329 results
En borebrønn i fjell på 70 meters dyp gir forurenset vann. Foreslår tiltak, alternativt ny brønn.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Nord- Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN systemet, tyngdeformel 1980.
Sedimentology of the Upper Proterozoic glacial record, Vestertana Group, Finnmark, North Norway.Marc B. EdwardsPage(s): 1-76
For Norskifer A/S er et område mellom Steinsvik og Skogberget blitt undersøkt med tanke på å finne ressursgrunnlag for ny skiferdrift i distriktet. Den geologiske undersøkelsen konkluderer med at spredte og små partier av til- gjengelig skifer gjenstår, men at råstoffmengden kun herfra neppe vil være tilstrekkelig for industriell skiferdrift.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført i sesongen 1960, hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den nye prøvetakingen, dvs. 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
Denne rapporten er en systemdokumentasjon og programdokumentasjon for system BRONN. Oppbyggingen av databasen og alle andre filer som inngår i systemet beskrives. Det inngår to programmer i systemet. Bronn foretar all aktivitet mot databasen og programmet ABSPLOTT tegner temakart på plotter.
Rapporten beskriver karteristiske trekk ved de enkelte malmprovinser i fylket, samt et utvalg av de malmforekomster som enten er i drift eller har vært gjenstand for mer eller mindre aktiv prospektering. Det er videre foretatt en vurdering av de foreliggende geokjemiske data, mulige prospekteringsmetoder og malmpotensialet i Nord-Trøndelag. Programmets filosofi mht malmundersøkeler er summert opp i konklusjonen.
Rapporten er en beskrivelse til de kvartærgeologiske kart Polfoss, Skjåk, Lom og Vågå, M 1:50 000. Beskrivelsen er felles til de fire karter fordi de bør sees i nøye sammenheng. Kartene er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologiske oversiktskart Jotunheimen M 1:250 000, trykt som NGU 374 (1982). I alt foreligger 28 slike kvartærkart i 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskartet i serien 1501. Feltundersøkelsen ble utført dels av Tollan, dels av Per Holmsen. I Vågå også av Per Jørgensen.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) og samarbeids- avtalen med A/S Sydvaranger/Gulf Oil hvor de ønsket bekkesedimentanalyser innenfor sitt konsesjonsområde, ble det i 1980 startet sammenslåing, reana- lysering og oppdatering av prøvemateriale fra tiden 1960, -61, -63. Tilsammen ble ca. 6 000 prøver analysert og disse er fordelt på kartbladseriene 1733, 1832 og 1833. Prøvestedene ble koordinatfestet i UTM-nettet på kart i måle- tokk 1:50 000.
Anvisning av ny boreplass etter ras i borehull som kiler fast ejektoren. Raset kan være forårsaket av sprengningsarbeider i Lierelven jordvanningstunnel.
Gjelder vannforsyning og avløp til boligfelter. Elveavsetningen ved Grønnvollfoss brukes resipient. Vannforsyningen foreslått dekket ved fjellboringen.
Rapporten inneholder 17 utvidete sammendrag av innlegg holdt på møtet om Finnmarks geologi, NGU 16. mars 1984. Innleggene omhandler berggrunsgeologi på Finnmarksvidda og i vinduene, aldersdateringer, malmundersøkelser, geofysikk, kvartærgeologi, sand- og grusundersøkelser og geokjemi.
Uttak av mulige borplasser for vannforsyning til småbruk. Tidligere boring har vært mislykket. Forekomstnavn og -koordinater: Glennerønningen 799 565
Programmet GEOKJHP plotter geokjemiske kart. Ved hjelp av SYM-fil som brukeren lager på forhånd, styres plassering av tekst, tittelfelt, symbolrekke og målestav. Bokstavstørrelse og pennvalg reguleres også fra SYM-fil.
Det er tatt ut borplasser for å skaffe vannforsyning til hyttefelt med 115 hytter. Beliggenhet nær kysten medfører fare for saltvannsproblemer ved store vannuttak.
