June 27th 2013

Til bunns i Porsangerfjorden

Porsangerfjorden i Finnmark blir en av de best kartlagte fjordene i Nord-Norge. I sommer er fjordbunnen blitt skannet på kryss og tvers. Her kan du se videoer av bunntyper og livet på bunnen.

PorsangerfjordenVANLIG: Grus og stein, på toppen av utvasket morene, med hyppige forekomster av sjøanemoner, sjøstjerner og enkelte kongekrabber, er en vanlig bunntype i Porsangerfjorden. I grunnere områder med sollys har steinene ofte et fargesterkt belegg av kalkalger (litothamnion).

Se video av sjøanemoner og sjøstjerner her


     

- Vi arbeider først og fremst med å karakterisere det fysiske miljøet i fjorden, forteller forsker Aivo Lepland ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Vi setter sammen gamle og nye dybdedata, samler kunnskap om tykkelse og lagdeling av løsmasser over fjell, og lager kart over bunnforholdene i hele fjorden.

Se video av kongekrabber her: Overalt i Porsangerfjorden er det observert kongekrabber, men mest på sandig bunn.

Klimaendringer

Målet er å undersøke hvordan klimaendringene påvirker utviklingen av økosystemet i fjorden. Da er det nødvendig å skaffe til veie solid kunnskap om dagens økologiske status, som kan brukes for å kunne tolke endringene i miljøet og vurdere hvordan forandringene virker på sårbarheten til livet i Porsangerfjorden.

- Kunnskap om fysiske forhold på bunnen og hvilke drivkrefter som virker i fjorden gjør det også lettere å forvalte fiskeområder og andre marine ressurser, sier Aivo Lepland.

Se video av kalkalger her: Tette kolonier av røde kalkalger, som trenger lys til fotosyntese, dekker bunnen ved vanndybder ned til 35 meter. Knuste alger danner kalkalgesand, som forekommer på større dyp.

Tverrfaglig forskning

Forskerne skal også undersøke eventuell forurensning av tungmetaller og se på hvordan den historiske bruken av Porsangerfjorden har påvirket produktivitet, fauna og miljøtilstand. – Jeg tror resultatene kan fungere som en mal for kartlegging av andre fjordområder i Norge, sier Lepland.

Prosjektet er forankret i Framsenteret i Tromsø og resultater skal brukes i samarbeid og tverrfaglig forsking mellom NGU, Universitet i Tromsø, Norsk institutt for kulturminneforskning, Havforskningsinstituttet og Statens strålevern.

Porsangerfjordprosjektet startet i 2012 og i løpet av to feltsesonger har NGU klart å kartlegge to-tredjedeler av fjorden. Kartleggingen skal etter planen avsluttes med en feltsesong sommeren 2014.

Se video av sjøpung her: På 60-70 meters dyp, i områder med grus- og sandholdig bunn, forekommer det store kolonier av sjøpung.

Se video av reker her: Reker liker seg på bløt bunn i de dype fjordområdene.

Alle videoene samlet i én: Se livet på bunnen av Porsangerfjorden. 

Tysk sjøfly

Moderne, høyoppløselige metoder som brukes i kartleggingen kan også brukes til å avdekke forholdsvis små objekter på bunnen. På toktet i juni ble NGU-forskere tipset av lokale krigshistorikere i Lakselv om et tysk sjøfly fra 2, verdenskrig med ukjent posisjon på bunnen i Indre Billefjord.

Akustisk profilering i det antatte området avdekket raskt et mistenkelig objekt på bunnen. Ved hjelp av videoinspeksjon fikk forskerne bekreftet at dette objektet var det unike sjøflyvraket, til stor glede for krigshistorikerne.

Filmet sjeldent tysk sjøfly - se NRKs sak om flyet på bunnen

PorsangerFJORDEN: Profil fra midterste delen av Porsangerfjorden viser meget ujevn fjelloverflate og store variasjoner i tykkelsen av lagdelte løsmasser. Fjellknauser med ingen eller lite sediment på toppen veksler med dype sedimentbassenger der løsmassepakken kan være flere titalls meter tjukk. 

PorsangerfjordenBUNNTYPER: Figuren viser akustisk bunnreflektivitet (backscatter) drapert over skyggerelieff i den innerste delen av Porsangerfjorden. Lav reflektivitet tilsvarer bløt bunn med slam og leire mens høy reflektivitet tilsvarer hard bunn med grus eller fjell. Slike data kombineres med bunnprøver og videoobservasjoner for å framstille bunntypekart.