216 results
Forekomsten inneholder ca. 50 000 m3 sand og grus, som ved riktig justering av kornfordelingskurven kan benyttes til veiformål. Avsetningen domineres av gneis- og granittiske bergarter som etter sprøhet- og flisighetsanalyse viser seg å ligge i kvalitetsklasse 2-4, p.g.a.sine flisighetsverdier.
Bygging av ny veiparasell har ødelagt gravde brønner på grensen mellom bre- elvavsetninger og moreneterreng. Forsøk på å grave nye brønner har til dels vært mislykkede. To borebrønner med grunne vanninnslag kan også være påvirket. Nye grunnvannskilder er vanskelig å finne. Tilknytning til offentlig vannverk kan vise seg å være den eneste løsningen.
Vannforsyning hyttefelt. 100 hytter.
Det er gitt en oversikt over hvilke datasett som er benyttet i prosjektet. Det er skissert planer for framtidige arbeidsområder, som omfatter bearbeiding av data for geofysikk, bergrunnsgeologi, kvartærgeologi, bekke- sedimentgeo-kjemi, landskogstakseringsdata og humusgeokjemi.
NGU utførte sommeren 1982 en registrering og prøvetaking av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø i Nordland fylke, med tanke på å finne forekomster egnet til produksjon av lettklinker til byggeråstoff. Det ble innsamlet i alt 48 prøver fra 28 beskrevne delområder. På grunnlag av analysene av prøvene og feltregistreringene er følgende fore- komster plukket ut som de mest aktuelle. Områdene er skrevet i prioritert rekkefølge: Nr. 10 Valnesfjord, nr. 11 Fauskemyrene, nr.
Boreplass tatt ut i fjell for vannforsyning til ca. 20 boliger og barneskole.
Rapporten gir en oversikt over gangen i utarbeidelse av standard-rapport ved geokjemisk seksjon, Kjemisk avd. Ved eventuelle forandringer/forbedringer i rutinene bør det taes utgangspunkt i og refereres til dette dokument.
Rapporten omfatter vurdering av utførte grunnvannsstandsmålinger i forbindelse med en eventuell påvirkning fra oppdemning av Glomma ved Siva-anleggene på Kongsvinger.
A program for the Hewlett Packard-41 CV pocket calculator for calculating audiomagnetotelluric (AMT) apparent resictitivity curves for layered model is described. The program calculates the apparent resistivity at 10 predesti- nated frequencies ranging from 10 000 to 8 Hz.
Et mindre vannverk for ca. 100 abonnenter ønsker å gå over til grunnvanns- forsyning fra fjellboringer. Bergarten er sandsten, synes å være noe mer opp- sprukket enn vanlig. En boring er utført med negativt resultat. Et nytt forsøk skal utføres. Alternativt bør nåværende vanninntak sikres og vannet kloreres.
Muligheter for å skaffe grunnvann til 9 små forsyningsenheter (enkelthus, gardsbruk o.l.) er vurdert. Boreforslag i fjell er angitt.
4 øyer i Sandøy kommune er undersøkt med tanke på å utnytte grunnvannet på stedet til vannforsyning. Nedbørsområdene er små, og tilstrekkelig uttak vil derfor ikke være mulig der uttaket er stort. Prøveboringer er foreslått på Orten, Sandøy og Ona/Husøy. På Finnøy vil det neppe være mulig å ta ut grunnvann i akseptable mengder.
Omfatter resultatene fra undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsutnyttelse fra løsavsetninger i Øvre Saltdal.
Anvist boreplass i godt oppsprukket Vardal sandstein. Videre er kildeutslag ved fot av mulig esker vurdert.
Behov anslagsvis 100 l/t. Bergarten er ordovisisk skifer, sterkt overdekket. Anvist boreplass N huset, skråboring rett NØ, fall 60 grader til 90-120 m's dyp.
Vannbehovet på Magerøy er lite, og selv om nedbørsområdet er lite og boringene må ansettes i begrenset avstand fra havet, vil det sannsynligvis være mulig å ta ut tilstrekkelig vann. Prøveboringer er foreslått.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking i Øst-Finnmark med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. Det er samlet inn prøver fra 414 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekke- vann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og morene. Fra lokalitetene i Sør-Varanger er det i tillegg innsamlet bleikjord. Denne rapporten beskriver den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet.
Anvisning av boreplasser for varmepumper i gartnerier, vannbehov minst 20 000 l/t. pr. pumpe.
Det kan ikke ventes vann til 60 boliger fra en borebrønn i Undalsformasjones mørke fylliter. Prøveboring anbefales i N-S- sprekkesone med endel trond- hjemitganger. Vil muligens dekke halve vannbehovet. I tillegg er kildeutslag vest for det planlagte boligfeltet vurdert.
Kongsberg Våpenfabrikks Fotohode PS5 styrt av det automatiske tegnesystem DS 1216 er vudert med tanke på bruk ved framstilling av NGUs kvartærgeologiske kart.
På Ste ble det boret 69,3 m fordelt på 8 hull. Senterkoordinatene for bor- området er 34 5056 77326 På Harelifjell ble det totalt boret 8 m fordelt på 13 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 33 5257 74675 På Bergeneset ble det boret et hull på 32m ved gabrobruddet, 33 4350 76820.
