329 results
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
Data fra 443 kommuner for årlig gjennomsnitt av 56 (51) kreftinsidensrater for begge kjønn i tidsperioden 1970-1979 er beskrevet statistisk ved hjelp av minimum, maksimum, artimetisk gjennomsnitt, deciler og antall 0-observasjoner. Det er tegnet og tolket semivariogram-plott for to komplementærmengder av datasettet. 42 av 51 variable er geografisk autokorrelerte.
Det ble tatt prøve av vannet i Orkla ved Forve bru 14.08. fordi vannet da var misfarget av et brungrått grums. Kjemisk sammensetning av det grumsete elve- vann 14.08. er sammenlignet med sammensetningen av normalt klart vann prøve- tatt 15.08. 84. Det grumsete elvevannet skiller seg ut fra normalvannet ved lavere pH, høyere ledningsevne, og høyere innhold av Al, Cu, Fe og Zn.
I løpet av feltsesongen 1983 ble 2 736 bekkesedimentprøver samlet inn i den delen av Nord-Trøndelag fylke som ligger vest for riksvei E6. Arbeidet ble gjennomført i regi av Nord-Trøndelag Fylkeskommune ved fylkesgeolog O.S.Hembre Prøvene ble siktet i felt og to fraksjoner, en finfraksjon med sedimentkorn mindre enn 0.18 mm og en grovfraksjon med sedimentkorn 0.18 - 0.60 mm er be- vart.
Rapporten beskriver status for berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:50.000 ved begynnelsen av fase 0 for Nord-Trøndelagsprogrammet. En prioriteringsplan for offentliggjørelse av fargetrykte kart (3 eller 5 blad) og preliminærkart (8, muligens 10 blad) er utarbeidet. Rapporten skal danne utgangspunktet for planleggingen av berggrunnskartleggingen under selve programmet. Rapporten blir revidert ved slutten av fase 0.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, IP- og ledningsevnemålinger på bakken og i borhull ved Leirvassfjell somrene 1982 og 1983. Hensikten med målingene var å undersøke om 5 påsatte diamantborhull var lange nok til å skjære gjennom en lagpakke av ledende soner som gav geofysiske anomalier ved målinger i 1980, samt prøve å finne årsaken til disse anomaliene. Målingene viser at to av borhullene etter forlengelse skjærer gjennom den anomaligivende lagpakken.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvetettheten er 1 prøve pr. 500 m langs bekkene. Prøvestedene ble markert på kart med målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til <0.18 mm og analysert på HNO3-løselig: Fe, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Mo, Cr, Ba, P, Ag, Ce og La.
Det er blitt prospektert etter dagnære sulfidforekomster og kleberstein. I mindre grad har det vært lett etter nikkelmalm, krommalm, molybdenmalm og edelmetall. En rekke lokaliteter er undersøkt, og det gjenstår 8 lokali- teter der det kan gjøres videre undersøkelser. Disse medfører boringer og/eller avdekking av løsmasser. Fire av disse lokalitetene er malmindika- sjoner, fire er klebersteinsområder.
På forespørsel fra Rana kommune har NGU utført en detaljert undersøkelse av to sand -og grusavsetninger på Øvre Gruben. Kommunen ønsket en bestemmelse av massenes kvalitet og volum i tilknytning til at områdene skal legges ut til industriformål. Feltarbeidet omfatter foruten generell overflatekartlegging av løsmassene også maskinell sjaktgraving, slagsonderboring og vertikal elektrisk sondering (VES).
