Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

322 results
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Enebakk, Rælingen, Fet, Sørum og Nes kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Flere små og 2-3 større forekomster (over 1 mill. m3), preger sand- og grussituasjonen i disse kommunene. Enebakk og Rælingen er uten forekomster av betydning.
Innenfor deler av Romerike er 18 områder undersøkt med tanke på uttak av knust stein. 9 av områdene ble prøvetatt for vurdering av de mekaniske egenskaper. Alle prøvene tilfredsstiller kravene til bærelagsmaterialer. Kun en prøve har tilfredsstillende slitasjemotstand for bruk i asfalt på middels trafikkerte veger (ÅDT 2000-6000). Fire av områdene vurderes som velegnet for produksjon av pukk.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til veg- og betong- formål. Data for registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukk- registeret etablert i Oslo og Akershus fylker. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er totalt kartlagt 191 sand- og grusforekomster og 26 pukkverk i Oslo og Akershus. Det samlede volum sand og grus er beregnet til 450 mill.kubikkm.
I samarbeid med Vegkontoret i Akershus er det utført detaljerte pukkundersøkelser ved Himtjern i Eidsvoll kommune. Bergarten, en kalkhornfels, har meget gode mekaniske egenskaper og er egnet til alle typer vegformål. Det er utarbeidet driftsplan innenfor et aktuelt uttaksområde.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan den måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på disse målingene og på berggrunnsgeologiske tolkningskart.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunnsgeologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
I samarbeid med vegkontoret i Akershus utførte NGU i 1988 undersøkelse av mulige pukkforekomster i kommunene Frogn, Ås, Nesodden, Bærum, Nittedal, Sørum, Nes, Eidsvoll og Hurdal. Målet var å finne bergarter som tilfreds- stiller de gitte krav til vegmaterialer. 18 lokaliteter er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. Tre av lokalitetene anbefales nærmere undersøkt.
Rapporten presenterer en modell for framstilling av geologiske temakart for bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann og verneverdige kvartær- geologiske forekomster, Hvert tema blir presentert på et temakart og konklusjonene fra disse er sammenstilt på et geoplankart. Innenfor de ulike temaer er detaljer skilt ut og vist i stor målestokk. Tema er valgt ut fra hvilke problemstillinger som er til stede.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger påmålingene og berggrunnsgeologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort. ÿ
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunnsgeologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på disse målingene og på berggrunnsgeologiske tolkningskart. Innenfor deler av Gjerdrum kommune er det påvist noe forhøyet stråling.
NGU har på forespørsel fra Asker kommune v/kirkevergen, C. Falchenberg, bidratt med løsmassegeologisk grunnlagsdata av potensiell kirkegårdsgrunn ved Østenstad kirke. Berggrunnen er lettforvitrelige, marine sedimentære bergarter med strøk nordøst-sørvest. I dalbunnen ligger marin silt og leire over berggrunnen. Noe sand og grus (strandavsetninger) ligger over leira og silten. Dalsiden over ca. 70 moh. domineres av skarpkantet, sandig, grusig forvitringsmateriale.
Forsøksmålingene med georadar ble utført for å få belyst nytteverdien av denne målemetoden for NGUs virksomhet. Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde 16 km. Hovedvekt er lagt på undersøkelse av breelvdeltaet ved Garder- moen i tilknytning til kartlegging av byggeråstoff og grunnvannsforhold, men for mer variert utprøving av metoden ble det også målt på noen andre lokaliteter i Ullensaker kommune. Metoden har gitt geologisk informasjon ned til 12-20 meters dyp i breelv- deltaet.
I Oslo og Akerhus ble det i 1988 registrert et uttak av sand, grus og pukk på totalt 3.76 mill m3. Av dette var 25% sand og grus og 75% pukk. Det er stor transport av masse mellom kommunene i regionen. Totalt ble 1.43 mill m3 av massene transportert ut av uttakskommunen, og dette utgjør 38% av det totale uttaket. Det ble importert 1.07 mill m3 sand, grus og pukk fra andre fylker. Dette utgjør 22% av forbruket i regionen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurens- ningstilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfallsfyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Akershus fylkes er kartleggingen utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI). De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Rapporten beskriver resultatene fra kombinerte elektriske målinger (Indusert polarisasjon og ledningsevne) over et mindre område ved Røysivangen i Eidsvoll kommune. Hensikten med undersøkelsen var å påvise eventuelle nye gullholdige minerali- seringer i området. IP-målingene påviste flere soner hvor anomaliårsaken trolig er svake sulfid- impregnasjoner. Den største er knyttet til Røysivangen skjerp og har en strøk- utstrekning på minimum 300 m.
Flere boliger på Bærum-siden av Sollihøgda har utilfredsstillende vann- kvalitet i sine brønner/borebrønner. Dette skyldes antagelig mangelen på felles avløp i området. Det anbefales å etablere felles grunnvannsforsyning for området, basert på to borebrønner i rombeporfyren øst for husene.
