270 results
Rapporten er en sammenstilling av eksisterende geologisk kartdata langs planlagt jernbanetrasé fra Kleverud til Skaberud langs østsiden av Mjøsa. På grunnlag av eksisterende datagrunnlag er det laget et berggrunnskart i målestokk 1:25.000. Disse er sendt som digitale kart til Jernbaneverket Utbygging. Det gjøres oppmerksom på at det geologiske datagrunnlaget stammer fra kartlegging for publisering i 1:50.000 og i 1:250.000 skala.
Som en del av NGUs forskningsprogram GEOS (Geologi i Oslo-området) har det blitt utført ulike hydrogeologiske undersøkelser i Numedalen mellom Kongsberg og Hvittingfoss. En del av disse undersøkelsene ble utført i området rundt det kommunale grunnvannsanlegget ved Evju (Hvittingfoss vannverk). Undersøkelsene her ble utført for å kartlegge den romlige utbredelsen av akviferen til grunnvannsanlegget, og for å gi forslag til utforming av sikringssoner rundt anlegget.
Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune og samarbeidspartnere utvikler et aktsomhetskart for Oslo. Aktsomhetskartet skal vise hvor det er mistanke om grunnforurensning. Grunnlaget for dette bygger på en rekke kilder og undersøkelser, derav historiske data for området. Norges geologiske undersøkelse har sammen med en historiker fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet utarbeidet en database over potensielle kilder for grunnforurensning i Oslo ut fra historiske data fram til 1941.
Denne rapporten gir en beskrivelse og oppsummering av arbeid utført av NGU i forbindelse med fjellskredundersøkelser i Sogn og Fjordane. Prosjektet er en del av en nasjonal satsing på fjellskredundersøkelser for å kartlegge potensielle ustabile fjellpartier. I samarbeid med fylkesgeologen har NGU identifisert 37 potensielle ustabile fjellpartier. De fleste av disse lokalitetene ble befart i løpet av den første feltsesongen i 2007.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tar til orde for en nasjonal kartlegging av skredutsatte områder. Samtidig fortsetter NGU grovkartleggingen av faren for jordskred og steinsprang i Bergen.
Like mange kvinner som menn, både som leiarar og føredragshaldarar. - Ei skikkeleg positiv oppleving, seier postdoc Helena Alexanderson om det første prosjektmøtet i det NGU-leia polarårprosjektet SciencePub.
Hvilke geologiske prosesser har formet berggrunnen i Trøndelag?
Det er gjort undersøkelser i området Saksenvik-Setså i de områdene der det tidligere er brutt kvernstein. Noen få av de gamle kvernsteinsbruddene er registrert med koordinater og kort beskrevet. Bergarten som er brukt er granatglimmerskifer som fører både muskovitt og biotitt. Det er tatt ut kvernstein fra to geologiske enheter som er ganske like og som eventuelt kunne være en og samme geologiske enhet som er sammenfoldet.
Seks land med grenser mot Arktis har gått sammen for å sammenstille bergrunnskart og geofysiske kart over verdens nordligste områder. Kartene skal gi et utgangspunkt for nye undersøkelser av geologiske ressurser.
Tidligere NGU-direktør Knut S. Heier (bildet) er tildelt Brøggerprisen for sin unike innsats for norsk geologi. Heier fikk prisen av Norsk Geologisk Forening under Vinterkonferansen 2007 i Stavanger.
Nå er de første områdene på Tromsøflaket kartlagt. Tydelige spor etter drivende isfjell på havbunnen viser at den har endret seg lite etter at isdekket forsvant for mer enn 10.000 år siden.
Da Stjørdalselva grov seg gjennom et smalt eid av sand og avsnørte den største elvesvingen i dalen, fikk det store konsekvenser, forteller forsker Harald Sveian: Storgården Husby mistet makt og innflytelse i dalføret.
Hvor kan man finne noe om Lochaber-området i Skottland og geologien der?
Hvilke geologiske ressurser har Oslo-regionen? Hvilken risiko utgjør kvikkleire, jordforurensing og radon på Østlandet? En stor konferanse trekker nå geologi inn i kommunal planlegging.
Nå kan du bli med på kåringen av Norges nasjonalbergart! Norsk Geologisk Forening (NGF) drar i gang konkurransen. Den seirende bergarten blir avduket på NGUs 150-årsjubileum 6. februar 2008.