Undersøkelsen ble utført som en forhåndsorientering. Prøvene ble samlet inn fra bekker som drenerer den radiometriske anomalien i grunnfjellsvinduet og fra bekker som drenerer bakgrunnsområdet (kaledonsk). Prøvestedene er markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Bekkevannet ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner. Likeså ble 21 elementer bestemt med ICAP på 29 HNO3-løselige elementer.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført i sesongen 1960, hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den nye prøvetakingen, dvs. 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over to områder i Finnmark fylke - ett vest for Masi tettsted, Kautokeino kommune, og det andre ved Jiesjavrre i Kautokeino og Karasjok kommuner. Områdene dekker henholdsvis 320 km2 og 490 km2 og er i denne rapporten kalt Carajavrre og Jiesjavrre. Det er fløyet ca. 3 250 km profil og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Etter initiativ fra fylkeskommunen gjennomfører NGU storregional geokjemisk kartlegging av hele Sogn og Fjordane fylke. I løpet av feltsesongen 1984 ble innsamlingen av de geokjemiske prøvene slutt- ført. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene. Det er foretatt sammenligninger mellom gjennomføringen av 1983- og 1984- undersøkelsene, og det er foretatt sammenstillinger som gjelder hele prosjekt- gjennomføringen.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, i A4-format.
I følge NGU's statutter er det institusjonens oppgave å bidra til et best mulig grunnlag for forvaltningen av Norges naturressurser og til å gi almenheten kunnskaper om landets geologi. Dette skal bl.a. skje ved utbygging og drift av sentralarkiv for data innen institusjonens fagområder. I den forbindelse har NGU under utbygging et EDB-basert referansearkiv. De viktigste programsystemer som inngår er: - IMAGE databasesystem som tar seg av lagring av referanser under bearbeiding.
Formålet med undersøkelsen var å foreta en detaljert kvalitets- og mengdevurdering av sandforekomst ved Bøvrasrøtet særlig med tanke på betongformål. Feltundersøkelsene bestod i Pioneer-boring med stempelprøvetaking, elektrisk dybdesondering og seismisk profilering. Laboratorieunders. har bestått i kornfordelingsanalyser, humusanalyser og mineralkorntelling. NGU finner at materiale til 3 m's dyp innen det aktuelle området kan utnyttes som mørtelsand.
Rapporten er en beskrivelse av det kvartærgeologiske kart Hurrungane 1517 IV, M 1:50 000 gradteigkart. Kartet er håndtegnet original i farger, som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen 1:250 000, (fargekopi av kartet 1:50 000). Hovedvekten er lagt på landskapsutviklingen av storformene, de geologiske prosesser, og glasiasjonshistoriens siste del i Preboreal da en stor breutløper fylte Årdal gjennom Tyedalen.
Jordprøver ble samlet inn fra et ca. 6 km2 stort område ved Riedna-javre, sør for Kautokeino. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:10 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Jordprøvene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger. Estimater for statiske parametre er angitt i tabell. Alle data er lagret på magnetbånd og oppdragsgiver kan ut- nytte dem etter ønske.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Etter henvendelse fra Lars Olav Tjessem ble det foretatt befaring med oppfølgende boringer på tre grusforekomster i Gjesdal kommune. Boringene ble utført med en Borros borerigg og omfattet både sondering og prøvetaking. Resultatene indikerer at ingen av de undersøkte forekomster er direkte anvendbare som tilslag i veg- eller betongsammenheng.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag og V. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Ljørdal, beskrivelse av de enkelte områder, og analyseresultater fra disse. Til slutt en anbefaling med hensyn på anleggelse av grunnvannsbrønn i pkt. 1 a. Forekomstnavn og -koordinater: Ljørdal pkt. 1a 753 093.
Rapporten er ei særoppgåve til medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Trondheim, og er resultat av eit samarbeid mellom NGU og institutt for samfunnsmedisin. Ein hypotese foreslår selenmangel som årsak til multippel sklerose (m.s) da selen trengst i eit enzym som beskyttar biologiske membramar mot oksydativ nedbryting. Noreg blei delt inn i 193 områder med minst 10.000 innbyggjarar.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 289 lokaliteter i Østfold fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:770 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
På bakgrunn av radiometriske bilmålinger og data fra NGUs Uranarkiv er det fremstilt et kart som viser fordelingen av naturlig radioaktiv stråling langs vegnettet i fylket. Man kjenner i dag til to hovedårsaker til anomalt høyt strålingsnivå fra berggrunnen. Det er smale, men utholdende, thoriumanrikende hydrotermalganger som gjennomsetter de kaledonske bergartene i Trondheimsfjordområdet og granitter/granittiske gneiser med et generelt noe forhøyet innhold av radioelementer.