Dette er en manual som beskriver en del av tekstbehandlingssystemet TDP/3000 på HP 3000. Hensikten med manualen er at brukere skal kunne starte opp TDP fra operativsystemet MPE på HP 3000, samt å kunne redigere tekst på skjermen. Brukeren skal også formatere teksten ut på systemets linjeskriver, eller direkte ut på laserskriveren.
I et tverrfaglig samarbeide innen NGUs Finnmarksprogram har vi gjort et forsøk på å finne gullførende lag i løsavsetninger omlag 50 km SV for Karasjok. Arbeidet ble gjennomført av 5 mann i 1 feltuke. Rapporten omhandler en beskrivelse av de stratigrafiske enheter som ligger i et massetak fra 30-åra ved samløpet til store og lille Sargejåkka. Gullvaskingen i feltet gjorde vi ved hjelp av en automatisk vaskeanordning ("gullhund").
Rapporten viser en sammenstilling av eksisterende data fra Hegra forekomsten, en israndavsetning 12 km øst for Stjørdal. Forslag til avbygningsplan og videre undersøkelser diskuteres.
Rapporten beskriver prøvetaking og analyser av grunnvann fra fjellbrønner i Nord-Trøndelag. Det erllagt vekt på å beskrive de ulike prosesser som bidrar til den observerte vannkvaliteten. Samtidig er vann fra brønner i forskjellige bergarter forsøkt klassifisert utfra vannets og bergartens kjemiske sammensetning. Vannkvaliteten er til slutt sammenlignet med Statens institutt for folkehelse (SIFF) sine krav til drikkevann. Et vedlagt kart viser prøvesteder og tilhørende vannkjemidata.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sør-Trøndelag. De innsamlede data er forsøk veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Som et ledd i gullundersøkelsen innen Finnmarksprogrammet er det tatt fastfjellsprøver av kvartsitter, konglomerater, kvartsganger og felser for framstilling av tungmineralkonsentrat. Dette ville foruten å gi en representativ prøvetaking av lokaliteten, også informere om hvordan gullet eventuelt opptrer, og om andre tungmineraler i bergarten.
Etter henvendelser fra Vadsø Ferdigbetong, Finnmark Jordsalgskontor og fylkesgeologen i Finnmark har NGU gjennom sitt Finnmarksprogram foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv og Tomaselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand og grus til betongproduksjon. Undersøkelsene består i sonderboringer på begge steder og prøvehentende boringer i Storbakken. I tillegg er det tatt prøver i massetaket ved Tomaselv.
Befaring av Muskens løp viser at flere flomløp (A, B, C og D) kan skilles ut. Disse antyder at elva også tidligere (1935-64) har ligget tilnærmet hvor den renner i dag.
Første del av rapporten orienterer om utstyr og programvare som ble benyttet ved DGU. Det ble forklart hvordan edb ble brukt i forbindelse med registrering av boringer, plotting av sirkeldiagram og hydrokjemiske kart. Andre del av rapporten omhandler møteprogrammet ved SCAUG med kommentarer til hvert tema.
Det skulle skaffes vann til et planlagt verkstedbygg. Boreplass ble tatt ut.
En mindre del av israndavsetningen Slettmoen ved Kløftefoss er planlagt benyttet som resipent for avløpsvann fra fire boliger. Tettstedet har sin vannforsyning fra grunnvannskilder i samme avsetning. Grunnvannsmagasinets dreneringsretning er kartlagt ved 4 observasjonsbrønner. Det er gjort en sondering for undersøkelse av løsmassefordelingen. Grunnvannskilden vil ikke påvirkes av avløpsinfiltrasjon. Forekomstnavn og -koordinater: Slettmoen 465 614
Asktjern/Blaker fellesvannverk kan av økonomiske årsaker på det nåværende tidspunkt ikke utføre boringer etter det alternativ som ble foreslått i NGUs tidligere rapport. Det er tatt ut 3 boreplasser vest for de eksisterende boringer. Dette alternativet er ikke så godt som det tidligere er foreslått, men også her er muligheter for gode resultater. Boringene er foreslått mot en del av reservoaret som ikke vil bli vesentlig belastet av eventuelle senere boringer etter NGUs første forslag.
