330 results
Det er gjort blokkleting i et område ved Sad'gejåk. Formålet var å finne blokker av lokal karakter med tilknytning til de påviste magnetiske og elektromagnetiske anomalier i området. 2 av i alt 17 analyserte prøver viser anomalt metallinnhold. Den ene (85018) består av massiv kis og har et uvanlig høyt Zn-innhold (2230 ppm), men også Cu og Ni viser høye verdier (370 og 440). Analyaen viser også 19 ppm Au. Den andre prøven (85012) er pegmatittisk og er funnet ved Vuollusjåkka.
Ulike vannforsyningsalternativer i Tustna kommune er vurdert; grunnvann i løsmasser og fjell. Det er foretatt 5 boringer i fjell, hvorav et var tørt. Mulighetene for uttak av grunnvann i fjell i Tustna er middels gode.
Det ble utført seismiske målinger på Økseidet og nordvest i Avzzeområdet. Målingene var et ledd i en undersøkelse som Løsmasseavdelingen ved NGU gjorde etter henvendelse fra Kautokeino kommune og Finnmark fylkeskommune, og hvor hovedhensikten var å lokalisere nyttbare forekomster av sand og grus. Koordinater for NV Avzze: 34W 6582 58937
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført ved et grustak nær Angvik for å skaffe opplysninger om dybdeforholdene og eventuelle materialgrenser. Det ble beregnet ca. 10 m tørr sand og grus på toppen, og dentotale tykkelse av løsmassene lå mellom 20 og 30 m.
Forurensning av brunt, vondt vann, med innhold av fosfat og bakterier antas å skyldes tilsig av overvann langs foringsrøret. En liten myr, en spredegrøft for gråvann og en komposthaug nær brønnen er mulige forurensningskilder. Rensing av brønnåpningen og eventuell omlegging av gråvannsavløpet er foreslått.
Rapporten beskriver talkmineraliseringene i Raudbergfeltet, Vik i Sogn, på grunnlag av resultater fra geologisk kartlegging, magnetometri, gravimetri og diamantboriong. Feltet inneholder svært store talkmineraliseringer som er ujevnt fordelt over feltets areal. De største talkforekomstene er knyttet til spesielle foldestrukturer i de ultramafiske bergartene.
Rapporten inneholder prosjektbeskrivelse av lønnssystemet samt brukerdokumentasjon.
For ca. 10 år siden ble det boret til 36 m, brønnen gir ikke nok vann. Det ble anbefalt å bore dypere.
Baryttmineraliseringen i Trollfjorddalen ble ansett som meget interessant. I løpet av september 1986 ble mineralisringen forsøkt boret. Uforutsette problemer med en knusningssone gjorde at boringene ble utsatt.
Mulighetene for grunnvannsforsyning for to boliger er vurdert. Forholdene er spesielt vanskelige, i det ene tilfelle p.g.a. forurensningsfare og i det andre tilfelle p.g.a. mange nærliggende brønner og borebrønner. Boreplasser er tatt ut, men boringene er helt eller delvis frarådet.
Vannverk i området er planlagt med bekkeinntak. Det er tatt ut 6 boreplasser for å forsøke å dekke vannbehovet helt eller delvis med grunnvann. 2 andre boringer er utført med akseptable resultater. Se også NGU-rapport til prosjekt nr. 2206.00, 8 oktober 1984.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusressursene i Rennebu kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente forekomster er befart og kartlagt, og de viktigste er prøvetatt for en grov kvalitetsvurdering. Det er registrert 31 forekomster i kommunen, og 16 av disse er volumberegnet til 18.8 mill fm3. Rapporten inneholder også orienterende resultater m.h.t. arealbruk og kvalitet mhp.
Programsystemet som her beskrives er firedelt. Under punkt 1 innlesning beskrives rutiner for manuell innlesning av geofysiske data. Her inngår også en liten database hvor informasjon om de enkelte datafiler er lagret. Uregelmessigheter i stikningsnett kan rettes opp under punkt 2 korrigering. Under bearbeiding er det foreløpig skrevet rutiner for profilutplukk og justering av profilkart og ortognostisk kart. Ved konturkart kan en velge mellom tre forskjellige griddemetoder.
Avviksmåling av borhull i Raudbergfeltet med ABEM Reflex-Fotobor.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Vadsø kommune er det registrert 39 sand- og grusforekomster hvorav 17 forekomster er anslått til å inneholde 21 mill. m3 sand og grus. Til tross for dette tallet og det faktum at forekomster nær Vadsø by inneholder ca.
Dette er en brukerveiledning som viser hvordan man lager tegnforklaringer til foreløpige geologiske kart. Programmet TEGNFORK benyttes for inntasting av data, og resultatet tas ut på plotter HP 7585B. En generell innføring i tekstbehandlingsprogrammet EDITPR er vist i Bilag D.
Et område på Nordskogen og ett på Nerskogen anbefales utprøvet med tanke på å etablere små vannverk basert på rørbrønner i løsavsetninger. På Nordskogen er også boreplass i fjell anvist.
Grusregisteret i Osen kommune er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til tekniske formål. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret presenteres i form av kart i ulike målestokker, utskrifter og tabeller. I Osen kommune er det registrert 11 sand- og grusforekomster og 1 pukkverk. Det totale sand- og grusvolumet er beregnet til ca. 6 mill. m3.
Rapporten beskriver et program for beregning av E obs' E off og tilsynelatende resitivitet ut fra målte data med BGS-kabel. Programlisting er vedlagt.
