126 results
Brev 3342/71G Statusoversikt etter grunnundersøkelser som inkluderte diverse sonderboringer, diverse sandspisser m.v. Konklusjon: Massene i dypet er for tette til å gi vann tl rørbrønner. De øverste lag fører en del vann som blir anbefalt innsamlet ved drensgrøfter.
Brev: 3722/71G Katastrofebehov for ca 200 personer anses dekket med høyst 400-500 l/t. Bergarten er i øst amfibolitt med kvartskifer og i vest kalk-glimmerskifer, med generell lagning fall 10-20o øst. Boreplass inne i tunnelen ble anvist skrått 70o i retning N350 mot NV. Det er gode muligheter for å oppnå den ønskede vannmengde.
Det gis en oversikt over grus- og sandforekomster i Altaområdet, særlig med hensyn til avsetningenes størrelse.
Antall profilkilometer 7830. Profilavstand 3 - 4 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Rapporten, som er et diplomarbeid i malmgeologi ved NTH, beskriver forsøk på å finne geologiske årsaker til forskjeller i magnetisk anomalimønster over basaltene i Oslofeltet. Det er utført in situ susceptibilitetsmålinger og susceptibilitet og remanens er målt på retningsorienterte prøver.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til to områder som planlegges utbygd med boliger. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Som et ledd i Blyprosjektets undersSom et ledd i Blyprosjektets undersøkelser 1970 er det utført følgende i Ringsjøfeltet: - Geologisk kartlegging med systematisk registrering av blottninger. - Tolkning av flyfoto over Snertingdalen for å fastlegge de viktigste svak- hetssonene og gi en oversikt over løsmassefordelingen. - Diamantboring, fire hull opp til 267 m lange. - Logging av borekjerner med petrografiske undersøkelser og fastfjellgeokjemi.
Vurdering av eventuell skade på to vannforsyningsanlegg.
Som ledd i NGU's blyprosjekt ble jordprøver innsamlet fra humuslaget og B- horisonten i stikningsnett over blymineraliseringene i Nøssmarka. Bly inn- holdet i jordprøvene gir klare anomalier nedenfor bly-mineraliseringene. Sammen med IP-resultater gir geokjemien gode holdepunkter for plassering av borhull.
En gravet brønn på eiendommen hadde sviktet. Det blir gitt en vurdering av om kloakktunnelen kan ha drenert brønnen.
- Oppdraget gikk ut på en ingeniørgeologisk kartlegging av overføringstunellen Vindøla-Gråsjø. - Fjellet tunellen er drevet i består nesten utelukkende av granittisk gneis slik at en står nesten uten mulighet for å finne hvordan de petrografiske forhold influerer på driften. Dette kan bare gjøres etter at tunnelen er kartlagt i forskjellige bergarter. - Prøver er tatt for sprøhet og flisighetstest.
Brev: 1433/71G Boring etter grunnvann frarådet pga. fare sor saltvannsinntrengning.
Brev 1783/71G En gjennomgang er gjort av tidligere materiale og anbefaling gitt om framgangsmåte for å kunne bedre kunnskapen om områdene, i første rekke befaring av områdene.
Brev: 3384/71G Vettås: 2500 l/t til planlagt fabrikk for spennbetong samt boliger antas mulig å skaffe fra borebrønner i fjell i anorthositt og gabbro. Tre boresteder ble anvist. Austmarka: 30 m3/døgn til Sæbø barneskole samt boligfelt antas mulig å skaffe fra borebrønner i fjell. Tre boreplasser ble anvist ved boring mot strøkdepresjoner, som antas å være gode vanngivere her.
Det var ønsket en vurdering av bakgrunnen for at en brønn gir mindre vann enn tidligere. En vurdering av sannsynlig årsakssammenheng blir gitt.
