot oksydativ nedbryting. Noreg blei delt inn i 193 områder med minst 10.000 innbyggjarar.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 289 lokaliteter i Østfold fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:770 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartærgeologiske kart Otta, M 1:50 000. Kartet foreligger som håndtegnet original i farger i NGUs arkiv. Kartet er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1982). Det foreligger i alt 28 kvartærgeologiske kart 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskartet i serien 1501. Feltundersøkelsene ble påbegynt i 1959 ved medarbeider Arne Tollan.
I samarbeid med fylkeskommunen har NGU utarbeidet et grusregister for Møre og Romsdal. Arbeidet er utført etter de retningslinjer som NGU benytter for denne type arbeid. Det er ialt registrert 478 forekomster. Det totale volumet på sand- og grusforekomstene er anslått til 480 mill. m3. De viktigste forekomstene ligger i de kystnære dalområder i de indre delene av fylket og i Fræna kommune. Et oversiktskart i målestokk 1:333 000 viser alle forekomstene.
Veiarbeid har redusert kapasiteten på en nærliggende borebrønn. Sammenhengen ble vurdert, og ny boreplass ble tatt ut. Forekomst koordinater: 985 856

Pages