Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

236 results
Setninger i grunnen er et alvorlig problem som truer kulturmiljøet ved Bryggen. Flere delprosjekter har blitt uført for å klarlegge forhold som fører til setninger i grunnen og for å identifisere effektive teknikker for å overvåke setningene. NGU utarbeider en numerisk grunnvannsmodell som beskriver de hydrogeologiske forholdene rundt Bryggen, som kan benyttes til å vurdere og evaluere effekten av framtidige tiltak for å redusere setningene i dette området.
Osterøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Hosanger, Hamre, Bruvik, Vikno og Kvistineset er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Østerøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Vannforsyning bolig Sellevoll, Alversund.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov opptil ca. 150 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark (6 s.)
Plass for et eventuelt borhull ble tatt ut, men boring ansees som risiko- betont.
Anvisning av boreplass til erstatning for gravd brønn som er forurenset av diesel.
Hosanger nikkelfeltet, bestående av tre hovedforekomster, Nonås, Litland og Lien, var i drift periodevis mellom 1883 og 1945. I alt ble det tatt ut knapt en halv million tonn råmalm med 0,4% Ni, og driften ble stanset p.g.a. mangel på reserver. Diamantboringer og geofysikk foretatt i driftstiden tyder på at det ikke finnes ytterligere massiv malm av noen størrelse. Geologiske og geofysiske arbeider forestått av Elkem i 1970-71 førte ikke til funn av interessant dagnær disseminasjon.
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
De organiske kulturlagene ved Bryggen i Bergen er stedvis utsatt for betydelig nedbryting som følge av senket grunnvannstand og økt oksygeninnhold i grunnen. Dette har igjen ført til unormalt store setninger i undergrunnen og betydelig setningsskader på den fredete trehusbebyggelsen. Det er planlagt tekniske tiltak for å heve grunnvannstanden, for å redusere nedbrytingshastigheten og setningsforiøpet.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark (6 s.)
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark (6 s.)
Frie emneord: PCB ; Hellen skole ; Bergen kommune Prøver av overflatejord 0-2 cm dyp er samlet inn fra 21 steder jevnt fordelt ut over skolegården ved Hellen skole (figur 1). Det er ikke tatt prøver der jorden var asfaltert. Fra hver prøveplass ble det tatt en prøve på ca. 1/2 kg. mineraljord etter at gresslaget var skåret bort. Prøvene ble lagret på gassflasker og samme dag send i en nedkjølt tilstand til Tauw Milieu Laboratorium i Nederland for analyse av polyklorerte bifenyler (PCB).
Jorden i store deler av utearealet til Fløen barnehage var sterkt forurenset med PCB. På grunn av de høye verdiene av PCB, ble tiltak iverksatt umiddelbart. Forurenset jord er skiftet ut og erstattet med ren jord. Komponenter i bygningsmassen ble mistenkt å være kildene for PCB-forurensningen. 17 borkjerner fra bygningen og tre prøver av veggplatene er analysert for innholdet av PCB. Murpussen inneholder i gjennomsnitt 220 000 ug/kg PCBsum7 av PCB-typen Aroclor 1254.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark (6 s.)
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark (6 s.)
Forfatteren var sommeren 1994 engasjert av NGU for å gjøre et arbeid i Sunn- hordland i forbindelse med planlagt utgivelse av en publikasjon om Norges gullforekomster. Samtidig kunne Malmdatabasen gjøres ferdig for dette området. Rapporten beskriver resultatene av malmregistrering i Sunnhordland som om- fatter ca. 100 mineraliseringer. Disse er koordinatfestet og geologisk beskrevet. I tillegg er det gitt gruvehistoriske kommentarer av forekomstene og referanser.
Ølen kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Ølen- sjøen, Ølensvåg, Bjoa og Vikebygd er vurdert på grunnlag av studier av til- gjengelig kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. I områdene Ølensjøen og Bjoa (Dalsbruket) er det i tillegg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Ølen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i for- hold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Fra 2008 er det innført krav om miljøsaneringsrapport og avfallsplan for alle rive- og rehabiliteringsarbeider, med innlevering til kommunene for godkjenning. En gjennomgang 14 rive- og rehabiliteringsprosjekter fra Bergen viste at få av rapportene kunne dokumentere med prøver og kjemiske analyser om rivemassene inneholdt PCB eller var rene. I gjennomsnitt ble det tatt én materialprøve per prosjekt.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 9 steder i Bergensområdet.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 51 steder.
Rapporten gir et sammendrag av en sammenstilling av hovedelement analysedata og annen geologisk og geografisk informasjon om eklogittbergarter på Vest- landet. Hele materialet foreligger på diskett i form av 3 Lotus (wk 1) tabeller.
Som ledd i prosjekteringen av Mauranger Kraftanlegg inngår en tunnel under Folgefonni. NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske målinger for å bestemme istykkelsen langs profilet, d.v.s. over en lengde av ca. 6 km. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Høyden langs profilet varierte mellom ca. 1150 m.o.h. og ca. 1570 m.o.h. Snødekket varierte anslagsvis mellom 5 og 8 m. Det ble registrert istykkelser på opp til ca. 280 meter.
