244 results
A program for layered model(one-dinmensional) interpretation of audiomagneto- telluric (AMT) measuremants is described. The program is based on least - squares fit and on hyperparabolic optimization. The essential feature of the optimization method is that up to four parameters can be optimized simul- taneously. The program uses nine fixed frequencies from 3700 to 8 Hz, but it can easily be changed for any other frequencies.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løslelig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeide og diamantboring på Leirvassfjell i Bardu, Troms. Det geologiske kart viser en skålformet struktur som er foldet i åpne, slake folder med bølgelengde ca 10-50 m. De geofysiske målinger med CP, IP, SP og VLF bekrefter det geologiske bildet. Diamantborhull i området rundt vannet har tildels truffet lovende mineraliseringstyper. I det vestlige området (vest 4800 Ø) er det imidlertid ikke observert mineraliseringer med basemetaller.
Denne rapporten er et sammenstillingsarbeide basert på tidligere arbeider og egne observasjoner ved sulfidforekomstene Kjøli og Bukkhammeren, og er et ledd i vurderingen av Statens bergrettigheter. Forekomstene er tidligere undersøkt med geologiske, geofysiske og geokjemiske (bare Bukkhammeren) metoder og ved diamantboringer. For Bukkhammeren er de påviste mineraliseringer ubetydelige, og området som helhet virker lite lovende.
Bergartene i Bæivasgied'di området blir beskrevet. Stratigrafien og de tektoniske forhold diskuteres. De granodiorittiske til kvartsdiorittiske gneisene i feltets vestlige del er underlaget for arkoser og kvartssandsteiner som ble avsatt i prekambrisk tid (Arkeikum?). Sandsteinene ble metamorfosert, men de inneholder lokalt fortsatt enkelte primære strukturer.
Forekomstene ble befart av ing. J. Gust og undertegnede i 1978 i forbindelse med sammenstillingen av det metallogenetiske kartet for kartblad Mandal 1:250 000. I juli 1979 ble feltet undersøkt nærmere ved geologisk kartlegging i M 1:5 000 for sammenstilling i M 1:20 000, ved bekkesedimentprøvetaking og jordprøvetaking ved Åmland. Det ble også utført gammaspektrometermålinger. Molybdenforekomstene er vesentlig knyttet til bånd med grå gneis i øyegneis.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei.Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning. Forgiftningene gir seg tilkjenne bl.a. ved åpne feltet i bjørkeskogen og artsfattige felter med høyt kobberinnhold i den humusholdige delen av jordsmonnet. Analyse av LANDSAT-1 data synes å tyde på at de åpne feltene har en karakteristisk lysrefleksjon som gjør at de kanskje kan skilles ut på satelittopptak. Dette innebærer en mulig bruk av fjernanalyse i malm- leting.
Det er tre rapporter som omhandler stedene Kautokeino, Masi og Miron. Grunnvannsundersøkelsene i Kautokeino og Masi er relativt positive, med muligheter for rørbrønner. I Mieron anbefales en kilde utbygd. Løsmassene langs hovedvassdraget domineres av siltsedimenter under en toppsone av sand på et fåtalls meter.
Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljert kartmateriale over de mektige løsmassene i dalen. Kartleggingen ble utført etter tradisjonelle feltmetoder. Dalbunnen ble prioritert under kartleggingen. De bratte dalsidene ble i stor utstrekning tolket på flybildene i målestokk 1:15 000. Deler av to kart i offesiell inndeling er satt sammen til det foreliggende kart. Hornindalen preges av et mektig dekke med morenemateriale forøvrig helt unikt for Vestlandet.
Boringer for supplerende vannforsyning til Våle kommune kan foretas i lava- bergarter vest for forkastningssonen mellom gardene Verp og Dal. Store vann- uttak vil sannsynligvis virke på de eksisterende brønnene i området. En boring nede i selve forkastningssonen ble uttatt, og denne bør utføres.
