134 results
Grunnvann er mer enn drikkevann. Uten grunnvann ville Norge vært annerledes; mange elver ville bunnfryse om vinteren og trær ville tørke inn om sommeren.
Vannets kretsløp er naturens system for sirkulasjon av vann fra fordampning, gjennom nedbør og avrenning, til ny fordampning. Kretsløpets drivkraft er solen.
Boreslam er en væske for å stabilisere brønnen under boring, og som hovedsakelig består av vann og leirpartikler. En rekke tilsetningsstoffer brukes for å oppnå gode smøre- og flyteegenskaper.
Grunnvannet er en skjult ressurs og det er kostbart å skaffe informasjon om grunnvann. Informasjon om grunnvann har høy samfunnsøkonomisk nytte. Derfor har Norge innført sentral forvaltning av informasjon om grunnvann gjennom Vannressursloven.
Grunnvannsstrømmen bestemmes generelt av massenes permeabilitet og grunnvannsspeilets helning. Vannet strømmer fra høyere til lavere trykk i de åpne hulrommene mellom kornene i løsmassene eller i sprekkene i fjellet.
Grunnvann er en viktig faktor for grunnstabilitet. Når grunnvannsstanden senkes i jordmassene, kan massene sette seg. Dette vil kunne skape store problemer for bygninger og konstruksjoner som er fundamentert på setningsømfintlige løsmasser.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Grunnvannet finnes i bakken under oss og fyller porer og sprekker i henholdsvis løsmasser og fjell. Mengde, kvalitet og hvor dypt det er til grunnvannet vil avhenge av klima og de geologiske forholdene.
Grunnvann er langt bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann. Grunnvann kan inneholde oppløste stoffer fra løsmasser og berggrunn, fra inntrenging av sjøvann, og uønskete komponenter og mikroorganismer fra forurensning.
Universiteter, konsulentselskaper og NGU utfører hydrogeologiske undersøkelser for både offentlige og private organisasjoner. Det finnes en rekke hydrogeologiske rapporter tilknyttet ulike prosjekter.
Mer innhold kommer snart...
Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell og løsmasser. Det bores anslagsvis 8 000 brønner årlig i Norge. I dag brukes cirka 40% av brønnene til vannforsyning, mens cirka 60% er energibrønner.
Høye konsentrasjoner av kalsium og magnesium i grunnvann, eller vannets hardhet, kan gi bruksmessige problemer i for høye konsentrasjoner.
Grunnvannskvalitet blir ikke bare påvirket av geologi. Aktiviteter som foregår over eller under terreng kan innvirke på vannkvaliteten fordi uønskede stoffer kan sive ned til grunnvannet gjennom permeable løsmasser eller oppsprukket fjell.
Formålet med drikkevannsforskriften er å beskytte menneskers helse.
Grunnvann brukes i stadig flere drikkevarer som selges på flaske. Det er forskjell mellom naturlig mineralvann, kildevann og drikkevann. Mattilsynet fører tilsyn med produksjon av vann på flaske og må godkjenne grunnvannet for bruk på flaske.
En del stoffer og organismer i vann kan ha helsemessig betydning, og vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Det finnes flere laboratorier i Norge som analyserer vann.
Med vannbehandling menes tilsiktede prosesser som endrer vannets fysiske, kjemiske eller mikrobielle sammensetning. Målet med behandlingen er å sikre at vannet er hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge.
Drikkevann føres til forbruker gjennom et utstrakt vannledningsnett. Det kommunale vannledningsnettet i Norge er over 45.000 km lang, og utenom dette kommer også stikkledningsnettet til og fra bygninger.
Grunnvannet i en akvifer skiftes ut relativt langsomt. Grunnvannsforekomster som utsettes for omfattende forurensning kan forbli uegnet som drikkevannskilde i mange år, det er derfor viktig å beskytte vannkilden.
I Norge er det de rikelige mengdene med overflatevann som er den viktigste kilden til drikkevann.
En borebrønn i fjell er ofte eneste mulighet og et godt alternativ dersom man ønsker å benytte grunnvann som vannforsyning til spredt bosetning eller til hytter.
Sonderboringer er en type undersøkelsesboring som utføres i for å bestemme løsmassenes egenskaper og tykkelse. Sonderboringer utføres gjerne i forundersøkelser ved planlagt grunnvannsuttak i løsmasser.
Vannmengde og vannkvalitet i brønner varierer og er avhengig av bruksbehov. Forundersøkelser gir en indikasjon om hva en kan forvente i løsmasser. For fjellbrønner er det ikke mulig å foreta forundersøkelser.
Når man borer grunnvanns- eller energibrønner er det viktig at arbeidet dokumenteres i tilfelle det i ettertid oppstår problemer og må foretas utbedringer.
Lukkede systemer er energibrønner som henter opp grunnvarme gjennom sirkulering av en frostsikker veske i en kollektorslange av plast i borehullet.
En brønnpark er et større anlegg av mange energibrønner som henter opp grunnvarme. Varmen brukes til oppvarming av større bygg som boligkomplekser, kontorer, skoler og industrilokaler. Antall brønnparker i Norge er sterkt økende.
Boringer kan komme i konflikt med eksisterende infrastruktur, som for eksempel vann- og avløpsledninger, med risiko for gjennomboring og skader.
Boring av drikkevanns- og energibrønner medfører alltid en risiko for forurensning som følge av olje- eller diesellekkasje fra boreriggen.
Når drikkevanns- og/eller energibrønner plasseres i nærheten av hverandre, kan det potensielt påvirke grunnvannskvalitet, -mengde, og -temperaturen i de enkelte brønnene.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Alunskifer; bergarten som gir oss alt - som vi ikke vil ha. Alunskifer ble dannet i oksygenfattig havbunn for ca.
Mer innhold kommer snart...
Forskerne er ikke i tvil om at jorden er blitt varmere. For Norge viser beregningene at fremtidens klima vil gi mildere vær og mer kraftig og hyppig nedbør. Hva vil dette bety for grunnvannet i Norge og hvordan vil det påvirke oss?

Pages