March 18th 2010

Oljepotensial kan bli vurdert på nytt

Jordskorpen i deler av Norskehavet kan se annerledes ut enn man hittil har trodd. Det kan få betydning for vurderingen av olje- og gasspotensialet i de svært dype Vørings- og Mørebassengene vest for Haltenbanken.
TEORIEN: Gråfarget polygon viser kroppen i nedre skorpe på Vøringbassenget som NGU-forskere mener er rester av sammenbruddet i den kaledonske fjellkjeden. Svarte linjer viser forkastningssonene etter sammenbruddet i fjellkjeden, som kan forlenges ut i havet både fra Norge og Grønland. Forlengelsen av sonene samsvarer med grensene for høyhastighetsbergartene i jordskorpen. (Klikk på bildet for større versjon.)

Det er nye geofysiske tolkninger på det som geologene kaller midt-norsk margin, som nå ser ut til å avsløre et helt annet temperaturforløp under havbunnen enn det som hittil har vært kjent i forskningsmiljøene.

I grenseland i havet
- Dette kan bety at det finnes mer olje- og gassressurser i området enn de beskjedne forekomstene som ble lokalisert under leteboringene på slutten av 1990-tallet. Likevel er arbeidet foreløpig av ren vitenskapelig interesse, sier forsker Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Olesen leder laget for sokkelgeofysikk ved NGU og er faglig ansvarlig for de nye forskningsresultatene fra Norskehavet. Her har forsker Jörg Ebbing og hans kollega Erik Lundin rekonstruert og tolket nye flymagnetiske data.

Forskerne har gransket den nederste delen av jordskorpen på grensen, eller marginen, mellom den tunge, tynne havbunnskorpen og den tykkere kontinentalskorpen.

Gammel teori - smelte
- Det har lenge vært kjent at skorpen langs marginene i Nordøst-Atlanteren har hatt en uvanlig høy seismisk hastighet, altså at lyden har gått svært fort gjennom bergartene, forklarer Erik Lundin, og tilføyer: - Forskere har tolket dette til at det ligger en fem til ti kilometer tykk kropp med størkningsbergarter nederst i skorpen på marginen utenfor Midt-Norge. Den svært varme smelten skal ha blitt tilført fra mantelen under en voldsom vulkansk aktivitet da Atlanterhavet åpnet seg for over 50 millioner år siden.

Dette har også bidratt til å forklare mangelen på oljefunn i det flere kilometer tykke og 100 millioner år gamle bassenget med sedimenter, som ligger over skorpen: Det ble etter hvert for varmt. Det organiske materialet som danner hydrokarbonene olje og gass, kokte bort.

Ny teori - fjellrester
Men nå mener NGUs geofysikere at forklaringen kan ligge ennå lengre tilbake i tid: - En alternativ mulighet er at høyhastighetslaget på bunnen av jordskorpen er rester av den kaledonske fjellkjeden, sier Erik Lundin.

Den flere kilometer høye fjellkjeden ble dannet da Grønland og det nordamerikanske kontinentet kolliderte med Skandinavia og den baltiske platen for 420 millioner år siden. Etter en tid kollapset fjellkjeden.

- Vi ser at forkastningssonene etter sammenbruddet i fjellkjeden kan forlenges ut i havet både fra Norge og Grønland. Forlengelsen av sonene samsvarer med grensene for høyhastighetsbergartene i jordskorpen. Høygrads metamorfe bergarter - altså bergarter som er blitt kraftig oppvarmet og sammenpresset - har også svært høye seismiske hastigheter, fastslår Erik Lundin.

Ikke mulig å bore
Dersom det er rester av den gamle fjellkjeden på bunnen av jordskorpen, betyr det at temperaturen har vært lavere enn tidligere antatt.

- Dermed kan teorien ha betydning for vurderingen av olje- og gasspotensialet. Men temperatur er uansett bare ett av mange elementer som avgjør om det dannes olje i bassengene, sier Lundin.

- Hvorfor kan man ikke bore for å sjekke hvilken teori som er riktig?

- Det er altfor dypt, og altfor dyrt.

Jörg Ebbing og hans medforfattere får etter alt å dømme publisert denne alternative tolkningen i det velrenommerte tidsskriftet Journal of the Geological Society of London.

Overført fra Oslo
PS: En lignende re-tolkning av jordskorpen er gjort i Oslo-feltet. De vitenskapelige resultatene herfra er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Terra Nova (vol.17, no.2, 2005). Også her stiller NGU-forskerne spørsmål om det egentlig finnes en kropp med størknede bergarter dypt nede i Oslo-riften.

Den nye teorien bygger på at det er rester av det gamle grunnfjellet som skaper den unormale variasjonen i tyngdefeltet over riftdalen.

Les mer:
forskning.no: Viten om Oslo-riften slår sprekker

Kontaktpersoner ved NGU:
Forsker Jörg Ebbing, tlf. 73 90 44 51,
e-post: joerg.ebbing@ngu.no
Forsker og lagleder Odleiv Olesen,
tlf.: 73 90 44 56, mob.: 99 09 17 43,
e-post: odleiv.olesen@ngu.no
Forsker Erik Lundin, tlf.: 73 90 44 60,
e-post: erik.lundin@ngu.no