På jernbanestrekningen Drammen - Larvik - Skien - Tinnoset ble det registrert 12 anomalier med styrke 100-115 i/s. Bakgrunnsstrålingen ligger på 20-35 i/s. I Oslofeltet ble det registrert 5 anomalier i larvikittområder på kartbladene Sandefjord og Porsgrunn. De 7 øvrige anomalier ligger i grunnfjellsområdet på kartblad Nordagutu. Da anomaliene kan ha tilknytning til større anomaliområder (i larvikitt) eller til smale, sterkt aktive soner (ganger, pegmatitter, breksjer) bør de undersøkes nøyere.
Det ble målt på 14 1:50 000 kartblad. Av disse ble 10 ferdigmålt. På 3 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. De 3 anomale områdene hører sannsynligvis til samme bergartssone. Analyser av bergarten viser at thorium er sterkt dominert i forhold til uran. Området er i dag av den grunn av mindre økonomisk interesse.
Zn-Cu-Pb-mineraliseringer i et 9 km² stort område ved Skåleseter i Lierne kommune er undersøkt. Sulfidene opptrer i paralelle lag og på sprekkefyllinger i en karbonatsone innenfor Sevedekkets bergarter. En teori for dannelsen er framsatt etter geologisk kartlegging og laboratoriearbeid. Mineraliseringene er antatt å være syngenetisk ekshalativ sedimentære, og senere noe mobilisert under diagenese og metamorfose.
A finite element program for two-dimensional modeling of Turam is described. The program is user oriented and has automatic grid generation. The output includes printout and plots of normalized flux dendities along a surface profile or in a bore hole. It is possible to choose between a plot of the total magnetic field or of the normalized magnetic field, i.e. of the ano- malous field. The program has been used to simulate three-dimensional models.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Undersøkelser i løsavsetninger med tanke på vannforsyning til Oppdal. I om- rådet nordøst for Oppdal, langs Ålma, og langs Driva sydover til omkring Hevle er glasifluvialt materiale med god vanngjennomgang, men mektigheten over fjell er liten for store grunnvannsuttak (7-10m). Lenger syd, nærmere Vinstra er mektigheten tilstrekkelig, men høyt steininnhold gjør undersøkelser og brønndriving vanskelig. På Ørstamoen ved Stordal er funnet grus/sand til 22 m med god vanngjennomgang.
Undersøkelsen er utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (Sone 32V). Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag og V Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert til A - 4-format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDb-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten inneholder data og resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nord for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Området grenser i nord mot det området som ifjor ble dekket av tilsvarende målinger(NGU- rapport nr. 1783). Det ble i år, som siste år, utført kombinert geofysikk bestående av: magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske målinger. Området dekker ca. 385 km2, og det ble fløyet ca. 1 900 km profil.
Rapporten er skrevet etter en kort befaring i feltet. Litteratur og data om feltet er sammenstilt, og et geologisk kart over området etter E. Sæther er gjengitt. Ni-mineraliseringer er knyttet til metagabbro/amfibolitt kropper i Bamble formasjonens gneiser. Den betydeligste mineraliseringen er Høgåsen hvor det har vært en del gruveaktivitet. Forekomsten er såpass liten, utgående ca. 100 m og mektighet mindre enn 2 m, at den ikke er økonomisk utnyttbar.
Mulighetene for grunnvannsforsyning til div. mindre steder i Hadsel og Bø kommuner er vurdert. Grunnvann fra løsmasser kan kanskje utnyttes på spesielle steder, men vanligvis vil brønnboringer i fjell være det eneste alternativ. Både for å løse lokale problemer og for å få en mer generell oversikt, er foreslått et forsøksprogram på 8-12 boringer.
Med utgangspunkt i den variant av bekkesedimentmetodene som benyttes av NGU, gis det i denne rapporten resultater fra en undersøkelse av reproduserbarheten til de geokjemiske data fra bekkesedimentprøver. I tillegg belyses også re- produserbarheten i forhold til elementkonsentrasjoner.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimentet, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.
Rapporten bygger på en gjennomgåelse av tilgjengelig litteratur om kvalitetsvurderende laboratoriemetoder for naturlig veimaterialer, og det meste av rapporten omhandler Fallprøven (Swedish Impact Test). Andre metoder er også vurdert. Dette gjelder Los Angelesmetoden, Aggregate Crushing Test (modifisert), Abrasjonsmetoden (Statens Vegvesen) og Våtnøtningsmetod i planetomrørare (våtslitasje).
