250 results
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HN=3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Etter henvendelse fra næringsavdelingen i Nordland fylke har NGU undersøkt sand- og grusavsetningene i Leirfjorden med tanke på betongproduksjon i forbindelse med Kobbelvutbyggingen. Etter sommerens undersøkelser synes avsetningen ved Kobbelveid å inneholde ca. 80 000 m3 overveiende sandig materiale med egenskaper til betongframstilling tilsvarende vanlig god støpesand som man kan forvente å finne i landsdelen.
For grunnvannsforsyning til 2 eneboliger og en brakkeleir på Svanelvplassen foreslås brønnboring i gneisbergarter eller brønngraving/boring i løsmasser langs Svanelva. Løsmassene er ikke nærmere undersøkt. I Steinfjord er det ønsket store vannmengder til tettstedet med fiskebruk - i alt 35 m3 pr. time. En samler nå grunnvann fra kildeområde, men dette er for lite for de nye rekeplukkingsmaskinene. Innsamlingen av kildevann kan bedres ved å grave flere brønner og lage oppsamlingsbasseng.
I forbindelse med helikoptermålinger over Nord-Gudbrandsdalen i 1979 ble to områder i Dovre kommune prøvemålt med helikopter EM og -mag. Områdene er tidligere delvis dekket med bakkegeofysikk og flymålinger, og formålet med prøvemålinger fra helikopter var å sammenlikne resultatene fra de forskjellige geofysiske måletyper. Det ble målt svært grovt med ca.
Det ble målt på i alt 20 1:50 000 kartblad. Av disse ble 14 ferdigmålt. På en lokalitet ble aktivitet over 600 i/s målt, og denne er beskrevet særskilt. Innenfor kartbladene ble det ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere i detlj, men et større område rundt Lysefjorden foreslåes målt radiometrisk med helikopter.
Målingene er et ledd i uranprosjektets regionale undersøkelser og omfatter 17 1:50 000 kartblad i Nord-Trøndelag. Området består vesentlig av grunnfjellsbergarter, men i deler av området er det kambro-silurske bergarter. Det er totalt funnet 95 anomalier, men ingen anbefales nærmere undersøkt.
Vurdering av brønnskader i forbindelse med veianlegg, anvisning av nye bore- plasser.
Resultatene av bekkesedimentprøvetaking i Finnemarka sør for Tyrifjorden ga en rekke anomalier på molybden, bly og sink. Her beskrives sinkanomaliene, ved Sjåstad og Sagelva. Det ble ikke funnet mineraliseringer ved noen av anomaliene. De store utslagene for sink antas å skyldes utfelling fra bekkevann ved forandring i pH når det renner fra sure intrusiver og over i karbonatrikt miljø.
I Skrukkelia-området ble det påvist molybdenforekomster av porphyry typen i 1978. Høsten 1979 ble det boret 7 hull på tilsammen 606,4 m i Aurtjern-området, som er den nordligste delen av mineraliseringen. I alle hull kan det påvises molybdenglans, men Mo-innholdet når maksimalt opp i 0,088%. Gjennomsnittsgehaltene for hele kjernlengden i et hull ligger alle under 0,037% Mo. Gehaltene i det undersøkte området er idag for lave til å være økonomisk interessante.
Rapporten er en sammenstilling av tilgjengelige data om Mo og W-Mo forekomster mellom Flottorp og Ørsdalen. Det er spesielt lagt vekt på mineraliseringenes genese ut fra et prospekteringssynspunkt. I tillegg omfatter rapporten beskrivelse av Mo-forekomstene Ovedal (Sirdal), Haughom-området (Sirdal), Gursli (Lund), Konnstali og Djupetjørni (Flekkefjord) og fahlbåndsoner i Rusdal (Flekkefjord).
Feltet ble undersøkt med befaring og prøvetaking. Vasskisforekomstene Grunnfjord og Norddalen er omtalt. Det sammer er antimonforekomstene Hårskoltan og Grunnfjord. Også Gamnes kisforekomst med kobber og sink og Sørdalshøgda-området er omtalt. Vurdering av forekomstene er gitt og kun Sørdalshøgda-området bør undersøkes nærmere. De andre forekomstene har ingen økonomisk verdi.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
Prøver fra Sæteråsen er undersøkt med mikroskop og røntgenmikroanalysator. Nb og Ce synes å opptre i to mineraler pyroklor og orthit. Nb-innholdet er høyest i pyroklor og Ce-innholdet høyest i orthit. Nb- og Ce-mineralene har kornstørrelse mindre enn 50 mikron, vanligst under 20 mikron.
Uttak av borplass i vulkanske bergarter ( breksje, rombeporfyr m.m. ) for grunnvannsforsyning til enebolig og vanning av frukthave.
