244 results
Edland - Haukeligrendområdet er vurdert for grunnvannsforsyning på nytt da tidligere brønnpunktsanbefalinger medfører noe omfattende klausuleringer. Ny forundersøkelse av dypsnitt er foretatt ved Edland Helsehus. Her anbefales nye anlegg av 6" prøvebrønn for uttak av inntil 600 l/min i et første trinn. Det kan anlegges flere brønner i området for dekning av framtidige behov. Antatt 11000 i år 2010.
Rapporten meddeler resultatene fra CP-målinger i Jomafeltets østlige del i perioden 20. til 30. juli 1981. CP-kotekart er tegnet sammen med tilsvarende kart fra CP-målingene i feltets vestlige del sommeren 1978.
Omhandler grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løs- avsetningene langs Numedalslågen på Veggli.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
Rapporten redegjør for NGU's aktivitet i Kongsvinger kommune i 1981 innenfor "Kongsvingerprosjektet". Videre er planene for 1982 med budsjettforslag gjennomgått. NGU tar sikte på å fullføre den kvartærgeologiske kartlegging i M 1:10 000, opprette et sand- og grusregister, samt utarbeide et kartverk "Grunnvann i løsavsetninger" for Kongsvinger kommune. Dessuten er det vedlagt en orientering om ingeniørgeologiske kart.
Anbefales prøveboringsprogram for grunnvannsutnyttelse i deler av anleggs- perioden.
Turistsenter "Jogledalen" vil trenge ca. 80 m3/døgn rent vann og kreve in- filtrasjon av tilsvarende mengder avløpsvann. Det bør gjøres forundersøkelser i Joglas delta ved Fidjeland for grunnvann fra rørbrønn. Løsmassene i terrassene langs Jogla egner seg for infiltrasjon. Det bør kreves høy grad av partikkelfjerning og intermittent drift før utløp til grunnen.
Rapporten redegjør for NGU's aktivitet i Kongsvinger kommune i 1981 innenfor "Kongsvingerprosjektet". Videre er planene for 1982 med budsjettforslag gjennomgått. NGU tar sikte på å fullføre den kvartærgeologiske kartlegging i M 1:10.000, opprette et sand- og grusregister, samt utarbeide et kartverk "Grunnvann i løsavsetninger" for Kongsvinger kommune. Dessuten er det vedlagt en orientering om ingeniørgeologiske kart.
Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av testboring med NGU's nyanskaffede løsmasseborrigg, i stein og blokkrikt materiale ned til 50 m. dyp.
Rapporten meddeler resultater fra IP-målinger i Åsetesetrafeltet, Årdal. Målingene ble utført i tiden 18. -20. august 1980. Hensikten var å bestemme dypet ned til en mineralisert sone som gav tre ikke forklarte IP-anomalier ved gradientmålinger sommeren 1977. Dybdetolkninger ved den midterste av disse anomaliene indikerer en dybde ned til sonen som varierer mellom 4.5 og 7 meter. Ved de to andre anomaliene er dybdene større enn 10 meter. Usikkerheten anslås til størrelsesorden 20-30 %.
Brukerbeskrivelse, MINGU Fjernanalysesystem.
Det ble totalt boret 301.6 m fordelt på 18 hull: 1. Graddis 54.1 m - 2 hull 5310 74040 2. Straumen 16.2 m - 1 " 5262 74692 3. Sommarset 45.8 m - 2 " 5270 74910 4. Mikkeljord 38.7 m - 2 " 4555 72623 5. Orrefjell 146.8 m - 11 " 3835 76450
Rapporten viser resultatene av lettseismiske sonderinger og elektriske motstandsmålinger som ble utført i tilknytning til taksering av sand -og grusforekomstene på Hovemoen.
Det ble utført tyngdemålinger over ultramafittmassivet ved Feragen for å prøve å finne mektigheten på de kromittførende bergartene. 72 observasjoner ble tatt. Modellberegninger viser at en sannsynlig gjennomsnittlig tykkelse på peridotitten er ca. 300 m.
