Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

523 results
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.
Vannforsyning til stasjonen løses ved fjellboring. Anbefalt dybde ca. 200 m. Det er boret tidligere, men for grunt, ca. 150 m. Det er ca. 30 m. teledyp.
Vurdering av grunnvannsmektigheten i fjell og løsmasser til Mesnali tettsted.
Undersøkelsen omfatter seismiske målinger langs to profiler i Alvdal kommune. Profil 1 krysset hoveddalen ca. 1,5 km sør for Alvdal sentrum, og profil 2 var i Folldalen ca. 1,5 km nordvest for Alvdal sentrum. Hensikten med målingene langs profil 1 var å kartlegge løsmassetykkelsene som et ledd i NGUs generelle kartlegging. Målingene i Folldalen var for å se om den kvartære stratigrafien i området kunne fastlegges.
Seismiske refraksjonsmålinger for å kartlegge grus- og andre løsmasseavsetninger ved Narmo og Dalseng. I nesten hele det målte området ligger det underst et morenelag med lydhastighet 2000 - 2350 m/s. I den vestlige delen er dette laget gjennomsnittlig 15 m tykt. Over morenen ligger et lag med hastighet 350 - 800 m/s. Tykkelsen på dette sjikt, som trolig består av sand og grus, er i store deler av området ca. 15 m.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Målingene var en del av NGU's blyprosjekt. Hensikten med målingene var å få undersøke om det var mulig å få IP-anomalier på et blyførende autoktont sandstenslag beliggende umiddelbart over en prekambrisk granitt. Ved VLF-målingene håpet en å kunne kartlegge en granitthorisont. Ved IP-målingene ble det observert anomalier som høyst sannsynlig skyldes blymineraliseringer. VLF-målingene ga tildels tydelige anomalier på den grafittførende horisont.
Åmot kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er baesert på over- siktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Oppgaven gikk ut på å bestemme overdekkets mektighet på et sted hvor Folldal Verk A/S var i ferd med å føre en stigort fra en grubegang frem i dagen. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs et profil av ca. 120 meter lengde. Målingene tyder på at overdekkets mektighet varierer mellom 6 og 10 meter.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sør-Trøndelag. De innsamlede data er forsøk veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Den vestlige fjerdedel av kartbladet er kvartærgeologisk kartlagt og be- skrevet. Dette utgjør NGU's andel av et samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskart- kontoret i Hedmark, Norges Landbrukshøgskole og NGU. Den dominerte jordart i området er morene, denne er på kartet inndelt etter tykkelse. Morenematerialet er rikt på sand og grus. Siltinnholdet er stort sett mindre enn 25 %. Leir mangler. Materialet egner seg til slitelagsmasser på skogsbilveger, men en må regne med teleproblemer.
Etter forespørsel fra Alvdal kommune gjennomførte NGU i 2007 georadarmålinger og grunnboringer ved hovedvannkilden for Alvdal kommune på Gulløymoen. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det konkludert med at forholdene lå godt til rette for etablering av to nye produksjonsbrønner. Nye brønner ble etablert i 2008.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1969 ble det utført geologisk kartlegging på kartbladene Jordet, S.Osen, Julussa og N.Osen. Det foreligger en preliminær rapport datert 22.07.69 med fire fargelagte kart og en "COMPLEMENTAL REPORT" datert april 1970. Begge er tatt med i denn rapporten 893 B. Fire geologiske kart følger med som seperate bilag.
Omhandler to alternative løsninger for grunnvannsforsyning. Det ene er infiltrasjon fra Otta elv i løsmassene, og det andre er fra Otta's delta i Lomnessjøen. Alternativ med infiltrasjon fra Otta ble anbefalt.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-teg- nede kart, redusert inn på A4-format.
Målingene er ment som en komplettering og videreføring av tidligere målinger (Thoresen 1979). De undersøkte områdene består vesentlig av kambro-siluriske, eokambriske og grunnfjellsbergarter. Det er totalt funnet 39 anomalier hvorav en har spesiell interesse. Denne anomalien opptrer i en løsblokk av gneis og aktiviteten er målt til 7500 i/s. Analyseresultatet viser 799 ppm U og 3 ppm Th. Undersøkelsene er et ledd i oppfølgingen av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Utsett av peilerør og gjennomføring av pumpeforsøk i forbindelse med kart- legging av influensområdet for grunnvannsuttaket på Matrand fra løsmassene N for området.
Som et ledd i blyprosjektets undersøkelser 1969 er det foretatt fotogeologiske tolkninger av flybilder over et område nord for Lillehammer.
Exploration for sandstone lead deposits in the sparagmite region, Southern Norway - some case histories.Michael Krause, Olav BakkePage(s): 1-15A compilation of radiometric age determinations from the Wes
Uttalelse om slamdeponering fra Norsk Hydro på Magnor. Slamdeponeringen er tenkt innen influensområdet for grunnvannsuttaket. Dette kan ikke tilrådes.
The main objective for the prosject is to develope a geochemical method for exploration of ores associated with granitic rocks. Oxidates were sampled in streambeds and lakes from 129 localities in Southeastern Norway. 65 of these localities are situated in the northern Oslo Graben. The samples were examined mineralogically and chemically by a variety of methods. Geochemical maps of the element content in oxidates show regional distribution patterns for several elements.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedene Matrand, Skotterud og Magnor i Eidskog kommune.
I samarbeid med vegkontoret i Hedmark utførte NGU i 1990 undersøkelse av mulige pukkforekomster i området mellom Hamar og Elverum.
Grue kommune har prioritert 1 område hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Grue kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmuligheter for det vurderte området har gitt som resultat: Grue - mulig.
Mjøsområdet historie strekker seg langt tilbake i tid.
Omfatter ombygging eventuelt flytting av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss.
Prøvepumping med uttak 1500 l/min fra skråbrønn på Gulløymoen har pågått i tidsrommet januar - oktober 1992. Vannanalyser fra perioden viser meget gode resultater, og forekomsten anbefales utbygd som fremtidig vannkilde for Alvdal tettsted. Det er besluttet å sette ned ytterligere en skråbrønn i motsatt retning til eksisterende.
Som et ledd i hovedoppgave ved Universitetet i Geneve er det samlet inn 35 prøver av bekkesedimenter, 121 bergartsprøver og et mindre antall prøver av morene og bekkemoser. Prøvene er fraktet til Geneve for analyse. Gjenparter finnes ved NGU.
Rapporten redegjør for NGU's aktivitet i Kongsvinger kommune i 1981 innenfor "Kongsvingerprosjektet". Videre er planene for 1982 med budsjettforslag gjennomgått. NGU tar sikte på å fullføre den kvartærgeologiske kartlegging i M 1:10.000, opprette et sand- og grusregister, samt utarbeide et kartverk "Grunnvann i løsavsetninger" for Kongsvinger kommune. Dessuten er det vedlagt en orientering om ingeniørgeologiske kart.
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.
To undersøkelsesboringer på Kjellmyra i forbindelse med en eventuell grunn- vannsforsyning til Flisa.

Pages