Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

444 results
Oppdraget gikk ut på å undersøke bergartene i nærheten av Raudalsdammen og Vassenden i forbindelse med masseuttak til fyllingsdammene ved Raudalsvann og Høydalsvann. Videre skulle det finnes brukbare filtermasser i dalen nedenfor Raudalsdammen. Tilslutt skulle det foretas en kort befaring til Sprangdalen for å vurdere noen elveavsetninger og morenerygger i forbindelse med filter- og tetningsmasser til en fyllingsdam ved Styggevann.
I forbindelse med letingen etter mineralske råstoffer på Vestlandet utførte NGU en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et ca. 500 km2 stort område ved Årdal. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten be- skriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.
De seismiske profiler skulle bidra til kartlegging av grunnvannsreservoaret for et påtenkt vannverk. Videre var det av interesse å få påvist eventuell terskel som kunne motvirke saltvanninntrengning. Et par profiler ble lagt slik at de gikk over sandforekomsten Dingemoen.
Rapporten er en beskrivelse av det kvartærgeologiske kart Hurrungane 1517 IV, M 1:50 000 gradteigkart. Kartet er håndtegnet original i farger, som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen 1:250 000, (fargekopi av kartet 1:50 000). Hovedvekten er lagt på landskapsutviklingen av storformene, de geologiske prosesser, og glasiasjonshistoriens siste del i Preboreal da en stor breutløper fylte Årdal gjennom Tyedalen.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand, grus og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etab- lert i 1982. Opplysningene om sand, grus og pukkforekomstene i kommunene Årdal, Jølster og Naustdal ble oppdatert sommeren -92 og resultatene presen- teres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Årdal kommune er selvforsynt med sand og grus av god kvalitet, men arealet på mange av forekomstene er bebygd.
Til hjelp for NGU's diamantborere ble det målt tre seismiske profil i Framfjord. Hensikten var å finne dypet til fast fjell. Dyp vekslende mellom 2 og 40 m ble påvist. To lag i løsmassene ble observert. Toppsjiktet hadde hastighet 300-550 m/sek. og under vannspeilet var hastigheten 1 300 - 1 600 m/sek.
Rapporten inneholder geologiske beskrivelser fra en rekke mindre områder som er befart i tilknytning til reguleringsplanene for Osa - Sima - og Veigvassdragene på Hardangervidda. Det ble delvis benyttet helikopter ved befaringene. Rapporten inneholder og beskrivelse av borkjerner fra en del diamantborhull fra Halnefjord ved Sleipa og Tverrhogget og fra damområdet ved Sysenvatn.
Kvartærgeologisk kartlegging er utført i dalgangene innen følgende blad: -AM 080 -AM 081 -AN 080 -AN 081 Kartgrunnlaget er i M 1:10 000, nedfotografert fra økonomisk kartverk. Oversikt over boringer og seismiske målinger er gitt i egne tabeller.
Norges geologiske undersøkelse sin økte forskningsinnsats på grunnvann i fjell gjennom forskningsprosjektet "Bruddsoner og grunnvann i Sunnfjord" har hatt som mål å fremskaffe en regional forståelse av deformasjonen langs større post- devonske lineamneter/bruddsoner i krystalline bergarter og disse lineamentenes betydning for vanngiverevne i borebrønner.
Structural studies in the Sunnfjord region of western Norway, focused on faulting episodes that post-date the major period of Devonian extension, yield data that are relevant to the style and evolution of brittle faulting. Major brittle structures in the region generally divide into (i) E-W faults and (ii) N-S lineaments with subordinate NE-SW and NW-SE structures. In close association with these large-scale features, four distinct groups/ populations of mesofaults can be distinguished.
Årdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Fardalen, Seimsdalen, Indre Ofredal og Utladalen. Områdene er prioritert av Årdal kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter).
Eid kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Reinane, Moen og Harpefossen. Områdene er prioritert av Eid kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter. Det er muligheter for uttak av grunnvann fra løsmasser i alle de prioriterte områdene. Grunnvannsuttak fra fjell er mulig på Reinane og Harpefossen. Feltundersøkelser er nødvenidg for å bekrefte/avkrefte vurderingene.
Elektriske målinger er utført over mulig vannførende sprekksoner ved Vangsnes. Rapporten meddeler resultatene fra målingene og beskriver hendelsesforløpet etter de geofysiske målingene. Målingene gav få interessante anomalier og mulighetene for større grunnvannsuttak ble vurdert som begrensede. Oppdragsgiver ville likevel ha utført boringer, og resultatet fra disse må sies å være nedslående.
Flora kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Muligheten for grunnvannsforsyning fra fjell i Flora kommune er vurdert for ett forsyningssted: Brandsøy. Området er vurdert på grunnlag av eksisterende kart og rapporter. Mulighetene for grunnvann som vannforsyning er vurdert som dårlig for dette forsyningsstedet.
Fortrolig til 04.05.2003. The Engebøfjellet eclogite deposit is situated at the northern side of Førde- fjord near the small community Vevring in Naustdal kommune, Sogn og Fjordane county, W.Norway. Geologically the Førdefjord area belongs to the "Western Gneiss Region", between the Devonian Kvamshesten basin to the south and the Devonian Håsteinen basin to the North.
