202 results
Det ble innmålt 17 hull boret med Hydiafor-maskin og 15 hull boret med Pack-Sack-maskin. På vedlagte kart er hull boret med Pack-Sack-maskin mrk. P foran nr. Hull nr.P.5 lå enda under snø, men er fra tidligere inntegnet på kart. Hydiafor-hull har nr. 1-17. Pack-Sack-hull har nr.P.1-P.9, P.10-A, P.10-B, P.11-P.15. Summen av borhull er 33.
Områder omkring Riiddevarre og Vuorasnjargahal'di med bekkesediment- anomalier av elementene Cu, Co, Ni, Zn og Pb er undersøkt. Svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnsteinen. Noe svovelkis og kobberkis opptrer i smale og lite utholdende kvarts-karbonat ganger. Ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist.
Denne brukermanualen beskriver den versjonen av MINGU som ved årsskiftet 82/83 er operativ på NORD-100 datamaskiner. Manualen er et resultat av det arbeidet som er utført i NTNF-prosjekt MINGU og som i startfasen har bestått i en konvertering fra HP3000 til NORD-100 samt implementering av nye moduler. Brukermanualen beskriver oppbyggingen av MINGU og de dataformater som systemet kan behandle. De enkelte kommandoene er beskrevet sammen med eksempel på bruk.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter utført over et område rundt Masi tettsted i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Området er i denne rapporten kalt MASI 82 og dekker ca. 1325 km2. Det er tidligere utført magnetiske- og EM.målinger fra fly over området, og den sentrale delen er også dekket med magnetiske- og Em-målinger fra helikopter (1974). Det ble fløyet tilsammen ca. 5250 km profil. Flyhøyde og profilav- tand var henholdsvis 200 fot og 250 meter.
"Journalsystem for analyseoppdrag" inneholder følgende funksjoner: - oppslag i og vedlikehold av generell informasjon om oppdrag - referanser til prosjekt og til relaterte oppdrag - referanser til analyseresultat og andre aktuelle datafiler - søking i oppdragsdata innen tidsintervaller og ut fra forskjellige søke- begreper og kombinasjoner av disse. - skille mellom planlagt og utført arbeid - skille mellom analysetyper og ulike trinn i preparering av prøver.
25 registrerte forekomster i Snillfjord kommune har et totalt volum på ca. 17 mill. m3 sand og grus. Forekomstene domineres av sandige masser. Gneisbergarter dominerer bergartssammensetningen i løsmassene. Glimmerinnholdet er gjennomgående lavt i finfraksjonen. Lite av forekomstene er båndlagt av arealbruk som kan skape konflikt for masseuttak. En mer detaljert undersøkelse av en del av forekomstene anbefales.
Programmet KARTPLOT tegner tegnforklaring til kart på HP7580-plotteren. Programmet benytter to filer (symbolfil og definisjonsfil) som brukeren har laget på forhånd. All plotting skjer fra subrutinen KARTSYM som kan kalles fra andre programmer.
Rapporten inneholder en systemdokumentasjon for plotteprogram for sand- og grusressurskart. Nødvendig kartinformasjon ligger lagret i grusregisteret. Kart tegnes ut på grunnlag av utplukk fra denne databasen. Det kan plottes på HP-plotter (strekplotter) eller Applicon (fargeplotter). Kart i målestokk 1:50 000 er standardprodukt. Det plottes i dette tilfelle på folie med topo- grafi. Målestokken kan velges av bruker og plottegrunnlaget kan være papir eller folie med eller uten topografi.
Rapporten inneholder en brukerdokumentasjon for plotteprogram for sand- og grusressurskart. Nødvendig kartinformasjon ligger lagret i grusregisteret. Kart tegnes ut på grunnlag av utplukk fra denne databasen. Det kan plottes på HP-plotter (strekplotter) eller Applicon (fargeplotter). Kart i målestokk 1:50 000 er standardprodukt. Det plottes i dette tilfelle på folie med topo- grafi. Målestokken kan velges av bruker og plottegrunnlaget kan være papir eller folie med eller uten topografi.
Rapporten beskriver programsystemet FORIBA for inntasting, korreksjon/ sletting, søking og utlisting av informasjon om malm og mineralforekomster som finnes i Bergarkivet ved NGU. Opplysninger som er registrert i databasen er: Bergdistriktnummer, forekomstens registreringsnummer, forekomstens navn, forekomst-type (element, mineral,bergart), rapportmengde, fylke, kommune, 50 000 kartblad, 250 000 kartblad.
