48 results
Dypt under vannoverflaten skjuler det seg et landskap med fjell og daler. Takket være moderne teknologi er det mulig å kartlegge disse med stor nøyaktighet, og å vise marine landformer med bare noen få meters utstrekning.
Bioklastiske sedimenter er et begrep som brukes for å beskrive karbonatholdige sedimenter dannet fra døde organismer, hovedsaklig skjell og kalkalger (skjellsand) og karbonatsedimenter rundt korallrev.
Jordas klima endrer seg naturlig som resultat av kombinasjonen av krefter som virker utenfra, hovedsakelig solen, og de som råder på jordoverflaten, det vil si i atmosfæren og havet og på land.
Kart over gravbarhet er basert på kart over bunnsedimenter (kornstørrelse) og bunnsedimenter (dannelse). Kartet forteller hvor enkelt det er å grave i havbunnen.
MAREANOs høsttokt ble avsluttet med kartlegging av overgangssonen mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen vest for Sandnessjøen (Figur 1). Havbunnen viser spor av flere geologiske prosesser.
Naturtyper og biotoper kartlegges i flere prosjekter. Dette er datasett som benyttes av forvaltningen og andre, blant annet i arealplanlegging.
Den iøynefallende havbunnsstrukturen ”Hjelmen” fikk æren av å bli målet for årets første MAREANO-videostasjon. Strukturen, som ligger ca. 300 km nord-nordøst for Vardø, ligner på en hjelm eller halvkule som stikker opp av havbunnen.
We are pleased to welcome you to the Fourth 'PAST Gateways' (Palaeo-Arctic Spatial and Temporal Gateways) International Conference which will take place in Trondheim, Norway on May 23-27, 2016.
Analyser av sedimenter langs Øst-Finnmark, Barentshavet og Norskehavet viser et høyt nivå av nikkel i sedimentene lengst øst i Varangerfjorden.
Geologisk informasjon om havbunnen er viktig både for fiskeri- og havbruksnæringen. Dataene benyttes både til å unngå miljøødeleggelser og til å øke produktiviteten.
Under årets tokt i Barentshavet kartlegger MAREANO flere små områder (bokser) i en linje fra nord til sør. I den tredje nordligste boksen, boks 5, fant vi at havbunnen har mange pockmark (Figur 1).
Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er skjell, rur, kråkeboller, snegler og kalkalger.
Biotoper er områder med særegne bunndyrsamfunn og likt fysisk miljø. Biotopkart er en viktig del av den nye kunnskapen, både fra MAREANO og fra kystnære kartleggingsprosjekter som Astafjordprosjektet i Sør-Troms.
Norge har store geologiske ressurser på havbunnen og under havbunnen. For å kunne høste av disse ressursene på en bærekraftig måte er det avgjørende med gode kart og databaser som viser hvor ressursene finnes, og hva de består av.
Forskning på gasshydrater og grunn gass i havbunnen er en av hovedaktivitetene til Maringeologi. Vi har gjennomført flere prosjekter i samarbeid med forskningsråd, oljeindustri og andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
NGU har et nært samarbeid med oljeindustrien for å kartlegge kontinentalsokkelens oppbygging og geologiske utvikling. Dette er data som oljeindustrien trenger for å kunne lete etter olje og gass.
Videoopptak like øst for Storeggaraset (Fig. 1), viser mange blokker med karbonatskorpe. Disse er funnet i et område med mange groper, såkalte pockmarks, utenfor Midt-Norge.
På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.
Når en skal kartlegge havbunnen er tilgang til detaljerte dybdekart like viktig som detaljerte topografikart er for de som arbeider på land. NGU benytter slike data i stort omfang
MAREANO har nå publisert geologiske havbunnskart fra åtte nye områder i Barentshavet.
Hva er egentlig materialet som dekker havbunnen, og som gjør at noen områder gir et godt feste for koraller og svamper, mens andre områder vrimler av børstemark og slangestjerner?
Kart over bunnfellingsområder er basert på bunnsedimenter (kornstørrelse) og dybdeforhold. Kartet er nyttig for fiskeoppdrettere og andre som trenger informasjon om vannkvalitet.
NGUs 17 meter lange forskningsfartøy FF Seisma er godt egnet til maringeologisk kartlegging av havbunnen i fjord- og kystfarvann.
Det pågående MAREANO-toktet er ferdig med å kartlegge Eggakanten sør for Skjoldryggen på midtnorsk sokkel, og er i full gang med Eggakanten mellom Skjoldryggen og Trænadjupet.
Torsdag 15.10 starter årets siste MAREANO-tokt. Målet er å teste ut om AUV'er skal inngå i fremtidens verktøykasse for datafangst.
Forskere, teknikere og mannskap om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars er godt i gang med undersøkelsen av havbunnen på 78°N. De deltar på MAREANOs kombinerte geologi-/biologitokt, og skal undersøke sju områder (bokser) fra 74 til 78°N (Figur 1).
Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag.
Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer.
Kart over ankringsforhold er basert på kart over bunnsedimenter og dybdeforhold. Slike kart benyttes blant annet av fiskeoppdrettere og havnemyndigheter.
På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.
Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd gir informasjon om variasjon i bunntype. Slike data er svært nyttige og i mange tilfeller nødvendige for framstilling av geologiske kart over sjøbunnen.
Kartlegging av landformer på havbunnen i Barentshavet viser blant annet hvordan tidligere isbreer har brukt krefter til å forme landskapet med både utgraving og avsetning.
Det har lenge vært kjent at store mengder metaller utfelles i forbindelse med varme kilder på midthavsryggene. Disse metallene utgjør en ressurs som muligens kan utnyttes i framtida.
I Barentshavet finnes det millioner av sirkulære groper i havbunnen. De er titalls meter i diameter og opptil flere meter dype.
Det finnes like mye landskap under som over vann. Selvfølgelig, sier du, det er vel ingen som tror at øyer og fjell slutter i fjæra, de må jo stå på noe.
Israndavsetninger betraktes som en viktig naturtype samtidig som de representerer framtidige ressurser for sand og grus. Disse avsetningene skiller seg fra omgivelsene blant annet på grunn av grovkornete sedimenter og topografi
Flere områder på kysten og kontinentalsokkelen er vernet, blant annet mot fiskeriaktivitet, på grunn av store biologiske verdier. Felles for dem alle er at de er knyttet til spesielle geologiske landskap eller landformer.
Første møte i prosjektet 'pliosen fjernforbindelse mellom klimaet i Arktis og monsunberørte asiatiske områder' fant sted på National Center for Antarctic and Ocean Research (NCAOR) i Vasco-da-Gama i Goa 16.-18. januar 2017.
Vi har satt kursen mot Sklinnadjupet på sokkelen mellom Trøndelag og Nordland. Her skal vi lete etter forurensningskildene som i fjor høst stengte et fiskefelt.
Vi inviterer med dette representanter fra akademia og næringsliv til Trondheim til en todagers konferanse om forskning i regi av International Ocean Discovery Program (IODP).

Pages