1.FEIOS. To alternativer ble tatt ut for dypbrønnsboring i gneisgranitt. Boringen skal supplere eksisterende vannforsyning som er basert på borhull i samme bergart. 2.STEINGJERDET. Stripet massiv gneis. Plass for et eventuelt borhull tatt ut. Risikobetont boring. 3.BERGUM, ÅFET. Tett foldet fyllitt. Boring frarådet.
Undersøkelsene omfatter 3 seismiske profiler i forbindelse med kraftut- bygging. Store dyp til fjell er påvist, 120 m i profilet ved Eidsfossen og 70 m ved Trysilfossen. En har fått bekreftet at Breimsvatnet er demt opp av løsmasser. Løsmassenes oppbygging og sammensetning blir diskutert i rapporten.
I samband med utarbeidinga av flyfototolka kvartærgeologisk fylkeskart over Sogn og Fjordane er det registrert 48 førekomstar/ objekt/område som er av intresse ved utarbeiding av kvartærgeologisk verneplan for fylket.
Oppdraget er gitt av Stryn kommune ved tiltakssekretæren, og gjelder under- søkelse av skiferfelter i Utvik. Tidligere har det vært tatt ut skifer på tre forskjellige steder i det be- farte området. Disse forekomstene ble befart. Av disse er bare en interess- ant (koord. 664 552). Selv om det også i denne sonen finnes mange forurens- ninger, opptrer det enkelte partier med brukbar skifer. Noen større helle- produksjon er ikke mulig i de avdekkede partier av sonen.
Rapporten er en beskrivelse til de to kvartærkart M 1:50 000 Glittertinden (Veodalen) og Visdalen. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigskarter Veodalen og Visdalen. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med vekt på de alpine storformer, og på de geologiske prosesser i høyfjellet, som frostforvitrngen og solifuksjon, samt perafrost. Et avsnitt omhandler forholdet mellom floraelementene og fjellgrunnen.
Målingene gjaldt prosjektering av fremtidig vannforsyning til Årdal kommune. Det ble målt løsmassemektigheter opp til ca. 80 m.
Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse.
Anorthositts løselighet i syre.
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
NGU utførte i samarbeid med IKU og andre institusjoner / firmaer sjøbunnkartlegging i Vilnesfjorden. Formålet var primært utprøving av instrumentering og arbeidsmetodikk i forbindelse med kartlegging / inventering submarine sand -og grusforekomster. Rapporten er delt i to. Den ene med tekst, og den andre med kart.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1970 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i et ca. 200 km2 stort område nordøst for Askvoll. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av under- søkelsene.
I forbindelse med mulig ombygging av Tyin kraftverk i Øvre Årdal utarbeider Berdal Strømme A/S forprosjekt og konsesjonssøknad. I en henvendelse fra Berdal Strømme, datert 2. desember 1992, ble NGU engasjert for å avgi uttalelse om kjente forkastningers forløp i området fra NV-enden av Holsbruvatnet i Øvre Årdal i forhold til prospektert kraftstasjon og trykksjakt.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Aurland kommune ble oppdatert høsten 1993. Resultatene ble presentert her i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Aurland kommune har relativt store ressurser av sand og grus og vil være selv- forsynt i mange år framover.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Vik ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Med et anslått volum på 18,7 mill. m3 er Vik en middels stor kommune i Sogn og Fjordane når det gjelder volum av sand og grus.
A sampling cruise with NGU's research vessel "Seisma" to selected fjords inMøre and Romsdal and Sogn og Fjordane, western Norway was undertaken inJune-July, 2002. The objective of this crusie was to obtain sample material tostudy the fate of heavy metals and to gain understanding of their transportmechanisms, carrier phases, bioavailability, budgeting and provenances. Fjordsoccurring both in areas with relatively high and low natural heavy-metalbackground were sampled.
Undersøkelsen dreier seg om kvantitativ og kvalitativ oversikt over sand- og grusressursene i Førde-området, særlig med tanke på bruk til betongtilslag og veimateriale. De sand- og grusforekomstene som er undersøkt inneholder av størrelsesorden 35 mill. m3 nyttbart materiale. De største forekomstene er Vie-avsetningen (ca. 12,5 mill. m3) og Brulandavsetningen (ca. 9,2 mill m3), som begge består av velegnet materiale til betongtilslag og veidekker.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Gulen ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Gulen komune har mange sand- og grusforekomster, men de fleste er relativt små. Kommunens totale volum av sand og grus er anslått til 12,2 mill. m3.
KAUPANGERSKOGEN . Det ble tatt ut to alternativer for dypbrønnsboring. NORNES BOLIGFELT. To alternativer ble vurdert for ansettelse av supplerings- boring i fjell. Forekomstens koordinater: 32 0485 9182, 0485
Leikanger kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Feios og Fresvik er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur.
Vurdering av grunnvannsmulighetene til hyttefelt Kjøsnes.
Rapporten redegjør for resultatene av en undersøkelse av potensielle uttaksområder for høykvaltetspukk i kommunene Gulen og Hyllestad i Sogn og Fjordane. Av de 3 - 4 mest intressante lokaliteter synes trondhjemittforekomsten i Hyllestad å ha best kvalitet, og rapporten konkluderer med at evt. uttak bør legges til Rinesøya/Sognneskollen.
Groundwater transit times in a small coastal aquifer at Esebotn, Sogn og Fjordane, western NorwayHelge Henriksen, Noralf Rye, Oddmund SoldalPage(s): 5-17

Pages