Ei rad dramatiske leirskred har skaka Melhus gjennom historia. Rundt sentrum i bygda er det påvist store groper etter enorme, og ganske sikkert dødelege, kvikkleireskred.
Store ravinedaler på kontinentalskråningen utenfor Lofoten og Troms kartlegges i disse dager. Undersjøiske ras har spilt en viktig rolle for dannelsen av ravinedalene, som fremstår som store canyoner på havbunnen.
Hvordan finner man ut om stein har kvalitet som holder til bruk i asfalt eller betong?
Hvordan finner jeg ut om det er fare for kvikkleireskred der jeg bor?
Er det steder i Lofoten der man kan finne fossiler?
Hva er den vanligste bergarten i Norge?
Hvorfor flyter tre og ikke stein?
34 geologiske undersøkelser går nå sammen om å kartlegge de kjemiske forholdene i landbruksjord over hele Europa. Det storstilte prosjektet ledes av NGU.
Hva menes det med tykke og tynne løsmasseavsetninger på geologiske kart? Hvor mange meter dreier det seg faktisk om?
Aske fra trevirke kan inneholde overraskende høye, naturlige konsentrasjoner av tungmetaller. Det kommer fram i en undersøkelse som er gjort i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk institutt for skog og landskap.
Hvordan er granatskarn dannet, og hvilke bergarter bør man se etter for å finne dem?
Hva er det som gjør at platene i jordskorpen beveger seg? Jeg har dessuten hørt om noe som heter VAN-metoden, som er en elektrisk strøm som greske forskere hevder kan forutsi jordskjelv. Har denne metoden vist seg å være pålitelig?
NGU has carried out borehole logging in two wells just outside Longyearbyen. The wells were drilled to locate deep reservoir sandstone formations which may store CO2 from the local coal combusting power plant. Logging parameters were temperature, fluid conductivity, natural gamma, rock resistivity, seismic velocity, caliper, relative density and borehole deviation. Both wells were logged to a depth of 440 m. Deeper parts were blocked.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
I 2007 ble det gitt klarsignal for MAREANO-prosjektet til å strekke kartleggingsområdet ut mot 2000 meters dyp. Nå er de første prøvene fra dyphavsslettene utenfor sokkelen på Troms-kysten hentet opp.
Finnes det interessante bergarter og mineraler i Neiden i Sør-Varanger som er lett tilgjengelige for folk på tur?
Planeten Mars mangler magnetfelt. Likevel kan bergarter på Mars være magnetiske. Hvorfor er det slik? NGU-forsker Suzanne McEnroe har svaret etter nitide studier av magnetisme i stein på vår egen planet.
Ola Kihle (bildet) og nå avdøde Eirik Mauring er tildelt pris for årets vitenskapelige artikkel ved NGU. Forskerne ble hedret under NGUs årlige julesammenkomst.
I alt 26 dynamittsalver på mellom 100 og 400 kilo hjelper forskerne i å finne svar på hvordan de norske fjellene er bygget opp. Dynamitten ble sprengt i løpet av noen nattetimer i Sør-Norge tidligere i høst.
Stadig lavere grunnvannstand kan være årsak til at deler av Bryggen i Bergen synker. Innsynkingen skjer med opp til seks til åtte millimeter hvert år, og flere bygninger har fått store setningsskader.
Regjeringa og statsråd Helga Pedersen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å auke løyvinga til MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) med ni millionar kroner.
Alle landets videregående skoler får boka "Geologi for samfunnet gjennom 150 år — arven etter Kjerulf". Hensikten med boka er å vise hvordan geologisk kunnskap griper inn i vår hverdag på mange felt.
To beskjedne grunnstoff kan avsløre kildebergartens unike fingeravtrykk og dermed bidra til å styrke olje- og gassletingen i nord. Et nytt norsk-amerikansk forskningsprosjekt skal spore hydrokarboner fra kildebergarter til reservoar.
Slik har du aldri før sett Oslofjorden. En ny kartlegging avslører undersjøiske ras (lille bildet), forkastninger, forurensing, vrakrester og dype groper med strømmer av gass eller grunnvann.
Årsrapporten gir en oversikt over den virksomheten Norges geologiske undersøkelse (NGU) har hatt innenfor Landsomfattende grunnvannsnett (LGN) i 2007. To store prøvetakingsrunder, vår og høst, er blitt gjennomført.

Pages