91 results
Det ble målt på 14 1:50 000 kartblad. Av disse ble 10 ferdigmålt. På 3 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. De 3 anomale områdene hører sannsynligvis til samme bergartssone. Analyser av bergarten viser at thorium er sterkt dominert i forhold til uran. Området er i dag av den grunn av mindre økonomisk interesse.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Lampeland. Undersøkelsene er utført i løsavsetningene langs Lyngdalselva. Positive undersøkelser.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagte husgrupper.
Prosjektering AS har beregnet Skutviks vannbehov i år 2000 til å være ca. 200 m3/døgn. Det er små sjanser for å oppnå slike vannmengder fra borebrønner i fjell. En lokalitet for prøveboring er imidlertid uttatt. Sonderingsboringer er foretatt i et bekkedelta ved Steinslandsnes, og her kan det være mulig å ta de ønskede vannmengder selv om masene er relativt finkornede. 5/4" forsøksbrønner foreslås nedsatt i dette området.
Det er nedsatt prøvebrønner i bekkedeltaet ved Steinslandsnes. Vannkvaliteten eer ikke tilfredsstillende. Reduserende forhold gir høyt Fe-Mn-innhold. Det foreslås kontinuerlig pumping for å se om kvaliteten kan endres, samt videre undersøkelser av arterisk forekomst i bakkant av deltaet.
Etter anmodning fra Meldal kommune har NGU vurdert forskjellige kalksteins- felter i kommunen, med tanke på et eventuelt uttak av jordbrukskalk. Undersøkelsene har vært utført i nært samarbeid med geolog Grammeltvedt i Orkla Industrier A/S. Etter innledende befaringer av forskjellige felter ble et kalksteinsfelt inne i Otladalen, Markusåsen, valgt ut for nærmere undersøkelser. Området ble kartlagt og systematisk overflateprøvetatt. Kalksteinen er mørk grå av farge og finkornet til tett.
Borebrønner i Drammensgranitt gir vanligvis tilstrekkelig vann til hytter og enkelthus. Borplass er uttatt. Forslag til avløpsinfiltrasjon er skissert.
Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljert kartmateriale over de mektige løsmassene i dalen. Kartleggingen ble utført etter tradisjonelle feltmetoder. Dalbunnen ble prioritert under kartleggingen. De bratte dalsidene ble i stor utstrekning tolket på flybildene i målestokk 1:15 000. Deler av to kart i offesiell inndeling er satt sammen til det foreliggende kart. Hornindalen preges av et mektig dekke med morenemateriale forøvrig helt unikt for Vestlandet.
Beskrivelsen finnes på kartet.

Pages