Hensikten med målingene var å lokalisere eventuelle nye impregnasjoner innen- for to utvalgte områder innenfor et større gabbromassiv. I tillegg ble en tidligere kjent impregnasjon undersøkt med CP-målinger. Det fremkom både ved Lille Ste og nord for Øvervatnet flere sterke SP-ano- malier. Disse representerer trolig de sterkest miniraliserte delene av impreg- nasjonene. Området nord for Øvervatnet bør prøvetas da en her mangler refe- ranser til de geofysiske målingene.
Etter henvendelse fra Dønna kommune har NGU befart enkelte lokaliteter for å finne egnede bergarter til knusing av fjell for vegformål. Prøvetakingen er supplert med nye prøvelokaliteter av kommunen. De mest interessante områdene ligger ved Glein, Solfjellsjøen og ved Bjørn.
NGU fikk i 1979 en forespørsel fra Troms fylke om undersøkelser av løsmassene på Senja. Samme år ble det foretatt en befaring med orienterende prøvetaking. På bakgrunn av dette ble det i 1980 utført kartlegging og prøvetaking av en del interessante sand -og grusavsetninger. Bergartssammensetningen i løsmassene domineres av gneis og granitt. Sprøhet- og flisighetsanalysene ligger i hovedsak i kvalitetsklasse 3 - 4 og dårligere, og egner seg derfor ikke direkte til bruk i faste veidekker.
Etter henvendelse fra plan- og utbyggingsavdelingen i Møre og Romsdal fylkes- kommune, ble det utført en løsmasseundersøkelse av en breelvavsetning ved Orm- setmyra ca. 2 km øst for Aure sentrum. Siden det foreligger planer om overtakelse av den konkursrammede bedriften Aure betongstasjon, var det viktig å undersøke forekomstens kvalitet og mengde.
I alt 115 dagsverk ble nedlagt i felt på tungmineralvasking og blokkleting sommeren 1980. Et betydelig antall dagsverk ble deretter nedlagt på labora- torieseparering av vaskekonsentratene og den påfølgende identifikasjon av separasjonsproduktene. Totalt ble 321 prøver vasket i felten, og av disse ble 215 laboratorieseparert. Resultatet av arbeidet ble overveiende negativt i prospekteringsøyemed.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad Elverum 2016 IV, ble det innsamlet 311 jordartsprøver. Alle disse prøvene er ana- lysert, og sedimentologiske parametre og kornfordelingskurver er beregnet. Videre er det foretatt bergartsbestemmelser på 4-8 mm korn og geokjemiske analyser. Dette materialet er for omfattende til å bli presentert i en kart- bladbeskrivelse, noe som har vært vanlig til nå.
Rapporten bygger på lettseismiske data og bunnprøver som ble innsamlet i årene 1978 og 1979. Dataene ble innsamlet i Stjørnfjorden, Grandevika, Bjugnfjorden og Valsfjorden i ytre Fosen. I rapporten er løsmassefordelingen i området vist, foruten at mektigheten av løsmassene er angitt i utvalgte punkter. Videre er en del kvartærgeologiske forhold beskrevet, dette gjelder blant annet en israndavsetning ytterst i Stjørnfjorden, gassholdige sedimenter, spor etter ras, store mektigheter med leire osv.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted i Karasjok kommune, Finnmark fylke. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske mål- inger over et ca. 470 km2 stort område, i rapporten kalt Karasjok Syd. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 700 fot og 250 meter, og tilsammen ble det fløyet 1 900 profilkilometer.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
En fortsettelse av fjorårets undersøkelse av løsmasseavsetningene i Leirfjorden ble i år konsentrert om Sørfjorddalen. Undersøkelsen viser at breelvavsetningen ved Sørfjordvatnet inneholder mellom 5 og 600 000 m3 sand og grus med gode egenskaper til betongformål. Sonderboring på Kobbelveidet viser at deler av avsetningen er noe mer sandig enn tidligere antatt. Langs Gjerdalselva ble det ikke registrert løsmasser med en slik korngradering at uttak av masser til teknisk bruk er aktuelt.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.

Pages