259 results
Organiske miljøgifter er giftige og/eller lite nedbrytbare. De samles opp i organismer og mennesker, og er enten direkte helseskadelige eller forårsaker skader på reproduksjon eller kognitive egenskaper.
Langs Hardangerfjorden finnes hydrotermale kvartsganger som består av kvarts med meget høy kjemisk kvalitet, som blant annet kan anvendes i en rekke høyteknologiske produkter, bl.a.
På denne siden finner du i all hovedsak våre innsynsløsninger, men du finner også løsninger som gjør deg i stand til å søke i databasene våre, og lenker til metadata.
Ti år med havbunnskartlegging.
NGU utfører en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms. Opp til nå har 117 ustabile fjellpartier blitt identifisert, som kan utvikle seg til mulige fjellskred i framtiden.
Møre og Romsdal er det fylket i Norge som har hatt flest historiske fjellskred. Mange av skredene har skapt dødbringende flodbølger i fjordene. NGU har kartlagt 90 ustabile fjellpartier som kan danne fjellskred i fremtiden.
«Resten av Norge» prosjektet fokuserer på å kartlegge potensielle høyrisiko-objekter i fylker hvor det ennå ikke foregår systematisk kartlegging.
NGU publiserte i 2012 et nasjonalt system for fare- og risikoklassifisering for ustabile fjellpartier. Dette systemet brukes for å prioritere mer detaljerte undersøkelser, periodiske bevegelsesmålinger og kontinuerlig overvåking på nasjonalt nivå.
Geokjemi i ressursleting bygger på forskjellen i konsentrasjon mellom økonomiske forekomster og de ofte flere 10-ganger lavere konsentrasjonene som ellers forekommer.
Norge har en lang kystlinje og mange steder ligger det løsmasser på havbunnen som kan være utsatt for skred.
NGU samarbeider med geologiske undersøkelser over hele verden. I tillegg fins det flere foreninger for geologer, både profesjonelle og amatører.
Norges geologiske verdier forvaltes av forskjellige institusjoner. Her er nyttige lenker.
Pegmatitter som inneholder kvarts med meget høy kjemisk kvalitet kan blant annet kan anvendes i en rekke høyteknologiske produkter, bl.a. minnebrikker i datamaskiner, optiske fibre, mobiltelefoner og solceller. Noen slike pegmatitter finnes i Sveio.
Karbonatene i Potrasbukt strekker seg over et stort område og domineres av dolomitt. Tross en inhomogen fremtoning finnes flere rene områder som kan egne seg til drift i forekomsten.
Det er mange ulike lover og sektormyndigheter som forvalter grunnvannet.
Først av alt er geologien. Geologi handler om ressurser og risiko, om naturmangfold, infrastruktur og samfunnsutvikling.
Granitt er en kvartsholdig dypbergart som har svært gode egenskaper som naturstein. Norske granitter har vært benyttet mye til naturstein opp gjennom tidene. Granitter er meget holdbare og egner seg særlig i uteanlegg.
Aktsomhetsområder for jord- og flomskred viser potensielle utløpsområder for alle typer løsmasseskred bortsett fra kvikkleireskred og store flomskred i slake elveløp.
Et moderne samfunn har behov for store mengder mineralske råstoffer for å fungere. Det meste av dette må i overskuelig framtid utvinnes fra berget.
NGU har lansert et flymagnetisk rekartleggingsprogram av Norskehavet og Nordsjøen med midler fra petroleumsindustrien og statlige institusjoner.
Det å ha kjennskap til det kjemiske miljøet vi omgir oss med er viktig i mange sammenhenger, eksempelvis i fylkenes og kommunenes arbeid med utarbeiding av reguleringsplaner.
Behovet for nye geofysiske høykvalitetsdata er avgjørende for leting etter både mineralressurser, og olje og gass.
Geotermisk energi er definert som energi lagret i form av varme under Jordas faste overflate.
Urbane sentrumsområder kan bestå av opp til 100 % tette flater, som f.eks. parkeringsplasser, veier, fortau og hustak. Disse tette flatene har ikke mulighet å infiltrere vann ved kraftig nedbør.
Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag.
Ved å sjå på korleis dei store trekka i den geologiske historia har sett spor etter seg i dei ulike delane av landet, kan me skildra Noregs berggrunn.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
Jordas historie gjennom 4,6 milliardar år spenner frå Jordas danning, gjennom byrjinga av kontinentaldrift til dei mange aktive geologiske prosessar i dag.
Djuphavet er den minst kjende delen av Noreg. Djupner på fleire tusen meter gjer kartleggjing vanskeleg, og til no har me heller ikkje hatt tungtvegande økonomiske argument for å kartleggja.
Isen har herja hardt med det norske fjordlandskapet. Preikestolen på nordsida av Lysefjorden i Rogaland står steilt igjen etter at isbreen kappa toppen av fjellet og gjorde seg ferdig med landskapet mot slutten av siste istid.
Petrologi tyder læra om bergartars opphav og samansetjing, med særleg vekt på dei fysiske, kjemiske og eventuelle biologiske prosessar/faktorar som har hatt verknad på korleis bergarten står fram.
Stratigrafi omhandlar inndeling av ulike lag eller lagdeling i sedimentære avsetjingar, og i sedimentære eller lagdelte vulkanske bergartar.
Maringeologi skal gjennom kartleggjing og studiar i norske kyst- og havområde medverka til den overordna nasjonale målsetjinga om eit reint og rikt hav, og medverka til å sikra at marine og geologiske ressursar forvaltast på ein god og forsvarleg måt
Kontinentalsokkelen har i mange hundre år vore viktig for verdiskapinga i Noreg. Geologisk kunnskap om sokkelen er naudsynt ikkje berre for å finna olje, men òg for å forstå kvifor norske havområde er mellom verdas mest biologisk produktive.
Forvaltning av geofaglig kunnskap og data er en av NGUs kjerneoppgaver. Den økende mengden av data som samles inn skal ivaretas, lagres og forvaltes på en måte som gjør den anvendbar i dag og i generasjoner framover.
Landbruksjord er ikke så mye brukt som prøvetype men det egner seg likevel godt til større, regionale kartlegginger. Det europeiske GEMAS-prosjektet er et godt eksempel på nettopp det.
Kvartsitt er omdannet kvartssandstein. Det vil si at bergarten består av vesentlig mineralet kvarts. Derfor er dette en særdeles hard bergart og kun helt unike typer benyttes som naturstein.
Sand, grus og pukk er ikke fornybare ressurser og forbrukes i et raskt tempo. Dette har allerede ført til ressursknapphet mange steder i landet, særlig i områder med høy befolkningstetthet.
Ble Norges fjell dannet i gamle tektoniske kollisjoner, eller kommer de fra nyere geologiske prosesser?

Pages