Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

444 results
Det er utført enkelte spredte befaringer av malmforekomster i Sogn og Fjordane. Formålet har vært å oppnå en bedre oversikt over forekomster for hvilke en på forhånd satt inne med liten eller ingen kunnskap. Det gis en kort omtale av de enkelte forekomster hvor også de forekomster som ikke er gjenfunnet blir tatt med.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
Til hjelp for NGU's diamantborere ble det målt tre seismiske profil i Framfjord. Hensikten var å finne dypet til fast fjell. Dyp vekslende mellom 2 og 40 m ble påvist. To lag i løsmassene ble observert. Toppsjiktet hadde hastighet 300-550 m/sek. og under vannspeilet var hastigheten 1 300 - 1 600 m/sek.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av 8000 m. I Hafslo- profilet var overdekket ganske tynt, mens det på Svolvorn kom opp i ca. 40 m. De riktig store mektigheter ble registrert i Gaupne, hvor det maksimale beregnede dyp til fjell var bortimot 150 m.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. 2B, 1983 ved Framfjord i Sogn. Måling av hullet med hensyn til påvisning av magnetiske poler og deres retning i forhold til borhullet er umulig, da borhullet er alt for steilt og borhull nr. 2 med det gjensittende borrør er for nært.
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Anorthositts løselighet i syre.
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
NGU utførte i samarbeid med IKU og andre institusjoner / firmaer sjøbunnkartlegging i Vilnesfjorden. Formålet var primært utprøving av instrumentering og arbeidsmetodikk i forbindelse med kartlegging / inventering submarine sand -og grusforekomster. Rapporten er delt i to. Den ene med tekst, og den andre med kart.
Norges geologiske undersøkelse sin økte forskningsinnsats på grunnvann i fjell gjennom forskningsprosjektet "Bruddsoner og grunnvann i Sunnfjord" har hatt som mål å fremskaffe en regional forståelse av deformasjonen langs større post- devonske lineamneter/bruddsoner i krystalline bergarter og disse lineamentenes betydning for vanngiverevne i borebrønner.
Rapporten inneholder geologiske beskrivelser fra en rekke mindre områder som er befart i tilknytning til reguleringsplanene for Osa - Sima - og Veigvassdragene på Hardangervidda. Det ble delvis benyttet helikopter ved befaringene. Rapporten inneholder og beskrivelse av borkjerner fra en del diamantborhull fra Halnefjord ved Sleipa og Tverrhogget og fra damområdet ved Sysenvatn.
A sampling cruise with NGU's research vessel "Seisma" to selected fjords inMøre and Romsdal and Sogn og Fjordane, western Norway was undertaken inJune-July, 2002. The objective of this crusie was to obtain sample material tostudy the fate of heavy metals and to gain understanding of their transportmechanisms, carrier phases, bioavailability, budgeting and provenances. Fjordsoccurring both in areas with relatively high and low natural heavy-metalbackground were sampled.
Vurdering av grunnvannsmulighetene til hyttefelt Kjøsnes.
Rapporten redegjør for resultatene av en undersøkelse av potensielle uttaksområder for høykvaltetspukk i kommunene Gulen og Hyllestad i Sogn og Fjordane. Av de 3 - 4 mest intressante lokaliteter synes trondhjemittforekomsten i Hyllestad å ha best kvalitet, og rapporten konkluderer med at evt. uttak bør legges til Rinesøya/Sognneskollen.
Magnetiske målinger er utført i 3 borhull på Vikafjellet i Sogn. Borhullenes koordinater er: Borhull 1A UTM 3543 67568 UTM-sone 32 " 1B " 3546 67572 " 32 " 3C " 3541 67582 " 32 En magnetisk pol er lokalisert i 260-280 m dyp i borhull 3C. Dette er den eneste magnetiske indikasjon som fremtrer på målingene i disse borhullene.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Førde ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Førde kommune har store ressurser av sand og grus , og er selvforsynt til alle byggetekniske formål. Forekomstene er volumanslått til nærmere 26 mill. m3.
Flora kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Muligheten for grunnvannsforsyning fra fjell i Flora kommune er vurdert for ett forsyningssted: Brandsøy. Området er vurdert på grunnlag av eksisterende kart og rapporter. Mulighetene for grunnvann som vannforsyning er vurdert som dårlig for dette forsyningsstedet.
Eid kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Reinane, Moen og Harpefossen. Områdene er prioritert av Eid kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter. Det er muligheter for uttak av grunnvann fra løsmasser i alle de prioriterte områdene. Grunnvannsuttak fra fjell er mulig på Reinane og Harpefossen. Feltundersøkelser er nødvenidg for å bekrefte/avkrefte vurderingene.
Elektriske målinger er utført over mulig vannførende sprekksoner ved Vangsnes. Rapporten meddeler resultatene fra målingene og beskriver hendelsesforløpet etter de geofysiske målingene. Målingene gav få interessante anomalier og mulighetene for større grunnvannsuttak ble vurdert som begrensede. Oppdragsgiver ville likevel ha utført boringer, og resultatet fra disse må sies å være nedslående.
