Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

524 results
Vurdering av forskjellige vannforsyningsalternativer for Østre skogbygd, Løten
Rapporten gir en oversikt over Blyprosjektets undersøkelser i Osenfeltet: - Oppfølgende undersøkelser 1969 - Diamantboring og supplerende geokjemiske undersøkelser 1970 - IP-målinger 1972 - Diamantboring og supplerende IP-målinger 1973 I rapporten er det gitt en kort beskrivelse og vurdering av resultatene. Av konklusjonen går det fram at blymineraliseringen som opptrer langs nord- østsiden av Osensjøen er relativt rike, men små.
Som et resultat av blyprosjektets undersøkelser 1970 ble det funnet en bly- forekomst i Osendekket ved Galåa ca. 12 km syd for Rena. I forekomsten er det foretatt geologisk kartlegging, geokjemiske undersøkelser med prøvetaking av bekkesedimenter og jord og geofysiske målinger (IP). I 1973 ble det boret 6 hull med hensikt å: 1) få bedre kjennskap til den lithostrafiske utviklingen og 2) fastslå hvor store blygehalter i fast fjell som de geofysiske og geo- kjemiske anomaliene svarte til.
Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1973 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimenter på kartbladene Løten og Bruflat. Hensikten med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble 12 anomale områder undersøkt og beskrevet.
Rapporten gir en oversikt over arbeidet innen NGU's Blyprosjekt langs den kaledonske fjellranden i S.Norge fra starten 1969 til 1974. Formålet med prosjektet har vært: Malmleting, geologisk og geokjemisk kartlegging og metode utvikling og forskning. Arbeidsmåten innen prosjektet har vært: - Regional geologisk kartlegging og prøvetaking av bekkesedimenter - Oppfølgning av ano- malier med geologisk kartlegging, blokkleting, geofysiske målinger og prøve- taking av sedimenter og jord.
Hensikten med arbeidet var å undersøke eventuell sammenheng mellom radioaktive anomalier langs fjellranden og anomalier på bly funnet av blyprosjektet. Ca. 6 000 km er kjørt med seintillometer plassert i bil, og ialt 119 berg- artsprøver er innsamlet. Disse er bestemt på U og Th med gammaspektrometer. Bortsett fra noen prøver med alunskifer og en pegmatittprøve, har samtlige meget lave gehalter.
Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom epidemiologiske og geokjemiske data fra 60 kommuner i det sydøstlige Norge.
Antall profilkilometer 6000. Målt areal 2300 km2. Profilavstand 400 m. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1966. Jfr. 687 A. Prosjektleder H. Håbrekke.
Målingene under oppdrag 800 foregikk i flere omganger. Det ble i alt målt 18750 profilkilometer som svarer til målt areal 9375 km2 ved profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1966 og 1967. Jfr. oppdrag 518. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 1700. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.
Rapporten omfatter undersøkelsesboringer på Grindalsmoen i forbindelse med flytting av nåværende grunnvannsinntak på Vesta.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1: 10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Den vestlige fjerdedel av kartbladet er kvartærgeologisk kartlagt og be- skrevet. Dette utgjør NGU's andel av et samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskart- kontoret i Hedmark, Norges Landbrukshøgskole og NGU. Den dominerte jordart i området er morene, denne er på kartet inndelt etter tykkelse. Morenematerialet er rikt på sand og grus. Siltinnholdet er stort sett mindre enn 25 %. Leir mangler. Materialet egner seg til slitelagsmasser på skogsbilveger, men en må regne med teleproblemer.
