9 results
Forsøksdrift er påbegynt tre steder på forekomsten. Brudd 1 er såpass oppsprukket at driften foreløpig er oppgitt. Oppsprekkingen i brudd 2 og 3 er ikke så fremtredende som i brudd 1. Det skulle derfor være mulig å få ut heller på over 1 m2. Skiferen spalter lett og har jevn og pen bruddflate. Driftsmessig ligger forekomsten ugunstig til på grunn av det steile relieff i nordøsthellingen av Hundtjernhalla.
Oppdraget er gitt av Kontoret for Områdeplanlegging i Nord-Trøndelag, Sten- komiteen. Området Hatlingvann-Leksdalsvannets vestside-Kjesbuvann: Området er undersøkt med lite oppløftende resultat. Bergartene er i området stort sett tykkbenkete. I området SØ for Leksdalsvannet, i Lyngåsens nordlige del, er det en skifersone av 6-7 m mektighet som bør prøvebrytes. I åspartiet øst for denne forekomst er det videre et mindre felt som muligens kan drives i liten målestokk.
Kvarts nord for Langtjern, Finnvolldalen: Forekomsten ligger 20 m nord for veien mot Gjersvik, 4.7 km fra krysset med veien gjennom Finnvolldalen. Forekomsten er alt for liten for drift. Hvit granitt (trondhjemitt) i Suulbrennan i Verdal: Feltet ligger ca. 1.5 km fra riksveien gjennom Suul. Forekomsten, som synes å være av betydelig størrelse, er prøvedrevet og røsket av firmaet Grønseth & Co. A/S, Oslo.
Det var ønskelig å få skaffet opplysninger om grunnforholdene i Namsos Vestre havn, og NGU ble anmodet om å utføre seismiske målinger i området. Størsteparten av området besto av en langgrunn bukt som i stor utstrekning var tørrlagt ved lavvann. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I alt 26 profiler ble målt. Det ble registrert overdekninger varierende fra 0 til ca. 75 meter mektighet.
Over fjorden mellom Lausnes og Stamnes var det aktuelt med prosjektering av en veibru. I den forbindelse fikk NGU i oppdrag å bestemme fjellets beliggenhet langs et oppgitt profil. Fordi man umiddelbart på grunnlag av målingene kunne angi omtrent hvilke store dyp til fjell det dreide seg om i sundet, ble målingene avbrudt før en nådde Stamnessiden. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet løsmassemektigheter fra 10 til 80 meter.
Rsultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geologi of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 255 og nr. 287.
Resultatene av undersResultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geology of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 236 og nr. 287.
Resultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: " Geologi of the Mostadmarka and Selbustrand." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 236 og nr. 255.
Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings- stein. Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell. Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp. Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig. Derås, Namdalseid: Det foreslås mind