Anorthositt, massivt utviklet. Dypbrønnsboring frarådet.
KAUPANGERSKOGEN . Det ble tatt ut to alternativer for dypbrønnsboring. NORNES BOLIGFELT. To alternativer ble vurdert for ansettelse av supplerings- boring i fjell. Forekomstens koordinater: 32 0485 9182, 0485
Leikanger kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Feios og Fresvik er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur.
Undersøkelsen dreier seg om kvantitativ og kvalitativ oversikt over sand- og grusressursene i Førde-området, særlig med tanke på bruk til betongtilslag og veimateriale. De sand- og grusforekomstene som er undersøkt inneholder av størrelsesorden 35 mill. m3 nyttbart materiale. De største forekomstene er Vie-avsetningen (ca. 12,5 mill. m3) og Brulandavsetningen (ca. 9,2 mill m3), som begge består av velegnet materiale til betongtilslag og veidekker.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1970 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i et ca. 200 km2 stort område nordøst for Askvoll. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av under- søkelsene.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
Rapporten er en kvartærgeologisk beskrivelse av kartblad Borgund som grunnlag for en del av oversiktskart Jotunheimen 1:50 000. Kartet i M 1:50 000 er fargekopi av håndtegnet original som finnes ved NGU. Beskrivelsen er søkt tilpasset lesere uten særlige kunnskaper i kvartærgeolgoi, og har avsnitt om storformene, Kvartærtiden og småformene og om de geologiske prosesser. Hovedvekten er lagt på glasiasjonshistorien, særlig slutten i Preboreal.
NGU har på oppdrag av UiB gjort georadarmålinger på to elvesletter i Jostedalen i Sogn og Fjordane. Hensikten med målingene var å bestemme grunnvannsspeilets beliggenhet samt å karakterisere løsmassene i umettet sone over grunnvannsspeilets beliggenhet samt å karakterisere løsmassene i umettet sone over grunnvannsspeilet. De to måleområdene er utsatt for flom ved sterk avsmelting av Jostedalsbreen med sidebreeer.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Forkortet: Hydrogeologiske undersøkelser ved Urnes stavkirke viser at kirken er fundamentert på relativ finkornig morenemateriale med en generelt lav hydraulisk ledningsevne. Sonderboringer har påvist at mektigheten til morenedekket varierer fra cirka 2,0 m ved den nordlige grensen av kirkegården til mer en 11,0 m direkte sør for kirkegården. Under kirken er løsmassetykkelsen cirka 6,0 til 8,0 m over fast fjell.
It has been possible with the aid of whole rock geochemistry to make a start at understanding the Caledonian volcanic belts in Norway, so that we can now progress beyond the stage of considering them under all-inclusive terms such as "greenstone", "basic volcanics" and other generalizations and begin to think in terms of specific magmatic types, e.g. island arc tholeiites, island arc calc-alkaline suites, ocean floor type lavas, etc..
In 1996, the Geological Survey of Norway started the project "Fracture zones and groundwater of Sunnfjord". The aim of the project was to get a regional understanding of deformation along bigger post-Devonian lineaments/fracture zones in crystalline rocks, and the relevance of these lineaments in connection with well capacity. This report presents results from the tracer tests, borehole tomography and electrical conductivity profiles conducted in September 1999.
Rapporten er en beskrivelse til de to kvartærkart M 1:50 000 Glittertinden (Veodalen) og Visdalen. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigskarter Veodalen og Visdalen. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med vekt på de alpine storformer, og på de geologiske prosesser i høyfjellet, som frostforvitrngen og solifuksjon, samt perafrost. Et avsnitt omhandler forholdet mellom floraelementene og fjellgrunnen.
Målingene gjaldt prosjektering av fremtidig vannforsyning til Årdal kommune. Det ble målt løsmassemektigheter opp til ca. 80 m.
Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse.
Based on an agreement between Fjord Blokk and Conoco/DuPont a series of drill- holes have been done on the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite on the northern side of Førdefjord. The purpose of the project is to investigate and evaluate the rutile resource at Engebøfjellet. The project has been supported by Prospekteringsfondet. This report, which summariezes the results of the first 1000 m of drilling, is preliminary, primarily for Prospekterings- fondet.
Uttak av borplasser for grunnvannsforsyning fra fjell for spredt bosetning og gårdsbruk - i alt ca. 200 p.e. og ca. 500 storfe. Forholdene synes flere steder nokså ugunstige for brønnboring. Løsmasser langs Naustdalselva er tidligere undersøkt, og det er vist at en ikke kan ta ut grunnvann fra disse.
Uttak av borplasser i gneisbergart for grunnvannsforsyning til to skoler. Ved karstad skole er det fare for forurensning både fra Karstadvannet og forurensede utslipp langs veien.

Pages