Det er utført radonmplinger og jordprøvetaking øst for hovedgruven ved Laksådal-Oterstrand molybdenfelt. Målingene er gjort i det geofysiske stikningsnett. Resultatene gir en viss korrelasjon mellom radon og uran i jordprøvene, som i tillegg er analysert på Cu, Mo, Pb og Zn. Reproduserbarhet av radonmålinger fra 1977 og 79 er overraskende god.
Hensikten med undersøkelsen var å foreta VLF- og IP-målinger over to utvalgte områder i et større gabbromassiv for å se om de kisimpregnerte sonene kom klart fram fra resten av gabbroen. Undersøkelsen viser at de kisimpregnerte sonene ved Lille Ste ga tydelige anomalier både for IP, og SP. VLF viste seg lite egnet som metode ved Lille Ste. Derimot ga de kisimpreg- nerte sonene ved Øvervatnet sterke VLF-anomalier.
Som et ledd i undersøkelser av Statens bergrettigheter ble det høsten 1979 foretatt en befaring av Jækteneset kisforekomst ved Villsvik på Hisarøy i Gulen. Forekomsten som består av enkelte 1 - 5 mm mektige striper og en ubetydelig impregnasjon av svovelkis tilknyttet de vestre deler av en ca. 50 x 100 m stor gabbrokropp, er uten økonomisk interesse.
Etablering av grunnvannsuttak på Kilemoen medfører opprettelse av restriksjonssoner, blant annet m.h.t. sand -og grusuttak. For å få et bedre grunnlag for vurdering av erstatningsspørsmål og forsvarlig omfang av sand -og grusuttak nær pumpebrønnen, ble det i mai / juni 1980 foretatt 5 boringer med prøvetaking (prøveintervall 3 m.) innenfor sone II A, hvor sand -og grusuttak i henhold til forslag skal underlegges søknadsplikt til SIFF.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 17 steder.
Grongfeltet er inndelt i celler på 500 X 500 m. For hver celle er informasjon om geologi, geofysikk og geokjemi kodet, og variable for hver datatype er generert. Variablene er konstruert slik at de på spørsmål om tilstedeværelse i en celle kan besvares med Ja, Nei, Vet ikke eller Ikke observert.
Uttak av ny borplass for grunnvannsforsyning etter at det er gått ras i tidligere borhull. Det vil være en viss fare for ras også i det nye borhullet.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig etter drenering av bore- brønn mot tunnel.
Det ble i 1979 foretatt radiometriske målinger med bil på kartblad Kynna 2016 I. En sterkt radioaktiv løsblokk ble da funnet nord for Gjeddtjern. I 1980 ble ca. 10 km² i området ved Gjeddtjern undersøkt nærmere med bærbart scintillometer for om mulig å finne flere aktive blokker og helst moderbergarter til disse. Det eneste som ble funnet var to små blokker tatt ved den tidligere kjente blokk.
Det var ønsket vann til en bolig og et planlagt hyttefelt. Bergarten er skifrig kvartsitt. Boreplasser ble tatt ut.
Mineraliseringen ved Berg gruve og Haugset gruve består hovedsakelig av kobber -kis og svovelkis og ved Åsgruva kobberkis, sinkblende og blyglans. Erts- mineralene opptrer i eller i forbindelse med kvartsganger. Det ble ved målingene ikke funnet noen sammenheng mellom sonene i de for- skjellige gruvene. Ved Berg gruve og Åsgruva ga gruvesonene svake/meget svake anomalier. Sonen ved Haugset gruve ga ingen anomalier.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning til Verket. Fjell og løs- masser.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nord for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Det ble utført magnetiske, elektromagnetiske, VLF og radiometriske målinger over et ca. 300 km2 stort område, i rapporten kalt Bidjovaggeområdet. Flyhøyde og profil- avstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Undersøkelsene omfatter 3 seismiske profiler i forbindelse med kraftut- bygging. Store dyp til fjell er påvist, 120 m i profilet ved Eidsfossen og 70 m ved Trysilfossen. En har fått bekreftet at Breimsvatnet er demt opp av løsmasser. Løsmassenes oppbygging og sammensetning blir diskutert i rapporten.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til i alt 12 boliger. Boreplass ble tatt ut. Bergart er gneis.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
Undersøkelser som omfatter jordbruksbeskrivelse, seismiske undersøkelses- boringer og vannstandsregistrering har blitt gjennomført på Grindalsmoen i forbindelse med godkjenning og utbygging av grunnvannsforsyningen fra Grindalsmoen.
Uttak av borplasser i gneis og glimmerskifer for vannforsyning til turist- senter/serveringssted. Forholdene synes noe ugunstige.
Uttak av boreplasser i kambro - silur - bergarter ( mest skifer ) for vann- forsyning til planlagt boligfelt med 23 hus. Endel intrusivganger kan gi de beste mulighetene for vannforsyning.

Pages