Det var ønsket vann til vanning av gartneriet. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
Det ble utført målinger i 8 hull boret i vifte mot heng og ligg fra nivå 45 i gruben. Borhullsviften står vinkelrett på malmaksen som faller ca. 30 grader mot vest. Hullenes lengde varierer fra ca. 100 meter til ca. 200 meter. Formålet med målingene var å bidra til påvisning av eventuelle ukjente malm- forekomster i eller i nærheten av borprofilet. Det var første gang slike målinger ble utført i Killingdal Grube, og de fikk derfor preg av forsøk. Målingene foregikk på vanlig måte.
I Ringsjøfeltet ble undersøkelsene sommeren 1970 lagt opp som et "team-work" mellom geologer, geofysikere og geokjemikere. Arbeidet hadde som formål både å teste forskjellige prospekteringsmetoder i felt og å undersøke mulighetene for en drivbar forekomst.
Brev: 1782/71G Muligheten holdes åpen for at Stranda skal kunne forsynes med grunnvann fra løsmasser. Det anbefales seismikk, eventuelt videre grunnundersøkelser i elvedelta vest for Sve og ved Furset.
Det var ønsket vann til en bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Fra østbredden av Dalevågen er det boret et flatt diamantborhull på 188,50 m. for undersøkelse i forbindelse med et vegtunnelprosjekt. Ved Dalevågen var det tildels vanskelige forhold for plassering av maskinen da fjellet stuper bratt i sjøen her. Boringen ble utført med en Longyear Junior bormaskin drevet med diselmotor og det ble nyttet kjerneutstyrfor 32 mm. kjernediameter. Selve boringen gikk bra, men fjellet var særlig i den siste halvdelen meget hardt å bore og kroneslitasjen var stor.
Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd.
Disseminert Pb-mineralisering i sandsten forekommer på forskjellige steder langs den kaledonske fjellranden i Syd-Norge og Sverige og danner flere økonomiske konsentrasjoner. I 1970 ble det innledet arbeider med å undersøke fjellranden i Nord-Norge for denne type mineralisering. Rapporten presenterer resultatene av geologisk kartlegging og prøvetaking mellom Dividalgruppens kontakt mot grunnfjellet og grensen for det øverste skyvedekket i strøket mellom Reisaelven og Altaelven.
Kroen får i dag vann fra en borebrønn i fjell, men i forbindelse med planlagt utvidelse ønskes mer vann. Sted for borebrønn i grus ble anbefalt.
En rekke kvartsforekomster i de nordligste fylkene er blitt undersøkt. Bare Rolla kvartsittforekomst i Ibestad kommune, Troms fylke kan tenkes å være av økonomisk interesse. Diamantboring av denne forekomst er anbefalt.
I forbindelse med kommunens generalplan ønsket en å få vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning 5 steder i kommunen. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 28130. Profilavstand 3 km/varierende. Flyhøyde 11000 for o.h. Målingene var et ledd i det internasjonale geotraversprosjekt. Målingene utført 1970 og 1971, påbegynt 1969 jfr. oppdrag 928. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det var ønsket å få vurdert et noe større fjellområdes muligheter for å få vann fra borebrønner, samt om avløpsvannet kan infiltreres. Endel generelle råd blir gitt.
Undersøkelser med UV-lampe og kjemiske analyser av prøver tyder på at de undersøkte forekomster i Budalen, Kolsvik har så lite wolframinnhold at dette ikke har noen økonomisk interesse. Stollene på østsiden av elven bør imidlertid undersøkes med UV-lampe. Likeså anbefales at gull-arsenkisgangene i Kalklavdalen, Finnlifjell og Oksen undersøkes med UV-lampe. Gullinholdet i elveavsetningene er i tidligere rapporter blitt betegnet som lovende (Bergarkivrapport nr. 3080, 3088 og 3167).
