268 results
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Rapporten er en brukermanual for programsystemet GRASP (Geological Retrieval And Synopsis Program). GRASP har muligheter til lagring av data, utplukking av data etter kriterier gitt av brukeren, definering av nye variable, ut- listing av data og enkel statistikkberegning.
Konsesjonsområdet til Dovre Skiferindustri er blitt geologisk kartlagt med tanke på å finne frem til nye bruddområder. For å få et svar på moreneoverdekkets mektighet, ble seismiske målinger utført omkring Storvassbergbruddet. Konklusjonen fra undersøkelsene er at ved Hornsjø-bruddene gjenstår endel god skifer, og videre at området ved Storvassberg-bruddet peker seg ut som gunstigst for avrøsking/prøvespalting med etterfølgende drift.
Det er utført radonmålinger og jordprøvetaking i et felt ved Laksådal- Oterstrand molybdenfelt. Måling og prøvetaking er gjort i det geofysiske stikningsnettet i området. Det er første gang radonmålinger for uranprospektering er brukt i Norge. Resultatene av dette er positive og målingene har gitt en viss korrelasjon mellom radon og uran i jordsmonn. Jordprøvene er i tillegg analysert på Cu, Mo, Pb og Zn.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til ca. 170 personer, Rambekk.
Avgitt anbefaling om utbygging av søppelplass.
Vannverket forsynes med vann fra flere fjellbrønner, men det er behov for mer vann. Ny boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er gabbro.
Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning.
Prøver av mose i bekker som drenerer kjente molybdenforekomster på kartblad Hurdal viser ingen særskilt høye gehalter av Mo, Cu, Pb, Zn eller Cd. Bekke- moser er sansynligvis ikke noe godt alternativ til bekkesedimenter i dette tilfelle.
Omhandler graving av brønner i forbindelse med kildeutslag.
Undersøkelsesboringer i løsavsetniner langs Snarumselva i forbindelse med grunnvannsforsyning til Sysle tettsted. Anbefalt utført anlegg.
Det kan påvises en Mo-anomali i den tunge delen (Spv.>2.96g/cm3) av grov- fraksjonen (-600my + 180 my) i bekkesedimenter fra Høverelva. Anomalien fremkommer ikke i lettfraksjonen. Anomalien kan skilles fra en sterk, men "falsk" anomali ved at den siste viser omtrent samme Mo-gehalter både i lett- og tungfraksjon.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning for Kalvika, Lund og Folde- reid i Nærøy kommune. Det er tatt ut borplasser i fjell på alle skadene. Muligheter for å ta ut vann fra løsmasser ved rorbrønner er ikke tilskade, men en kan grave grøft og brønner for insamling av vann fra grunne løs- masser enkelte steder.
Det ble foretatt ledningsevnemålinger med pol-pol konfigurasjon i DBH-10071 med a= 5, 10, 20, 50, og 100 m. Hensikten med målingene var å kartlegge motstandsforholdene omkring borhullet. Målingene tyder på at kissonen fra 44 - 52 m er meget godt ledende og at sonen er utholdende i strøkretningen. Sonene mellom 120 og 170 m og sinkmalmsonen på 200 m synes å være lite ut- holdende i strøkretningen og/eller relativt dårlig ledende.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark og Vadsø kommune, har NGU satt i gang kvartærgeologiske undersøkelser innenfor kommunen. Undersøkelsene er fordelt langs hele kyststripen og med betydelig innsats langs Vestre Jakobselv, og omfatter foruten vanlig prøvetaking til kornfordelingsanalyse, også sprøhet- og flisighetsundersøkelse, sonderboring og seismikk. Hele kyststrekningen mellom Vadsø og Komagnes er kvartærgeologisk kartlagt.
Rapport fra seminar angående: Interactive Graphics Library (IGL). Dette er et Tektronix system for grafisk datapresentasjon.
Et ca. 3 x 7 km2 stort område er blitt geologisk kartlagt, og det er bare påvist drivbar skifer i området ved Dalbekken og ca. 300 m mot SØ. Det nye skiferområdet er påvist i en mindre prøverøsk ca. 100 m S for hoved- bruddet. Området ligger gunstig til for bryting, men man må likevel før drift kan starte, avslutte prøverøsken for å få et dypere snitt av skifersonen.
I forbindelse med en vurdering av vannresurser var det av betydning å få bestemt mektigheten av løsavsetningene. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser løsmassetykkelser og lydhastigheter. I 1972 ble det også utført seismiske målinger i det samme området, jfr. NGU Rapport nr. 1135. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 2
Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante kon- sentrasjoner er oppdaget. Økonomisk interessante konsentrasjoner av olivin er kjent fra den S-lige delen av feltet som er behandlet av S. Bakke (1979). I midtfeltet og nordfeltet er bergartene sterkt serpentiniserte. Krommalm-prøver (impregnasjonsmalm og kompaktmalm) er mikroskopert og kjemisk analysert.
Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante konsentrasjoner av noe mineral eller element er oppdaget. Kromittforekomstenes kjemi, mineralogi og geologi samt mulig utnyttelse er behandlet som et supplement til min diplomoppgave ved NTH.
I NGU rapport nr. 1575/13A: registrering av statens anvisninger, Ballangen, Nordland, ble Njallavarre kisforekomst anbefalt en videre undersøkelse. Etter å ha prøvetatt og mikroskopert prøver fra de ledende soner i området, viser det seg at det er stor utbredelse av ørsmå grafittnåler i bergarten. Detter er den mest sannsynlige forklaring på de sterkt ledende soner i Njallavarre. Det ble også gjort mere arbeide i Ivarjord-Kufjellet.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Bergarten i området er Drammens granitt. Boreplass ble tatt ut.
