13 results
Oppgaven var å kartlegge utstrekningen av malmdannelsene i Elvervoldskjerpene ssamt å undersøke om det finnes hittil ukjente malmer i skjerpenes nærmeste omgivelser. Det ble også tid til å foreta rekognoserende målinger i et lite område ved Klevvoldgruva ca. 3 km vest for Elvervold Skjerpene. Undersøkelsene foregikk ved kryssringmålinger. I området ved Elvervold- skjerpene ble det påvist en rekke tildels sterkt ledende soner. Ved Klevold- gruva ble det ikke observert sterkere indikasjoner.
Undersøkelsene på bly-sinkmineraliseringene ved Mikkeljord i Susendalen ble utført etter ønske fra NGU i Oslo. Feltet er geologisk undersøkt bl.a av H. Bjørlykke, T. Strand og Johs. Færden. I følge Strand består bergartene av kvartsitt, mørk grå fylitt og lys grålig til grønnlig fylitt. Lagenes hoved- strøk er nord-syd og fallet vestlig fra 0 grader til 30-35 grader. Det ligger en rekke gamle røsker/skjerp i området. Under målingene ble det funnet løs- blokker med bly-sinkmalm.
Det var stilt som oppgave å utføre rekognoserende kryssringmålinger langs en kisførende grønnstensformasjon av 13-14 km lengde og 0,5 - 1,5 km bredde. Målingene ble forstyrret av kraftledninger o.l. Det ble påvist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne. En overveiende del av de indikerte soner består trolig av grafittholdige skifere.
Undersøkelsen inngår i en serie forsøksmålinger, utført for Statsbevilgninger, med det formål å klarlegge geofysiske metoders anvendbarhet for påvisning av nikkel- og kromforekomster. Tidligere er fremlagt resultater av undersøkelser over forekomstene Ertelien, Høgåsen, Råna og Feragen. Som grunnlag for anlegget av forsøksmålingene hadde man bergingeniør Kjell Amdahl's beskrivelse av feltet i hans eksamensarbeide ved NTH 1935.
Etter målingenes avslutning høsten 1949 over de tidligere kjente jern- manganforekomster i Rubben - se GM rapport nr. 71 - ble det funnet manganmalm i blotninger i fjellskråningene nord for det før undersøkte område. Det ble besluttet å forsøke om man ved en magnetometrisk undersøkelse kunne kartlegge utstrekningen i malmdannelsene som er synlige i blotningene. De topografiske forhold er meget vanskelige i området.
Undersøkelsen hadde dobbelt formål: for det første å fastslå utstrekning av malmdannelsene i de gamle gruber og skjerp samt å påvise eventuelt ukjente malmer i området, for det andre å vinne erfaringer med hensyn på anlegg av eventuelle videre geofysiske undersøkelser i de øvrige deler av Mostadmarka grubefelt. I det undersøkte området ligger følgende gruber og skjerp: Flens- berg grube (Fe), Brandåsen grube (Py,Fe), Næverå grube (Fe), Heimberg grube (Fe). Det ble utført 500 per. el.magn. kond.
Det var stilt som oppgave å forsøke å påvise om det skulle gjenstå malm av betydning i eller i tilknytning til den gamle gruben. Videre skulle det under- søkes om det i nærliggende områder finnes hittil ukjente malmforekomster. Feltet er beskrevet av bergmester Aasgaard i NGU-publikasjon nr. 129. Etter at de geofysiske målingene ble satt i gang foretok student Steinar Skjeseth geologiske undersøkelser i selve grubeområdet og dets nærmeste omgivelser.
Målingene som i 1949 ble utført ved Kirkholt i Romunstadbygda (GM Rapport nr. 70) skulle fortsettes i vestlig retning. De opptredende ledende soner skulle følges så langt de var påvisbare og det skulle etter hvert foretas røsking på sonene i den utstrekning forholdene tilsa dette. Oppdragsgiver ville samtidig utføre boringer. Målingene skulle fortsatt foregå etter kryss- ringmetoden. Det ble målt 11-12 km langs det aktuelle strøk.
Formålet med målingene var det samme ved begge grubene. I første rekke skulle man klarlegge forholdene ved grubene, og dessuten undersøke om det skulle ligge hittil ukjente malmforekomster i områdene omkring grubene. Det ble ut- ført el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte i stikningsnett. SKARGRUBEN. Det ble målt et 5,3 km2 stort område. Over gruben ble det ikke ob- servert indikasjoner, og det er derfor grunn til å anta at forekomsten er meget liten.
Det ble målt i følgende områder: 1. Vest for Gamle- og Nye Storwartz ned til setergrenda i Erlia (6,4 km2). 2. Nord for Nye Storwartz. 3. Syd for Gamle og Nye Storwartz og over Sommerhøgda (2,6 km2). 4. Mellom Gamle og Nye Storwartz. 5. Bly- og sinkmalmgangen ca. 250 meter øst for flotasjonsanlegget. Samt over skjerpene i området mellom Hestklætten og Sommerhøgda. Feltene 2, 4 og 5 ligger innenfor områder som tidligere er undersøkt (kfr. rapportene 14, 41 og 61).
Undersøkelsene inngår i en serie forsøksmålinger ( Råna, Feragen, Ertelien, Høgåsen, Skjækerdalen) med det formål å undersøke geofysiske metoders an- vendbarhet for påvisning av nikkel- og kromforekomster. Feragen kromfelt er beskrevet av bergingeniør G. Engzelius (eksamenarbeide NTH 1940) og av dr. G. Richter (tysk, datert Oslo 1943). I en peridotitt- formasjon av omfang 5,3 x 3,2 km ligger en rekke skjerp og gruber hvor det vesentlig i forige århundre, har foregått drift på krom.
Oscar II Grube ligger i glimmerskifer tilhørende Rørosgruppen. Malmsonen skal være oppfart i 150 meter lengde. Malmens mektighet er liten (1,5 m) og Kobberinnholdet ca. 3,5 %. Det er drevet ned flere synker på malmsonen. Ved foreliggende undersøkelse var det stilt som oppgave å fastlegge utstrekningen av grubens malmsone. Videre skulle det undersøkes om det i områdene omkring gruben skulle finnes hittil ukjente malmforekomster. Det ble utført 500 per. el.magn.kond. målinger (Turam).