Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

620 results
Det er tatt ut borplasser i Drammensgranitt syd for Svelvik ( på østsiden av Dramsfjorden ) for grunnvannsuttak til vannforsyning forVerket. Antatt behov er ca. 3 500 l/t. Mulighet for uttak av grunnvann fra løsmassene i Svelvikruggen bør vurderes nærmere, men her vil lett kunne oppstå konflikter med sandtaksinteresser. Dessuten er det fare for forurensning fra overliggende bebyggelse og inn- tregning av saltvann.
I forbindelse med fremtidig veibygging (tunneler) i Drammensområdet ønsket Statens vegvesen Buskerud sammenstilling av berggrunnsgeologisk materiale i Drammensdalen. Rapporten beskriver berggrunnsgeologien og konkluderer med: 1 Tunnelene bør ikke ligge langs grenseflatene mellom de enkelte lavalag, men helst legges midt i (tykke) lavalag. 2 Tunnelene bør ikke legges langs forkastningene, avmerket med rødt på det geologiske kartet.
Uttak av borplass for grunnvannsforsyning til jordbruksvanning. Granitt- bergarter.
Forekomsten er stort sett lite egnet til støpesand og veggrus, men enkelte partier vil kunne nyttes til lokalt bruk.
Det var ønsket vann til den planlagte bebyggelsen. Forholdene var ikke gunstige for brønnboring i fjell. Det ble anbefalt å grave brønn.
Vannforsyning hyttefelt. 100 hytter.
Det er foreslått et prøveboringsprogram for å vurdere mulighetene for å skaffe grunnvann fra fjell til vannforsyning til Åsbygda i Ringerike kommune. Boringene er tatt ut mot permiske gangbergarter som gjennomsetter kambro- silur-sedimenter. Gangbergartene i området er detaljkartlagt.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 2004 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus, og produsert 5.6 mill. tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus er Hurum, Ringerike og Skien. Samlet utgjorde uttakket i de tre kommunene over halvparten av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Størst produksjon av pukk til byggeformål foregikk i Øvre Eiker, Kragerø og Larvik med 600 000-650 000 tonn.
Det var ønsket vurdert om Vannverket kunne forsynes med grunnvann. Eksisterende anlegg tar inn vann fra noen kilder. Det ble anbefalt å øke kapasiteten i kilden ved infiltrasjon av vann.
I forbindelse med et veiarbeid er det meldt at en borebrønn i fjell har fått redusert kapasitet. Det gis en vurdering av mulig sammenheng, og forslag til ny borebrønn blir gitt.
Rapporten gir en geologisk oversikt over Eikerfeltet inkludert kisforekomstene Humlebekk, Haugset, Åsgruva og Bergsgruva. Eikerfeltet er en del av det østlige Kongsbergfeltet og består av relativt høymetamorfe prekambriske gneiser i forskjellige varianter, amfibolitter og metagabbroer. Skjærsonen har hatt vesentlig innvirkning på Bergsgruva - forekomsten, som er den viktigste av forekomstene. Hvorvidt denne forekomsten opprinnelig har vært stratabundet synes uklart.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Uttak av borplasser i granittbergarter for grunnvann til jordbruksvanning.
Uttak av borplass i vulkanske bergarter ( breksje, rombeporfyr m.m. ) for grunnvannsforsyning til enebolig og vanning av frukthave.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Resultatene av bekkesedimentprøvetaking i Finnemarka sør for Tyrifjorden ga en rekke anomalier på molybden, bly og sink. Her beskrives sinkanomaliene, ved Sjåstad og Sagelva. Det ble ikke funnet mineraliseringer ved noen av anomaliene. De store utslagene for sink antas å skyldes utfelling fra bekkevann ved forandring i pH når det renner fra sure intrusiver og over i karbonatrikt miljø.
I et samarbeid med Hol kommune er det utført georadarmålinger ved 5 lokali- teter i kommunen. Hensikten var dels å kartlegge mektighet av aquifer (Smestad) og dels dyp til fjell. Ved Smestad indikeres reduksjon i aquiferens mektighet når en beveger seg bort fra Holsfjorden. Ved lokalitetene Slåtta- gutu, Tuftelia og Øvre Hol indikeres variasjoner i løsmassens mektighet, men på grunn av uheldig frekvens på antenne og ugunstig geologi er tolkningene usikre og må etterprøves med sonderboringer.
Det var ønsket vann til en hytte. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til 10 - 20 planlagte boliger, samtidig ønskes en vurdering av mulighetene for infiltrasjon av avløpsvannet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut. Plan for videre undersøkelse av infiltrasjonsmulighetene ble lagt opp.
Undersøkelsesboringer på Bevertangen i forbindelse med utbygging av en grunnvannsforsyning til Kongsberg fra løsavsetningene ved Lågen. Undersøkelser også utført på Bikjen. Undersøkelsene er positive.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Austjord Åndsvake- hjem.
Anvisning av borested til vannforsyning for 6 hytter.
Sonderboringer og prøvetaking av masse til infiltrasjon av avløpsvann.
Veiarbeid har redusert kapasiteten på en nærliggende borebrønn. Sammenhengen ble vurdert, og ny boreplass ble tatt ut. Forekomst koordinater: 985 856
Det var ønsket en oversikt over hvilke muligheter det var for grunnvanns- forsyning til tettstedene i Numedalsregionen. Det blir gitt endel anbefaliger til videre undersøkelser.
Boreplassanvisning til vannforsyning til 8 hytter.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig. Eksisterende borbrønn hadde sterk jernholdig vann.
I forbindelse med planlagt bakkeplanering på eiendommen Ø. Stoppen foretok NGU hammerseismiske målinger for å kartlegge dypet til fjell. Fjelldypet innenfor det målte profil var større enn 10 m.
Det var ønsket vann til en bolig og et planlagt hyttefelt. Bergarten er skifrig kvartsitt. Boreplasser ble tatt ut.
En 100 meter dyp borebrønn i fjell er forurenset av kloakk. Det blir gitt en vurdering av hvor forurensingen kommer fra, og forslag til ny vannkilde blir gitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt driftsbygning for fiskeoppdrett. Det ble tatt ut 2 alternative boreplasser.
Det var ønsket en oversikt over hvilke muligheter det var for grunnvanns- forsyning til tettstedene i Hallingdalsregionen. Det blir gitt endel anbefalinger til videre undersøkelser.
Det er foretatt forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industritomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Hovedrapporten fra kartleggingen redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer de viktigste resultatene. Utbyttet av ulike informasjonskilder og registreringsmetoder blir drøftet.
Grunnvannsforsyning til Veggli tettsted fra løsmateriale langs Nørsteåi. Avsetningene har liten mektighet over underliggende leirblandet materiale, slik at grunnvannsutnyttelsen bør skje fra gravde brønner.
Anvisning av borested for jordbruksvanning til gårdsbruk.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning til Verket. Fjell og løs- masser.
Gården har en borebrønn i fjell. Den gir for lite vann. Det ble anbefalt å bore brønnen dypere.
Det var ønsket vann til 3 - 4 planlagte boliger. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Uttak av boreplasser i kambro - silur - bergarter ( mest skifer ) for vann- forsyning til planlagt boligfelt med 23 hus. Endel intrusivganger kan gi de beste mulighetene for vannforsyning.
Forekomstnavn og -koordinater: Norefjord 011 705, 011 707 011 708 Rapporten omfatter resultater fra prøvepumping av 2" prøvebrønner i pkt. 2, og resultater fra undersøkelsesboringer nord for pkt. 2. Til slutt en anbefaling med tanke på grunnvannsforsyning til Norefjord.

Pages