Denne kvartærgeologiske oversikt vedlagt forenklete jordartskart over Sør- Gudbrandsdalsregionen er utarbeidet for Regionalplanrådet i Sør-Gudbrands- dalen til bruk i vurderingen av den fremtidige arealdisponering.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1969 er det i Osenfeltet utført følgende: - Geologisk kartlegging - Slingrammålinger - Prøvetaking av bekkesedimentet - Prøvetaling av mineraljord og humus Undersøkelsene førte fram til funn av tildels rik blymineralisering i en blålig grovkornet sandstein tilhørende underkambrium. Området er lovende med hensyn til malmmulighetet av økonomisk interesse, og undersøkelsene i felt bør fortsette.
Vurdering av grunnvannsforsyning til Østby tettsted.
Skiferundersøkelser på Otta, Oppland fylke
Som et ledd i den regionale kartleggingen av fjellranden ble det sommeren 1969 prøvetatt bekkesedimenter på Kartbladene: Engerdal, Engeren, Jordet, Sør Osen, Julussa og Nore Osen. Alle kartblad unntatt Nore Osen gav inter- essante blyanomalier. På de øvrige fem kartbladene ble det på bakgrunn av de regionale geokjemiske resultatene sammenholdt med de geologiske og geofysiske kart skilt ut 26 geokjemiske anomalier, samt et større område med flere geo- kjemiske anomalier på kartblad Engeren.
Det fremlegges i denne rapport måleresultater fra i alt 37 hull. Noen få av disse er målt under tidligere oppdrag, og det kan derfor være grunn til å vise til rapportene nr. 532, 782 og 851. I 16 hull er det utført både EM- og SP-målinger, i 16 hull bare EM- og i 5 hull bare SP-målinger. Det er målt 14 hull i Storwartzområdet, 19 i Lergruvbakken og 4 ved Kongens grube. De fleste hull er boret på basis av resultater fra tidligere EM-bakke- målinger (Turam).
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser er 26 bekkesedimentanomalier fulgt opp på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsen var: - Bekrefte den regionale anomalien og å skaffe et mer detaljert bilde av sekundær-dispersjonen. - Komme til klarhet i hvilke geologiske enheter, evt. geokjemiske faktorer, som i hvert tilfelle er årsaken til de forskjellige geokjemiske anomaliene. - Vurdere den aktuelle geologiske enhetens form, mektighet, utstrekning og mineralogi/geokjemi.
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser av bly i fjellranden ble tre om- råder valgt ut for metodestudier. Et av disse var sparagmitt-området i den nordlige del av kartblad Lillehammer 1817 II. De elektromagnetiske flymålinger, utført i 1969, viste her et eiendomlig ano- malibilde med en rekke EM-anomalier på den sydlige del av kartbladet. Innenfor dette område er det foretatt følgende undersøkelser som er beskrevet i denne rapporten: - Fotogeologisk tolkning av flybilder (NGU-rapport nr.
Formålet med undersøkelsen var å bestemme dypet til fjell på tomten for NGU's nybygg/geologibygget. Det ble også målt med sonderbor i 8 punkter. Fjelldypet varierer fra 1 - 4 m.
De fleste steder i Harstad kommune kan det ved rimelige investeringer skaffes grunnvann til relativt store boligkonstentrasjoner fra boringer i fjell, enkelte steder ogsDe fleste steder i Harstad kommune kan det ved rimelige investeringer skaffes grunnvann til relativt store boligkonstentrasjoner fra boringer i fjell, enkelte steder også sannsynligvis med tilskudd fra kildevann fra avsetninger av sand og grus.
Målefeltet ligger ved de gamle grubeanleggene på fjellet og dekker et areal på ca. 0,5 km2. Formålet med SP-målingene var å bidra til sikrere kartlegging av malmsonens utgående. Området er kartlagt geologisk av I. J. Rui. I 1948 ble det utført Turammålinger over et større område omkring Killingdalforekomsten (GM Rapport nr. 66). Det ble påvist sterke SP-anomalier. De sterkeste faller sammen med Hoved- malmens utgående og er av størrelsesorden - 700 millivolt.

Pages