Oppgaven gikk ut på å bestemme overdekkets mektighet på et sted hvor Folldal Verk A/S var i ferd med å føre en stigort fra en grubegang frem i dagen. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs et profil av ca. 120 meter lengde. Målingene tyder på at overdekkets mektighet varierer mellom 6 og 10 meter.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sør-Trøndelag. De innsamlede data er forsøk veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Ca 50 kg kleberstein fra Brennåsen har blitt undersøkt for om mulig framstille hvite talkprodukter. Prøvene ble knust og siktet og en kornstørrelse fra 0.09 til 0.35 mm har gjennomgått tester med magnetisk permroll separasjon. Undersøkelsene har gitt følgende resultater 1) Knusing sikting og lavintensitets magnetittseparasjon forandrer i liten grad hvithet. Permroll separasjon forbedrer hvitheten med 14.2 % (FMX) med et utbytte av umagnetisk prøve på 41 %. Maksimal oppnådd hvithet er 71.1 %.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 118 lokaliteter på kartblad 2018 III Elvdal. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Etter forespørsel fra Alvdal kommune gjennomførte NGU i 2007 georadarmålinger og grunnboringer ved hovedvannkilden for Alvdal kommune på Gulløymoen. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det konkludert med at forholdene lå godt til rette for etablering av to nye produksjonsbrønner. Nye brønner ble etablert i 2008.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1969 ble det utført geologisk kartlegging på kartbladene Jordet, S.Osen, Julussa og N.Osen. Det foreligger en preliminær rapport datert 22.07.69 med fire fargelagte kart og en "COMPLEMENTAL REPORT" datert april 1970. Begge er tatt med i denn rapporten 893 B. Fire geologiske kart følger med som seperate bilag.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive og uorganiske bekkesedi- menter (-0.18 mm), innsamlet fra 4 411 lokaliteter i Oppland og Hedmark. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og V. Resultatkartene, fremstilt etter glidende middel prinsippet, viser klare regionale mønstre. Prøvene fra Østerdalen har lavere metallinnhold enn prøvene fra Valdres-distriktet.
NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs noen profiler ved eksisterende vannverksbrønner. Den primære interesse knyttet seg til å få bestemt grunnvannsspeil samt eventuelle sjiktgrenser over dette. Målingene har ikke gitt grunnlag for entydige tolkninger. Dette skyldes tele og is i topplaget som i betydelig grad kamuflerte forholdene.
(Forkortet) I forbindelse med prosjektet "Miljøvennlig boligbygging i Os sentrum" utførte NGU i november 1999 grunnboringer i 7 utvalgte lokaliteter. Formålet med undersøkelsene var å klarlegge hvorvidt uttak av energi fra grunnvann gjennom varmepumper, kunne benyttes ved oppvarming av 20 eneboliger i foran omtalte prosjekt. I alle borhull ble det på undersøkelsestidspunktet (november 1999) registrert en grunnvannstemperatur 5.5-7.0 grader celcius.
En tankbil med olje hadde veltet, og olje hadde forurenset 3 brønner. Ny vannkilde, borebrønn i fjell, ble tatt ut.
Anvisning av suppleringsboring til Brandval Vannverk.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Det er foretatt prøveboring etter grunnvann ved Depleflya med tanke på ny forbruksvannkilde til Dalen vannverk. Forundersøkelsene er positive mht. kapasitet og kvalitet, og det anbefales nedsatt to brønner for prøvepumping, som senere kan fungere som produksjonsbrønner.
På oppdrag fra Våler kommune har Norges geologiske undersøkelse gjennomført en prøvepumping av Braskereidfoss Vannverk. Under pumpeforsøket er det regi- strert en tilnærmet lik avsenkning i peilerørene som ligger innen en radius på 110 m fra pumpebrønnene. I peilerørene som ligger utenfor er det ikke registrert noen avsenkning. En gjennomsnittlig radius for 60 døgns oppholds- tid er beregnet til 160 m.
Avløp fra skolen i lømasser. Vannforsyning ved fjellboring.
Boringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Magnor og Skotterud.
Vannforsyning til stasjonen løses ved fjellboring. Anbefalt dybde ca. 200 m. Det er boret tidligere, men for grunt, ca. 150 m. Det er ca. 30 m. teledyp.
Vurdering av grunnvannsmektigheten i fjell og løsmasser til Mesnali tettsted.
The main objective for the prosject is to develope a geochemical method for exploration of ores associated with granitic rocks. Oxidates were sampled in streambeds and lakes from 129 localities in Southeastern Norway. 65 of these localities are situated in the northern Oslo Graben. The samples were examined mineralogically and chemically by a variety of methods. Geochemical maps of the element content in oxidates show regional distribution patterns for several elements.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Koppang centrum fra elveslettene ved Glomma.
Åmot kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er baesert på over- siktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Uttalelse om slamdeponering fra Norsk Hydro på Magnor. Slamdeponeringen er tenkt innen influensområdet for grunnvannsuttaket. Dette kan ikke tilrådes.

Pages