Etter henvendelse fra Atle Bardal A/S ble det foretatt en befaring av mulige sand- og grusforekomster i området ved Lauvsnes. Når det gjelder sand- og grusforekomster, synes det sentrale området ved Vassendmona, innenfor det stiplede området, område B på vedlegg 3, mest lovende. Området ved Fløaodden, område C på vedlegg 4, bør undersøkes nærmere (i første omgang bør snittet i det gamle massetaket renskes og undersøkes) før en helt kan forkaste denne forekomsten.
Feltundersøgelserne i denne rapport er en direkte fortsættelse af feltarbejdet fra 1981 om kontaktrelationer mellom Tysfjord vinduet og de overliggende metasedimenter med henblikk på Mo-U mineraliseringer. Feltobservationer beskrevet i denne rapport er foretaget i Hamarøy, Steigen og Sørfold kommuner, Nordland. Feltarbejdet har ikke givet nogle indikationer om nye mineraliseringer af Mo-U-W. Molybdænglans er kun observert ganske få steder som syd for Vaikvatnet og nord for Horndalsvatnet.
Komiteen foreslår et forprosjekt til kr.200.000 i 1984 angående nytt kaldt- lager og større lokaler for sedimentologiske analyser mv. Kaldtlageret til en anslått kostnad på 2 mill.kr. må være ferdig i 1986, og lokalene for sedimentologiske analyser i 1986-87. Komiteen foreslår et forprosjekt i 1987 angående et større bygg mellom Geologibygget og Kjemibygget. NGU bør overta lokalene til Shoddyfabrikken i 1988.
Etter forespørsel fra Nordenfjeldske Teglverk A/S, utførte NGU prøvetaking, analysering og volumberegning av en leirforekomst like ved teglverket, med tanke på råstoff til teglproduksjon. I prøvetakingen ble det brukt skovelbor og Pionær bormaskin med stempelprøvetaker. Observasjoner som innhold av sand og grensen mellom tørrskorpe og uforvitret leire ble notert. Det undersøkte området inneholder ca. 35.500m3 tørrskorpe/forvitret leire med et leir-innhold (kornstørrelse <0.002mm) på ca. 30%.
Hardtsittende silt-/leirbelegg på kornene, høyt humusinnhold og tendenser til sandpukkel gjør materialet i det undersøkte området uegnet til de fleste veg- formål og som betongtilslag. Det er nødvendig med relativt omfattende materialforbedrende tiltak som vasking, knusing og eventuelt fraksjonering for å oppnå tilfredsstillende renhet og korngradering. Materialets mekaniske egenskaper synes tilfredsstillende til de fleste formål.
Størstedelen av kartbladet ligger mellom 300 og 500 m.o.h. Laveste og høyeste punkt er hhv. 265 og 631 m.o.h. Bergarts- og morenestrukturer er orientert tilnærmet N-S. Dreneringssystemer, elver, innsjøer og myrer viser samme hovedretning, men øst-vestlige gjennombruddsdaler som ved Mazejåkka og Lappujåkka gir et rektangulært dreneringsmønster. Sammenhengende morenedekke uten spesielle overflateformer finnes særlig langs de to hoveddalene (langs Mazejåkka og Kautokeinoelva).
Nesten hele området ligger mellom 301 og 600 m.o.h., og berggrunnen er i hovedsak granittisk gneis, grønnstein og kvartsitt. De usammenhengende morenedekker er arealmessig overdrevne, men dybden til fjell er trolig ikke særlig stor selv der morendekket er sammenhengende. Feltobservasjonene antyder 4-5 m gjennomsnittlig mektighet. Nordlige og nord-nordøstlige isbevegelser er avspeilet i retningen på en rekke drumliner, drumlinoide former og flutings.
Innenfor sju lokaliteter på Finnmarksvidda og i Alta-Kvanangen-vinduet er det samlet inn fastfjellsprøver. Bergartene er granodioritt, migmatitt, kvartsitt og metabasalt. På hver lokalitet er både 5 kg prøver og håndstykker (0,5 kg) innsamlet i 13 punkt. Disse er tatt langs et aksekors. Avstanden mellom prøvepunktene øker utover langs aksene.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Formålet med målingene var å undersøke grunnforholdet i en trase for en planlagt motorvei. Det ble målt et seismisk refraksjonsprofil på 420 meter tvers over en rygg. Det foreligger ingen formell rapport over målingene men. G. Hillestad har skrevet et notat datert 14.12.1983. Ellers finnes en plansje 2108 A som inneholder oversiktskart og grunnprofil. Profilet viser overdekkets mektighet samt lydhastighet i både overdekket og i fjellgrunnen.