The numerical finite element method has been used for two-dimensional modellin of an AMT profile over the stratabound Hannukainen iron ore deposit in The Rautuvaara area, Northern Finland. The measurements reported here are the first from the AMTfield work which Rautaruukki Oy Exploration has carried out in the area from 1976 until 1981.
Rapporten meddeler resultater fra oppfølginger av tidligere undersøkelser (magnetiske totalfeltmålinger og geologiske undersøkelser rapportert i NGU rapport nr. 1709/H). Hensikten med undersøkelsene var å få bedre kjennskap til geologien og petrofysikken i området for derved å kunne anbefale aktuelle områder for boring etter kleberstein. Petrofysiske målinger har påvist en klar kontrast i susceptibilitet mellom kleberstein/serpentinkonglomerat og sideberg.
Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker.
Subrutinepakken SIMBLOCK inneholder rutiner som kan brukes i skjermorienterte programmer. Ved hjelp av disse rutinene er det enkelt å skrive ut skjermbilde på terminalen og å taste inn data i skjermbildet. Pakken inneholder også en del rutiner som kan være av generell interesse for de som programmerer.
Rapporten beskriver en grov metode for visuell kvalitetsvurdering av steinmaterialer (naturgrus) til veiformål. Den er en form for petrografisk analyse hvor hvert enkelt korn grupperes etter forventet brukskvalitet m.h.p. i første rekke faste veidekker. En benytter fraksjon, 8,0-16,0 mm.
Etter anmodning fra entreprenør Magnus Isaksen, Inndyr, har NGU undersøkt et dolomittfelt i Ertenvågdalen, Gildeskål kommune, Nordland. Undersøkelsene innbefattet også et sonderende diamantborprogram, ialt ca. 122 m fordelt på 8 hull. Dolomittfeltet utgjør et begrenset område av et flere km langt dolo- mittdrag. Dolomitten er middels- til grovkornet og hvit av farge. I det aktuelle området er dolomitten homogen og må karakteriseres som meget ren.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Et fiskeoppdrett ved Kvaløyvågen benytter i dag overflatevann og grunnvann fra kilder i løsmasser. For å undersøke om det kan tas ut grunnvann fra fjell i området, er det foreslått en vertikal boring til 120-150 meters dyp.
Diamantboringer i Li gruve viser at kvarts-feltspatsonen fortsetter i nordvestlig retning ut fra nåværende brytningsfront. For å kunne bestemme mengde og nøyaktig fallretning bør ytterligere oppboring i størrelsesorden 800-1000 m utføres. Ingen tilleggsmalm ble funnet ved boringer i dagbruddets sørøstlige del.
Under feltarbeidet er indsamlet bjergartsprøver, tungmineralkoncentrater (50) og bæksedimentprøver (54). I kontaktzonen mellom Heggemovatn vinduet og overliggende metasedimenter er der ikke påvist mineraliseringer af uran eller molybdæn. Radiometriske målinger af Heggemovatn vinduets biotitgnejser giver kun ca. det halve af målingerne i den sydlige del af Tysfjordvinduet.
NGU fikk oppdrag av Elkem Rockwool å finne leirforekomster egnet til fremstilling av steinull i rimelig nærhet av fabrikken i Larvik De undersøkte områdene er beskrevet som felt fra A-J. Alle feltene er systematisk oppboret og prøvetatt. Boringene er utført med 2" skovelbor og stempelprøvetaker. Det ble ialt boret 46 hull og tatt 128 prøver. Det ble utført 122 kornstørrelsesanalyser, 121 analyser av vanninnhold og 8 kjemiske analyser.
Det var ønsket å få tatt ut boreplasser til et planlagt hyttefelt på ialt 85 hytter. Bergarten i området er kvartsitt og granittisk gneis. Boreplasser ble tatt ut.
Det er tatt ut 3 alternative borplasser i gneisbergarter for å skaffe kjølevann til plastindustri. Forholdene synes relativt gunstige, selv om en ikke kan vente så store vannmengder som ønsket.

Pages