Ferske geologiske observasjoner i de flom- og skredrammede områdene vil gi bedre forståelse av hvor nye skred potensielt kan oppstå ved framtidig ekstremvær og store mengder nedbør.
Detaljanalyserer jordskred
Medarbeiderne på befaring er kvartærgeologer og eksperter på kartlegging av skred som har gått langt tilbake i tid. Noe av skredgeologien i Ottadalen, Gudbrandsdalen og Valdres er kartlagt nøye tidligere. Men skredene under «Hans» kan ha gått i områder som ennå ikke har blitt kartlagt.
- NGU detaljanalyserer nå områder der jordskred startet under «Hans», og der de hadde sitt utløp. Først og fremst registrerer vi hvor dype jordlag og hvilke typer løsmasser som skled ut i startområdene. Videre registrerer vi hvor langt skredene har beveget seg nedover skråningene og hvor de har lagt igjen skredmasser, forteller forsker Kari Sletten i seksjon for geofarer og jordobservasjon.
Viktig med oppdaterte aktsomhetskart
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det statlige ansvaret for skredforebygging i Norge, og kommunene har ansvaret for å gjennomføre forebyggende og sikkerhetsmessige tiltak lokalt. Både nasjonale og lokale aktører trenger oppdatert geologisk informasjon knyttet til flom og skred.
I 2014 ferdigstilte NGU et såkalt aktsomhetskart for jord - og flomskred, på oppdrag fra NVE. Dette landsomfattende kartet er nå under oppdatering.
- I denne runden gjør vi fra NGU ingen vurderinger av skredfare eller behov for sikringstiltak. Derimot samler vi inn nye viktige geologiske data fra skredområdene, for på den måten å styrke den samlede kunnskapen om jord- og flomskred. Denne kunnskapen vil bli brukt til å kartlegge skredfaren enda bedre, og til å hjelpe oss bygge gode datamodeller over hvor vi kan forvente skred i fremtiden. Dataene deles med både NVE og lokale myndigheter, som så kan bruke dem til å vurdere skredfare og behov for sikringstiltak, forteller Kari Sletten.