Rapporten beskriver forurensingssituasjonen ved bygg 111, Trandum militærleir, etter at en akutt lekkasje av 20.000 liter fyringsolje oppstod den 12.10.90. Det er funnet at ca. 940 m3 jord er forurenset av mineralolje pr. 08.11.90. Mildere oljekonsentrasjon i forureningsområdet er beregnet til 12.5 g/kg masse. De høyeste målte konsentrasjoner er 20 g/kg. Høyeste målte verdi for totalt hydrokarboninnhold i grunnvannsprøver fra forurensingsområdet er 1.6 mg/l.
Den 13. desember 1990 ble det oppdaget en lekkasje av opp til 10.000 liter fyringsolje fra et tankanlegg ved bygning nr.14 ved Sessvollmoen militærleir. Det er funnet at opp til ca. 600 m3 av jord kan være forurenset av mineral- olje pr. 21.mars 1991. Den høyeste målte konsentrasjon er 14/g/Kg tørr masse. Oljeinnholdet ser ut til å være mindre enn massenes retensjonskapasitet, slik at det ikke forutsettes stor videre nedtrengning av oljekroppen mot grunn- vannet.
I forbindelse med brønnboring hvor man fikk salt vann i hullet, ble det registrert salt smak i annen borebrønn 100 m unna. Det antas å være andre grunner til saltsmaken enn den nye borebrønnen, men for sikkerhets skyld anbefales den nye brønnen å tettes med bentonitt.
Norges geologiske undersøkelse fikk i oktober 1990 i oppdrag fra FBT/HR å undersøke løsmasser og grunnvann ved Trandum militærleir for mulige forurens- ninger. De hydrogeologiske undersøkelsene viser store variasjoner i hydrau- lisk konduktivitet. Den gjennomsnittlige nettohastigheten i området mellom Trandum fyllplass og Forsvarets brønnområde er beregnet til 1,58 m/døgn.
Som et ledd i undersøkelsene av forurenset grunn ved Trandum har NGU utført målinger med georadar. Hensikten med dette var å se om det kunne påvises lagdeling i den tørre del av avsetningen som kunne være lederhorisont/barriere ved eventuell spredning av forurensning. I store deler av området er det kartlagt en nær horisontal reflektor på 5-10 meters dyp, og under denne er det stedvis påvist skråsjikting. Dette indikerer en klassisk deltautbygning med "topset" og "foreset".
Rapporten beskriver resultatene og geologiske og geofysiske undersøkelser i området Grønnsjøen-Nordre Holsjø, Eidsvoll. Hensikten med undersøkelsen var å påvise eventuelle nye gullholdige sulfidmineraliseringer i området. IP-gradientmålingene har resultert i defineringen av et relativt lite antall av svake til meget svake anomalier (3-6 5 IP-effekt) som sjelden har en ut- strekning på mer enn 50 m.
13 av 22 kommuner i Akershus ønsket å være med i GiN-prosjektet. De resterende 9 kommuner anså at det var lite nytt å hente for deres kommune innen rammene for GiN. Totalt er grunnvann som vannforsyningskilde vurdert for i alt 40 prioriterte områder innen fylket. I 28 av de 40 områdene anses det å være mulig å dekke det oppgitte vannbehov vurdert ut fra områdets hydrogeologi og forurensningsbilde.
Ås kommune har prioritert to områder hvor mulighetene for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Ås kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke foretatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Nesodden kommune har prioritert to områder hvor mulighetene for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nesodden kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Hurdal .kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Hurdal kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke foretatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Bærum kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Bærum kommune er B-kommune i GiN.-prosjektet. Det vil si at vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke foretatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Nittedal kommune har prioritert ett område hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nittedal kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende datamateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Nannestad kommune har ønsket å få vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning i tilknytning til eksisterende kildeområde til tre av sine vannverk. Nannestad kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende grunnlagsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig i forhold til oppgitt vannbehov.
Aurskog-Høland har prioritert seks områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Aurskog-Høland kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at alle vurderinger er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke fore- tatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig eller dårlig i forhold til oppgitt vannbehov.
Eidsvoll kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Eidsvoll kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke foretatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulig- hetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Ullensaker kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det ble imidlertid tidlig klart at det innenfor rammene av GiN-prosjektet ikke var mulig å bidra til noen ny kunnskap om grunnvannet i Ullensaker. Det var derimot et ønske fra kommunen å få en oversikt over de arbeider som tidligere er utført i tilknytning til grunnvannet på Gardermoen - Øvre Romerike. Denne rapporten inneholder derfor en referanseliste over de arbeider som er gjort med hensyn til hydrogeologien på Gardermoen.
Nes kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Vestby kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vestby kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke foretatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.

Pages