The Vaddasgaisak Metagabbro is an internally deformed and recrystallized gabbroic intrusion. Layered and non-layered zones, zones of different grainsize, and zones with and without olivine have been mapped. The western margin shows intrusive relationships with Ankerlia Metagreywacke.
Undersøkelsen hadde fire oppgaver med følgende konklusjoner: 1. Om mulig gi en sikrere tolkning langs den tidligere påviste dyplederen i Kjempheia. Tolkningen er fortsatt usikker, men det ansees for mest sann- synlig at dyplederen påvist i Kjempheia er samme leder som påvist Bh-8217. 2. Borhullsmålinger i Bh-8217 for å vurdere om den påviste leder var anomali- årsaken til bakkemålingene i 1982. Årets målinger bekreftet dette. 3.
På oppdrag fra Norges geografiske oppmåling har NGU samlet opplysninger om kartmateriale tilgjengelig for å sammenstille et jordartskart over Norge. Kartmaterialet er vurdert både m.h.p. kvalitet, arealdekning og videre bearbeidelse. Målestokk 1:1 mill. er egnet for et jordartskart over Norge. Samtidig som dette er et gunstig format, har brukerhensyn og vurdering av kvalitet vært grunnleggende argumenter for denne vurdering.
Bekkesedimenter (fraksjon -0.18 mm) ble samlet inn på 85 lokaliteter der bekk krysser kjørbar vei. Det er foretatt analyse av det syreløselige innhold av 29 grunnstoff og total- innholdet av 10 hovedelementer i prøvene. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og edb- tegnede kart i A4-format. Elementfordelingens statistiske parametre er angitt i tabeller.
Over 80 ultramafiske bergartskropper og lokaliteter innenfor serpentin- konglomerat er undersøkt og kartlagt vesentlig med hensyn på krommalm, kobber- og nikkelsulfider, talk/kleber og olivinstein. Talk/kleber-forekomstene behandles separat i rapportene 1709 C, -H og -O. Innhold og opptreden av hovedmineraler og malmmineraler i ultramafittene ble bestemt på grunnlag av mikroskopering av over 200 slip, mikrosondeana- lyser samt kjemiske analyser på hoved- og sporelementer i 122 bergartsprøv- er.
Stuffprøver og prøver av batch-flotasjonsprodukt er undersøkt under mikroskop og med røntgenmikroanalysator, for å bestemme selenmineralogien. Undersøkelsen viser at hovedsulfidmineralene (pyritt,kobberkis og sinkblende) fører nesten alt selen i prøvene. Resterende selen er bundet i rikere selen- mineraler; blyglans-clauthalitt, altaitt og tetradymitt. Ved batchflotasjon er disse anriket i Zn-konsentratet, og sammen med selen i sinkblende gjør de dette konsentratet til det rikeste produkt.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1981 og 1982 geo- fysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser rundt Mereftashø og Gamle- Seter, Dovre kommune i Oppland. Hensikten med undersøkelsen ved Mereftashø var å prøve å finne årsaken til sterke Ni-anrikninger i bekkesedimentprøver på nordsida av Mereftashø. Ved Gamle-Seter var hensikten å finne igjen på bakken og om mulig finne årsaken til elektromagnetiske helikopteranomalier.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1981 og 1982 geo- logiske og geofysiske undersøkelser ved Dragå skjerp, Dovre kommune i Oppland. Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge størrelsen av en kjent kisfore- komst samt kartlegge mulighetene for funn av nye forekomster. Kissonen som er blottet i Dragå skjerp har begrenset størrelse og anses ikke økonomisk interessant.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1980, -81 og -82 geofysiske og geologiske undersøkelser rundt Nysetri, Sel og Vågå kommuner i Oppland. Hensikten med undersøkelsene som her rapporteres var å kartlegge mulighetene for funn av nye klebersteinsforekomster. Magnetiske totalfeltmålinger har påvist et interessant område med skiftende magnetiske anomalier mellom Åsår- og Nyseterklebersteinbrudd.