Et ca. 4 km2 stort område ved Solesnes i Hardangerfjorden er blitt geologisk kartlagt. Innenfor en blastomylonittisk gneis opptrer en 10 m mektig og utholdende sone med en mørk, pen og glimmerrik skifer. Store deler av skifersonen er utdrevet og nedskrotet, men en har likevel fått påvist et nytt område med skifer mellom Stølshelleberg og Jonahorn. Dette området er ca. 200 m langt, med antatt lite overfjell, og er foreslått undersøkt nærmere ved prøverøsking eller begrenset prøvedrift.
Magnetiske målinger fra båt utført på Tingvollfjorden utenfor Rødsand Gruber. Den kjente malm på Rødsand gir en klar anomali som imidlertid hurtig avtar ut fra land. På østsiden av fjorden er det utenfor Honnhammeren funnet et anomali på ca. 800 gamma. Denne kan ha interesse i malmsammenheng, men skyldes mest sannsynlig en magnetittimpregnert bergart.
Rapporten omhandler utstyr for bearbeiding av fjernanalysedata.
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 1500 l/min. Sondert og prøvetatt i dypsnitt en rekke steder i kommunen. Utnyttelsesmuligheter ved Lundevatn ( 4972 65314 ).
Statens rettigheter i Norddalen/Katterat er forsøkt plottet, området geologisk kartlagt og prøvetatt systematisk for analyse. Mineraliseringene er gangfore- komster med blyglans på kalkspatganger og sulfidimpregnasjoner i suprakrustal- rester i et område dominert av prekambriske granitter og syenitter. Gangforekomstene er så smale og av så liten utstrekning at de ikke har noen økonomisk interesse. Sølvinnholdet i blyglansen er relativt lavt.
Det ble foretatt målinger i 2 hull (10035 og 10071) boret i lodd, det første fra dagen 400 m vest for gruva, det andre fra gruva, i lengder henholdsvis 500 og 581 m. Formålet med boringene og målingene var å undersøke om det skulle ligge malm- soner av økonomisk interesse under de kjente malmnivåer. Målingene foregikk ved 500 per. strøm tilført undergrunnen gjennom kabel ut- lagt på bakken 750 m vest for gruva.
Vurdering av mulighetene for å skaffe grunnvannsforsyning til de tre øysam- funnene Sula, Mausundvær og Bogøyvær. For Sula og Mausundvær kan en ikke vente å finne grunnvann i interessante mengder. For Bogøyvær kan det være av interesse å foreta prøveboringer i fjell (gneis), men også her er forholdene dårlig egnet. Det er fare for inntregning av saltvann. Forekomstens koordinater: 7379 7380 7783 7883 8281 8282 8382
Det var ønsket grunnvannsforsyning til gardsbruket. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til ett eller flere landsteder. Bergarten er syenitt. Boreplass ble tatt ut.
Oversiktsbefaring for fellesvannverk for ca. 100 pe. Anvist prøvebrønnslokaliteter i fjell og antydet prøvested i løsmasser.
Rapporten beskriver de subrutinene som finnes i subrutinepakken PLOT10 beregnet på Tektronix grafiske terminaler.
Det er utviklet en sonde for måling av selvpotensialer, redoxpotensialer og pH i vannfylte diamantborhull. Sonden, som er av små dimensjoner (800x30 mm), har trykk-kompensasjon. Den gir opplysninger om grunnvannets geokjemi, av spesiell interesse i geokjemisk malmleting. Sonden kan også brukes i fjorder og innsjøer.
CP-målingene har fastslått mineraliseringens sammenheng fra borhull til borhull, oppklart visse forvekslinger og dessuten vist at årsaken til at enkelte hull ikke har truffet malm, er at lengden langs fallet er mindre enn tidligere antatt, og at hullene er boret for kort. Videre ser det ut til at strøklengden for mineraliseringen samlet er større enn tidligere anslag. Mineraliseringen synes å ha linjalform med en nær horisontal akse.
Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante konsen- trasjoner av noe mineral eller element er oppdaget. Økonomisk interessante konsentrasjoner av industrimineraler finnes muligens, men ble ikke observert under befaringen på øya. De mikroskoperte bergarter viste alle i varierende grad sekundær omvandling av olivin og pyroksen.
Radiometriske målinger og prøvetaking er gjort langs i alt 5 profiler. Det ble tilsammen tatt 75 bergartsprøver à ca. 2 kg. Bestemmelse ved atomabsorpsjon på Cu, Zn, Pb og Mo viste meget lave gehalter med unntak av noen få prøver som kom opp i ca. 500 ppm Zn og Mo. De høyeste radioaktive anomalier ble målt på stuff i "Storstrossa" med aktiviteter fra 200 i/s-750 i/s.
Nedsetting av peilerør i forbindelse med utbyggingen av Strandfossen.
Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom aldersjusterte dødelighetsrater 1971 - 75 for 8 ulike hovedtyper av kreft i 35 kommuner i det sentrale østlandsområdet og de korresponderende konsentrasjoner av HNO3-løselig V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb i minus 0.18 mm fraksjonen i uorganiske bekkesedimenter. Mellom kreft i fordøyelsesorganene og V, Co, Ni, Cu, Zn og Pb er det oppnådd korrelasjonskoeffisienter på ca. -0.45. Kreft i lymfe og blod mot Fe gir ca.
1. Vurdering av grunnvannsforsyningsmulighetene for gartneri. Bergartene her er alunskifer med underliggende grunnfjellsgneis. Boringer i samme område har vist at en kan bore gjennom alunskiferen ( som vanligvis gir lik og dårlig vann )og ned i gneisbergartene med brukbart resultat. Det er likevel nokså stor fare for en misslykket boring. 2. Ved Løken skole skal en bygge 2 - 3 eneboliger.

Pages