Grunnvann til boligfelt, - 125l/min er vurdert. Det anbefales nærmere under- søkelser etter grunnvann i løsmasser for å kartlegge evt. grunnvannsressurser før utbyggingen igangsettes i området. 4-6" - boring, eller ytterligere brønn-/innfangsgrøftanlegg kan forsøkes.
Det er tatt kjerneprøver fra 46 bygg i Bergen, oppført eller rehabilitert i perioden 1951 til 1973. I 39 av prøvene er innholdet av polyklorerte bifebyler (PCB) bestemt. 30 prosent av de undersøkte byggene i Bergen har PCB-forurensede yttervegger. Dette står i konstrast til en lignende undersøkelse i Tromsø der det kun ble funnet ett "PCB-bygg" av 28 undersøkte hus. Ingen av 15 undersøkte bygg i Trondheim hadde PCB-forurensede yttervegger.
Kommunene Meland og Austrheim er B-kommuner i GiN-prosjektet. Ingen av kommunene har prioritert områder der de onsker å få vurdert grunnvannsmulighetene. Det er ingen løsmasser som er egnet til grunnvannsuttak i disse to kommunene. Grunnvannsmulighetene er derfor knyttet til grunnvann i fjell. Rapporten inneholder en omtale av grunnvannsmulighetene i fjell, basert på eksisterende geologisk kartmateriale
Refraksjonsseismiske data, samlet inn som en del av forundersøkelsene for den 3,8 km lange nordlige delen av Knappetunnelen ved Ringveg vest i Bergen, er tolket med tomografisk inversjon med programmet RayfractTM. Samtidig er resistivitetsdata samlet inn av NGU også som en del av forundersøkelsene, reprosessert med nyeste versjon av programmet Res2DInv. De samme data er tidligere reprosessert og samtolket med observasjoner fra tunneldrivingen i 2016.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Dette pilotprosjektet i Kirkebukten er en del av et større prosjekt med målsetning om å identifisere forurensningskilder og utføre tiltak for å rense opp i forurensede sedimenter i Byfjorden.
I rapporten framlegges borlogger med analyseresultater fra diamantboringene (Pack-Sack) på Haugesundsgangen og Harald Haarfagres gang, (to av Lyklingområdets) gullførende kvarts/skiferganger. Rapporten framlegges som et tillegg til NGU-rapport nr. 1750/35A. Borkjernene viser at mineraliseringen stort sett kun er knyttet til selve kvarts/skifergangene. Følgelig er malmvolumet lavt og av begrenset økonomisk intresse.
Vannverk i området er planlagt med bekkeinntak. Det er tatt ut 6 boreplasser for å forsøke å dekke vannbehovet helt eller delvis med grunnvann. 2 andre boringer er utført med akseptable resultater. Se også NGU-rapport til prosjekt nr. 2206.00, 8 oktober 1984.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Frie emneord: Jordforurensning ; Benso(a)pyren ; Barnehage ; Barnepark ; Helserisikovurdering ; Lekeplass ; PAH ; Bergen kommmune Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) har undersøkt innholdet av arsen, bly og polysykliske aromatiske hydrkarboner (PAH) i 21 barnehager, barneparker og lekeplasser på Nordnes, Jekteviken og Dokkenområdet i Bergen. Resultatene er brukt i en helserisikovurdering.
GiN-programmet i Hordaland ble gjennomført i 1991. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 105 steder hvor de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende geologisk bakgrunnsmateriale samt feltbefaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontorstudier av kartmateriale og eksisterende rapporter. Denne rapporten gir en samlet oversikt over resultatene for Hordaland fylke.
Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn.
Det ble målt på i alt 30 kartblad i målestokk 1 : 50 000, hvorav 12 ble ferdigmålt. I alt 10 anomalier med over 600 i/s ble registrert og er beskrevet særskilt. Anomali 296 anbefales undersøkt nærmere ved radio- metriske målinger i området. Kartbladene Frafjord, Høle, Lyngsvatnet, Lysekammen, Strand og Vindafjord anbefales målt radiometrisk med heli- kopter da grunnfjellsgranitten (Porfyrgranitten) i området viser relativt høy bakgrunnsstråling.
Det er utført refleksjonsseismiske undersøkelser i følgende områder i Hordaland: Espeværsundet mellom Espevær og Bømlo, Hardangerfjorden ved Jondal, Langenuen mellom Stord, Huglo og Tysnesøy, Hardangerfjorden mellom Huglo og Halsnøy, Ytre Korsfjorden, Skånevikfjorden, Stokksundet mellom Bømlo og Stord og Aakrafjorden. Undersøkelsene skal danne grunnlag for samferdselsplanlegging, spesielt med tanke på faste veiforbindelser.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 50 l/min. Bra kapasitet, men høyt jerninnhold i prøveproduktet, - krever vannbehandling. Alternativt kan anlegges gravet / luftet brønn, evt. med masseskiftet forbindelse til vassdraget.

Pages