Prosjektering AS har beregnet Skutviks vannbehov i år 2000 til å være ca. 200 m3/døgn. Det er små sjanser for å oppnå slike vannmengder fra borebrønner i fjell. En lokalitet for prøveboring er imidlertid uttatt. Sonderingsboringer er foretatt i et bekkedelta ved Steinslandsnes, og her kan det være mulig å ta de ønskede vannmengder selv om masene er relativt finkornede. 5/4" forsøksbrønner foreslås nedsatt i dette området.
Det er nedsatt prøvebrønner i bekkedeltaet ved Steinslandsnes. Vannkvaliteten eer ikke tilfredsstillende. Reduserende forhold gir høyt Fe-Mn-innhold. Det foreslås kontinuerlig pumping for å se om kvaliteten kan endres, samt videre undersøkelser av arterisk forekomst i bakkant av deltaet.
Borebrønner i fjell vil trolig kunne gi et betydelig bidrag til Ingøys vann- forsyning uner forutsetning av at det utføres en serie boringer. Det er sann- synlig at en likevel må bruke borebrønner i kombinasjon med andre grunnvanns- kilder. 3 prøveboringer for å klargjøre forholdene anbefales.
Under arbeidet med utkast til St.meld. om Løsmassekartlegging i Norge ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge bruk og nytteverdi av kvartær- geologiske kart/beslektede temakart, med sikte på vurdering av hvilke data- typer som bør prioriteres i fremtidig produksjon av løsmasseinformasjon. Resultatene bygger på svar fra 91 adressater (65%) innenfor de fleste aktuelle brukergrupper. Undersøkelsen viser bl.a. at: 1.
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter på kromitt i Røros-Feragen-området er det i perioden 1977-1979 foretatt geologiske og geofysiske (IP, magnetometri, EM, radiometri, gravimetri) undersøkelser og diamantboringer. Det er ikke påvist kromitt-mineraliseringer av økonomisk interessant størr- elsesorden, og det er heller ikke påvist eller utredet andre anvendelses- muligheter av økonomisk interesse for de ultramafiske bergarter som kromitt- forekomstene er tilknyttet.
Det er fremstilt spektra av jordfeltet målt ved observatoriene Dombås og Tromsø. De fremstilte spektra er for perioder fra 1 år til 4 timer. Vertikal- feltet ved Dombås gir tilnærmet et spekter for en persistent harmonisk døgn- svingning. De øvrige spektra for døgnet viser at døgnvariasjonen er periodisk. De fleste spektra viser at variasjonene er kompliserte. En utflating av spektraltoppene, som skyldes stokastiske variasjoner, synes tiltagende mot den korteste perioden.
Forsøk på tilsammen 177 plagioklaskrystaller og anorthositter. Forsøkene be- krefter at sur plagioklas er lite utlutbar og basisk plagioklas er lett ut- lutbar i mineralsyrer. Forsøkene bekrefter videre at det kritiske området for utlutbarheten i praksis ligger i området An 50-70. I rene anorthositter vil prosent CaO kunne korreleres med bestemte An-verdier.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag,Cd,Co,Cu,Fe,Mn,Mo,Ni,Pb,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert til A4 - format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd,Co,Cu,Fe,Mn,Mo,Ni,Pb,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert til A4 - format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i Kvartærgeologisk forprosjekt, hvor geo- kjemisk kartlegging og vurdering av geokjemiske metoder har inngått som en del av forprosjektet. Hensikten har vært å utrede om geokjemiske kart bør utgis samtidig med de kvartærgeologiske kart for å bidra til økt informasjon om løs- massene (Ryghaug 1981). Denne rapporten gir ku resultater av bekkesediment- geokjemien. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller rant nær kjørbar vei.
Etter forespørsel fra utbyggingsavdelingen i Sogn og Fjordane fylke har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging med oppfølgende sand- og grus- undersøkelser i Eidsdalen og Naustdal. Feltundersøkelsene har bestått i kart- legging, prøvetaking og seismiske undersøkelser. Materialet er senere bearbeidet ved NGU, prøvestøpningene er utført ved FCB NTH. NGU har lagt spesiell vekt på detaljert kartlegging og vurdering av viktige sand- og grusressurser.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig, Runde.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løse- lige elementer (nummerert fra 1-4). Analyseresultatene presenteres som tabel- ler og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1713 IV (1:50 000). Ved Nordagutu er det målt et snitt tvers over dalen og et kryssende nord- sørgående profil på Sundsmoen, i alt en profillengde på 3.7 km. Fjelloverflaten stiger ganske bratt opp under begge elveskråningene. Mot vest går fjellet opp til et platå 60-65m o.h., mens det mot øst under Sundsmoen stiger opp til platå 110 m o.h. Sentralt på Sundsmoen er avsetningen 40 m tykk.