User's manual for the finite element program TURAM is described. With the program we can calculate theoretical anomaly curves over real geological two- dimensional structures in the field of a line source of current for either the conventional Turam or the so-called Elfast version. The program is user oriented an uses automatic grid generation.
I 1981 og 1982 ble det foretatt rekognoserende undersøkelser med henblikk på gull i dekkekomplekset i Ofoten og i grunnfjellet i Ofoten, Tysfjord og såvidt også i Vesterålen-Lofoten. Foruten en beskrivelse av flere typer kjente mineraliseringer, blir det lagt vekt på å diskutere dannelsen av gullfore- komster, samt skille ut områder for eventuelle videre undersøkelser.
Rapporten beskriver status for kvartærgeologiske kart i målestokk 1:50 000 og 1:20 000 ved begynnelsen av fase 0 for Nord-Trøndelagsprogrammet, samt forventet status ved årsskiftet -84/85. Offentliggjørelse av fargetrykte kart er omtalt. Rapporten skal danne utgangspunkt for planleggingen av kartleggingen under selve programmet. Rapporten blir revidert ved slutten av fase 0.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. 2B, 1983 ved Framfjord i Sogn. Måling av hullet med hensyn til påvisning av magnetiske poler og deres retning i forhold til borhullet er umulig, da borhullet er alt for steilt og borhull nr. 2 med det gjensittende borrør er for nært.
Rapporten inneholder resultater fra Turam-målinger over et ca. 3 km2 stort området ved Gal'lujav're nord for Karasjok i Finnmark. De ledere som ble påvist har alle lav ledningsevne og begrenset strøkutstrekning. Den Turam-anomali som ble undersøkt ved boring viste seg å skyldes mineralisering uten økonomisk interesse og målingene gir ikke grunnlag for å anbefale boring for å undersøke noen av de andre anomaliårsakene.
Kontaktsonen mellom grunnfjell og kaledonske bergarter i Tysfjord og Skjomen- området er undersøkt ved radiometriske bakkemålinger. Denne feltrapporten beskriver de oppmålte profiler over kontaktsonen. Områder med relativt høyt strålingsnivå er funnet både i tilknytning til kontaktsonens gneiser og i selve grunnfjellsgranittene. Årsaken til det relativt høye strålingsnivået er sannsynligvis U-Th mineraliseringer.
Rapporten inneholder en oppsummering av virksomheten ved geokjemisk avdeling i 1982 under overskriftene: Organisasjon; Personale; Prosjekter og arbeids- planer; Reiser og opplæring; Rapporter fra sekjonene (data og systemtjeneste, kjemisk analyser, geokjemi); Informasjon. Program for 1983 er oppsummert til slutt.
Det er gjort feltundersøkelser med radiometriske og magnetiske målinger og prøvetaking av de viktigste helikopteranomaliene (Håbrekke 1982). Analyseresultater av bergartsprøver fra oppfølgingen av radiometriske anomalier viser at konsentrasjonene av thorium og uran alene er for lave til å ha økonomisk interesse. Resultatene viser at en kan ha høye konsentrasjoner av sjeldne jordarter uten at strålingen er anomal.
Denne bibliografien omfatter notater, rapporter og publikasjoner som omhandler: prospektering etter Al i norske anorthositter, geologiske forhold og nyere geologiske kart vedr. Jotundekkets anorthositter og resultater av arbeidet utenfor Norges geologiske undersøkelses Anorthositt-prosjekt. I den alminnelige bibliografien er tatt med opplysninger om forfatter, tittel, referanse, antall sider og bilag, gradering og distribuerende institusjon/person.
Sommeren 1980 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 935 km2 stort område i indre Skjomen i Nordland. Undersøkelsene viser tildels sterke anomalier. De øvrige elementene i undersøkelsene viser stort sett bare variasjoner i bakgrunnsverdier i de forskjellige bergartskomplekser.
Undersøkelsene av klebersteinsforekomster var en del av Nord-Gudbrandsdals- programmet og omfattet områder nord for Vågåvatn på kartblad 16181 Vågå (1:50 000). Målsettingen var å undersøke mulighetene for drift av kjente kleberfore- komster og omvandlete deler av Otta serpentinkonglomerat. Undersøkelsen omfatter 8 forekomster. Bare Vistebruddet peker seg umiddelbart ut som drivverdig mens kleberdraget ved Åbakken må røskes/ diamantbores for å finne ut om det er økonomisk interessant.

Pages