Landsat TM-data used in the mapping of large-scale structures in coastal areas of Trøndelag, Central NorwayBjørn I.
Mineralinnholdet i trønderske leirer er bestemt ved hjelp av røntgendiffraksjon (XRD). Hovedmineralene er kloritt, illitt/ muskovitt, kvarts, plagioklas og amfibol. I tillegg kan K-feltspat og kalkspat opptre. Små mengder sepiolitt og/eller palygorskitt er funnet i enkelte prøver.
Det er foretatt en hydrogeologisk forundersøkelse på Søa-deltaet, Kyrksæterøra. Undersøkelsen er gjennomført v.h.a. vertikale elektriske sonderinger (VES). Rapporten konkluderer med at videre oppfølging i form av boring/ prøvepumping anbefales i tre av de undersøkte lokaliteter.
Rapporten beskriver rutiner for digitalisering av geofysiske bakkeprofiler, tekstpunkter (koordinatfestede tekster) og konturer. Ved hjelp av profildigitalisering kan uregelmessigheter i stikkningsnett korrigeres, og profilene kan dreies slik at nord peker opp på kartet. Ved hjelp av digitaliserte tekstpunkter og konturer kan en forenklet topografisk bakgrunn bygges opp.
Det er tatt ut tre borelokaliteter i fjell med tanke på grunnvannsforsyning til Vangsnes. Behovet er ca. 13 000 l/t som konstant ytelse.
Undersøkelsesboringene som ble utført langs Surna mellom Rindal og Rindalsskogen viser mindre gode muligheter for uttak av større grunnvannsmengder fra løsmateriale. Sedimentfordeling er gjennomgående 2-5 m steinet toppmateriale med underliggende blandet silt/leire til fjell eller morene. Imidlertid viser et område seg brukbart. Det er syd for Løfall.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske helikoptermålinger over et område rundt Kautokeino, Finnmark fylke. Området dekker et areal på ca. 2000 km 2. Det ble fløyet ca. 8000 profilkilometer og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Data er prosessert ved NGUs data-anlegg før uttegning som profilkurve og kotekart i målestokk 1:50 000. Det er laget ortognostiske fargekart av magnetiske totalfelt med symboler for elektrisk ledningsevne i målestokk 1:50 000.
Grusregisteret i Åseral kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å kunne gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er kartlagt 28 forekomster i kommunen med et samlet volum på 7.3 mill. m3. For de vanligste bruksområder er Åseral godt forsynt med masser.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 100 mill.
Grusregisteret i Ofotenområdet er etablert. Hensikten med registeret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Narvik (89 mill. m3) og Tysfjord (58 mill. m3) har desidert mest sand og grus. Hamarøy og Steigen er relativt bra forsynt, mens resten av kommunene stort sett er fattige på sand og grus. Løsmassene i området domineres av svake bergarter.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 2 profiler på ialt ca. 1300 m p Gossen. Hensikten var å skaffe opplysninger om løsmasseforholdene i tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging. Mektigheten av løsmassene ble beregnet til opptil ca. 40 m.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Vertikal elektrisk sondering er utført for å fastlegge dyp til berggrunn der overdekket består av et tykt leirlag. Undersøkelsene er utført ved Angeltrøa, Trondheim og Moksnes, Stjørdal. De viser at vertikal elektrisk sondering gir en god indikasjon på sjiktene i løsmassen og dyp til berggrunn.
Grusregisteret er utført i Værøy i forbindelse med kartleggingen av løsmasseforekomstene på øya som egner seg til vei- og betongformål. Innenfor kommunen er det registrert 4.8 mill. m3 sand, grus og stein. Forekomst nr. 7 "Grustaket" på nordøstsiden av øya er anslått å inneholde 3.4 mill. m3 med løsmasser av alle kornstørrelser. Det er utført sprøhets-, flisighets- og kornfordelingsanalyser på de viktigste forekomstene.
Rapporten inneholder en kronologisk oversikt over prosjekter med tilhørende rapporter ved geokjemisk avdeling NGU, for tidsrommet 1957 - 1985.
Vannforsyning til tettsteder i Grane kommune. Grunnvannsalternativer.
Exploration for sandstone lead deposits in the sparagmite region, Southern Norway - some case histories.Michael Krause, Olav BakkePage(s): 1-15A compilation of radiometric age determinations from the Wes
Det var boret en brønn til 99 m, og hydraulisk trykking foretatt 2 ganger, uten å oppnå tilfredsstillende kapasitet. Nytt borested ble tatt ut.
Boreplasser i fjell er tatt ut fra supplerende vannforsyning til akvakulturstasjon. Som et alternativ anbefales løsavsetninger ved Sogndal utprøvet med tanke på grunnvannsuttak.
Regional geokjemisk kartlegging av Finnmark fylke avdekket en hittil ukjent BA-provins på Varangerhalvøya. Geokjemiske og geologiske undersøkelser i 1984 og 1985 indikerte Trollfjorddalen som det mest lovende sted for en eventuell baryttforekomst. I løpet av årets feltsesong ble det i dette området funnet barytt på årer/stikk i sandstein samt i en breksjesone. Funnet anses som svært interessant.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Vardø kommune er det registrert 54 sand- og grusforekomster hvorav 22 forekomster er anslått til å inneholde 18 mill. m3 sand og grus. På fastlandet innafor Vardø by er det 6 forekomster som inneholder 6 mill. m3 sand og grus.

Pages