Feltarbeidet i forbindelse med etableringen av Grusregisteret i Hedmark fylke ble startet i 1982. Registreringene i Nord-Odal kommune ble gjort sommeren 1983. Rapporten beskriver kort resultatene av registreringsarbeidet i kommunen.
Gravde brønner for 2 gårdsbruk vil etter all sannsynlighet bli ødelagt ved fremføringen av den nye E6 gjennom Eidsvoll.
Forundersøkelser i løsmasser for grunnvannsforsyning til ca. 200 p.e. har gitt negativt resultat. Videre undersøkelser av løsmassene frarådes. Kostnader ved fjellboringer til vannforsyningen bør vurderes mot kostnader ved et overflatevannverk.
Endresens borebrønn antas ødelagt av grave/sprengningsarbeider i nivå med kildehorisont under B1 -basalten.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Vest- Finnmark og nordlige deler av Troms. Det er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter i målestokk 1:500 000 og er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Brooks og Chroston, Lønne og Sellevoll, og et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency.
Skiferfeltene ved Kalvenes er etter befaring vurdert som ikke økonomisk drivbare p.g.a. liten sonemektighet og delvis tett oppsprekking.
Boreplass er tatt ut etter mislykket boring til 150 m. Ny boring anses sjansebetonet.
Tunnel fra ca. 950 850 til ca. 938 777 Anbefalinger for å avgjøre hvorvidt tre borebrønner dreneres mot kraftverkstunnel. Videre anbefalinger for å avgjøre hvorvidt en boring til trykksjakt medfører vannutslag i terrenget, og isproblemer på gårdstun.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartærgeologiske kart Sjodalen M 1:50 000. Kartet foreligger som fargekopi av håndtegnet original. Det er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen M1:250 000, trykt som NGU nr. 374. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold med hovedvekt på jordartene og isavsmeltningens deneringshistorie. I tillegg behandles den fluviale dannelsesprosess av elvegjel med jettegrytedannelsen.
Rapporten er utdrag fra NGU-rapport 1633/16 (1981): "Beskrivelse til kvartærgeologiske kart". Kvartærtiden, løsmassenes dannelse og anvendelse, samt eksempler på bruk av kvartærgeologiske kart blir kort omtalt. Rapporten benyttes bl.a som vedlegg til foreløpige kvartærgeologiske kart (fargefotokopier).
Grunnvannsundersøkelser gjennomført av NGU i 1972, for en grusbrønn som vannforsyning til Eikelandsosen i Fusa kommune. Brønnen anlagt i 1983. I forbindelse med sikring og infiltrasjon, kreves en videreføring av prøvepumpingen. Som vannforsyning til Bogøya og Holmefjord kan boring i fjell være et alternativ til grusbrønn i Ådlandsdalen.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 521 lokaliteter i Sør-Trøndelag fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:1,97 mill). Alle data er lagret på magetbånd ved NGU.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 693 lokaliteter i Oppland fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Anlyseresultetene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestok ca. 1:1,84 mill). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 550 lokaliteter i Telemark fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:1,36 mill). Alle data er laget på magnetbånd ved NGU.
EDB er forutsatt som en viktig brikke i Nord Trøndelagsprogrammet. NGU skal i hovedsak utføre datainnsamlingen og lagre dataene i NGUs databaser. For at dataene skal komme til full nytte utenfor NGU, er registrert et behov for å kunne kople seg til NGUs databaser med datautstyr via det offentlige datanettet. Denne rapporten beskriver en filosofi for utstyrsanskaffelser til dette formålet og konkret hva Nord-Trøndelag behøver.

Pages