Rapporten omfatter studier av litteratur vedrørende separering, konsentrering og bestemmelse av gull i geologisk materiale, som er utført før året 1982. Studiene ble drevet med spesiell interesse for atomabsorpsjon- spektrofotometriske metoder, og med tanke på å etterprøve og etablere noen av dem ved vårt laboratorium.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. 1, 1982 ved Framfjord i Sogn. Måleforholdene er ugunstige da det er meget dårlig kontrast mellom de mag- netiske soner og de omkringliggende bergarter.
I tidligere innsamlede fastfjellsprøver fra Høgtuva ble det registrert tinn. Det er foretatt tungmineralvasking i elver og bekker som rant i eller drenerte fra de store prekambriske granitt- og gneismassivene i Høgtuva og Sjona-områdene. Det ble også tatt fastfjellsprøver. Av 151 vaskekonstentrat inneholdt 19 prøber detekterbart tinn med XRF. 55 av prøvene inneholdt scheelitt. Fastfjellsprøvene (23 stk.) hadde alle mindre enn 10 ppm Sn.
Boreplasser i fjell for vannforsyning til småindustri, Otneim og boligfelt, Årsheim.
Rapporten meddeler resultater fra magnetiske totalfeltmålinger ved Klefstad- lykkja talkgruve utført i 1979, 1980, 1982. Hensikten var å kartlegge mulig- hetene for eventuelle nye klebersteinfunn. Petrofysiske målinger på prøver fra området viser ingen klar forskjell i susceptibilitet mellom kleberstein og sideberg. Dette gjør det vanskelig å påvise områder som en med sikkerhet kan si inneholder kleberstein.
Til tross for at prøveboringer ikke er utført på anviste lokaliteter, fra- falles grunnvannsalternativet for Vevelstad kommune dersom nye kostnadsover- slag og vannbehov er korrekte.
I forbindelse med "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har NGU på oppdrag av Fylkesmannen i Vestfold sammenstilt kvartærgeologiske kart i M 1: 50 000 over Numedalen mellom Larvik og Hvittingfoss. Videre er det laget en kort beskrivelse av løsmassenes dannelse, fordeling og sammensetning. Stabili- tetsforholdene er bare i liten grad berørt i denne rapport. En generell ut- talelse om de geotekniske forhold vil bli gitt av Norges geotekniske institutt (NGI).
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Sommeren 1980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen, Fureviknipa, Engebøfjellet og Solvik. Økonomisk interessante rutilgehalter på 5-6% er kun påvist i dm - m store partier. Rutilanrikende partier i 100 m-størrelse inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalter på inntil 3-3,5% rutil, mens Kvammen og Solvik er noe fattigere.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sør-Trøndelag. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Rapporten omfatter grunnvannsforholdene i Vålaas deltaflater ut mot Gudbrandsdalslågen i forbindelse med klausulering/ sikring av de anlagte rørbrønnene.
Brytningsplanen bygger på resultatene av NGU's kvartsittundersøkelser i Tele- mark. Rapporten beskriver brytning i Simones-Kantebakke og Kvitefjell kvarts- ittforekomster.
Rapporten gir status for arbeidet som er gjort innen grunnvannsprosjektet Sundby. Først gis en oversikt over bakgrunnen for prosjektet. Deretter beskrives feltarbeid, resultater og tolkninger. Resultatene fra alle tidligere undersøkelser er også tatt med i bearbeidingen. Det skisseres en modell for dannelse av breelvavsetningen ved Sundby-Eklo. Denne avsetningen er grunnlaget for grunnvannsmagasinet som beskrives i rapporten.
Rapporten omfatter undersøkelsesboringer i forbindelse med et eventuelt grunnvannsuttak fra løsavsetningene på Langodden. Uttaket skal dekke vann- forsyningen til tettbebyggelsen på Norefjord.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over områder kalt Skjomen syd for Narvik og Ballangen vest for Narvik i Nordland fylke. Områdene dekker henholdsvis ca. 160 km2, og ca. 150 km2, og med fly- høyde 200 fot og profilavstand 200 m ble det fløyet tilsammen ca. 1 570 km profil. NGU, Geofysisk avdeling, har tidligere utført magnetiske målinger fra fly over områdene.
Etter henvendelse fra Alta kommune har NGU fortsatt detaljkartleggingen av lokaliserte sand- og grusavsetninger ved Kåfjorden, Transfardalen Tverrelvdalen i kommunen. En sonderboring med Borros borrigg ned til 40 m. er utført på Jordfallet. Mektighet og kvalitet er vurdert.
Etter forespørsel fra Dønna kommune er det utført en orienterende kvalitetsundersøkelse av innsendt prøvemateriale fra Breivika m.t.p. egnet- het som betongtilslag. Alle analyser er utført ved NGU. Det anbefales ikke at materialet blir brukt som betongtilslag uten at det foretas oppfølgende undersøkelser, der bl.a. prøvestøping bør inngå. En har forøvrig angitt ulike alternativ for de oppfølgende undersøkelsene og gitt generelle anbefalinger for materialforbedrende tiltak.

Pages