NGU kartla løsmassene ved Ryggkollen i 1979 etter henvendelse fra kommunen. Hensikten var å kartlegge forekomstens utbredelse og vurdere mengde og kvalitet. Den delen av forekomsten som ligger nord for riksveien ved Nerkollen-, Stryken- og NSBs massetak inneholder ca. 2,5 mill.m3 sand og grus med en kornstørrelse som er best egnet til betongformål p.g.a. lite grovt materiale. Den delen av avsetningen som ligger syd for veien består av mer varierende materiale. Selve ryggen består av 4 mill.
Det er ønsket vann til ca. 70 p.e. Dette vil trolig kunne skaffes ved boring i vulkanske bergarter på stedet. Det er primært foreslått en skråboring mot en stor forkastningssone rett vest for Langebru.
Oppdraget er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ved Førde. Målingene er fordelt på 6 profiler på Bruland og 3 i Ange- dalen med samlet lengde 2.6 km. Sentralt på sand- og grusterrassen sørøst på Bruland ligger fjelloverflaten 15-25 m o.h. og avsetningen er mellom 40 og 50 m tykk. I terrassen er det registrert seismiske hastigheter typiske for sand og grus, mens det like nord- vest for terrassekanten opptrer silt leire opp til en høyde av 35-40 m o.h.
Fire områder med bekkesedimentanomalier, hovedsakelig for Cu, innenfor Alta-Kvænangenvinduet er undersøkt. Kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnstein og dolomitter, men ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist. Årsakene til anomaliene er antatt å være blokkmark med kraftig forvitring, og i et tilfelle utfelling i basisk karbonatrikt miljø.
Vurdering av eventuell skade på brønn som følge av vegarbeid. Forslag til eventuelle utbedringer.
Brønnboring mot en av de store NØ-SV-sprekkene i Iddefjordsgranitten kan gi vannmengder større enn 5 - 10 000 l/t. Forsøksboring etter vann til jordbruksvanning ble anbefalt.
Oversikt over virksomheten i 1981 ved seksjon for løsmasser, Geologisk avdeling, NGU.
Grafstranda ligger i en synklinal med ca. 30 m mektighet av alunskifer. En boring vil sannsynligvis dekke vannbehovet kapasitetsmessig, men det er fare for dårlig vannkvalitet.
En borebrønn er ført gjennom 11-12 m leire og videre ned i fjell, totaldyp 80 m. Grunnvannet inneholder ca. 500 mg NaC1/1, og ny boring på eiendommen frarådes ettersom det høye saltinnholdet sannsynligvis skyldes utvasking fra leire under vannets nedtrengning. Det anbefales å grave brønn ved bekk fra skogsområde i øst.
Vannforsyning til skipsverft og forsyningsskip kan vanskelig skaffes fra dyp brønnsboring i varierende gneis- og skiferbergarter. Det kan være mulig å oppnå vannmengder i størrelsesorden 2 m3/t. 2 prøve- boringer er anvist.
Undersøkelsene omfatter vannforsyning til oppsitterne på elveslettene langs Karasjokka. Grunnvannet fra løsavsetningene langs Karasjokka viser et jern- innhold som medfører utfellinger ved bruk. Årsaken til jerninnholdet skyldes stagnerende forhold og at avsetningene inneholder humus og organisk materiale.
Data fra tidligere diamantboringer fra Kisgruva er sammenstilt og analysene samlet. Rapporten omhandler videre diamantboringer utført i USB-regi i 1978, tilsammen 537,60 m fordelt på 7 hull. Kisgruve-mineraliseringene er en fahl- bånd-type med kobber og sink. I tillegg fører kisen omkring 400 g/t Se, og 10 g/t Ag. Det er gjort en økonomisk vurdering av mineraliseringene datert mai 1981. Konklusjonen er at forekomsten kan inneholde 2-3 mill. t. kis, og at det bør søkes utmål på den.

Pages