272 results
På oppdrag av Telemark vegkontor er det gjort gravimetri på løsmasser i Porsgrunn i forbindelse med prosjektering av ny veiforbindelse over Skienselva. Det er målt 76 punkter hvorav 57 av disse ligger langs et profil som ble ønsket undersøkt. Med utgangspunkt i dette er det utarbeidet to modeller, langs hovedprofilet og et på tvers av dette. Formålet er å gi et bilde av berggrunnstopografien under løsmassene og et anslag på dypet av disse.
I samarbeid med Vegkontoret i Aust-Agder utførte NGU i 1986 en registrering av potensielle pukkforekomster i den sørlige halvdelen av fylket. Målsettingen var å finne bergarter for framstilling av pukk som tilfredsstiller dagens styrkekrav til veibyggingsmatieraler i motsetning til mye av naturgrusen som har vært benyttet fram til i dag. Totalt er 37 lokaliteter prøvetatt og analysert. Standardanalyser har vært fallprøve (sprøhet og flisighet) og mikroskopering av tynnslip.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. I Nittedal kommune er det registrert 25 forekomster med sand og grus.
I juli 1986 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Tafjord og Norddalsfjord, Møre og Romsdal. Det er gitt en oversikt over hovedtyper, fordeling og mektigheter og sedimentene i fjordsystemet. Utenfor deltaene ved Sylte, Tafjord og Norddal er det påvist erosjonskanaler som tyder på massebevegelse/skred. Det er ikke funnet stabiliserende morenerygger eller fjellterskler i forkant av deltaene ved Tafjord, Norddal og Eidsdal.
Fra vaskekonsentrater samlet inn i 1982, - 83 og -85 er 58 prøver, hovedsakelig fra Høgtuva-vinduet, pluss noen fra Sjona-vinduet og dekkebergartene, XRF-analysert på 22 sporelementer. Bakgrunn for dette kjemiske analyseprogrammet er å undersøke om tungmineralvasking er en metode til å spore den mineraliserte gneisen ved Bordvedåga, hvilke elementer som er effektive indikatorer og om det finnes tilsvarende mineraliseringer andre steder.
Geokjemisk avdeling har 43 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og tre seksjoner etter arbeidsområde - kjemiske analyser (23), geokjemisk kartlegging (10) og edb (7). Avdelingenes regnskapstall for 1986 viser kr 13.1 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr 15.7 mill., som fordeler seg slik : Ordinære lønninger kr 7.6 mill. (48,5%), driftsmidler kr 3.4 mill.
Seismiske refraksjonsmålinger skulle belyse grunnforholdene ved et planlagt boligfelt på Helle, spesielt med sikte på et påtenkt infiltrasjonsanlegg.
Rapporten omfatter alle kommuner i Finnmark. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1986 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i tilknytning til den maringeologiske kartleggingen på Møre, men er primært et ledd i utredningen om mulighetene for å anlegge vegtunneler i fjell under Haramsfjorden mellom Løvsøya og Haramsøya og under Nogvafjorden mellom Skuløy og Fjørtoft. Hovedformålet var å bestemme mektigheten av de kvartære sedimentene og fjelloverflatens nivå i de grunneste fjordkryssingsområdene.
Elvesedimenter fra Årpselva er undersøkt for deres tungmetallinnhold. Sedimentenes innhold av de 29 grunnstoffer som er bestemt i prøvene, synes ikke å represemtere en miljørisiko ved spredning av sedimentene nedstrøms for Lingsom- og Grotås-dammene.
Evje kommune var interessert i å lokalisere et område i nærheten av den sentrale bebyggelse som kunne egne seg for plassering av en vannverksbrønn. På en slette ved Otra ble det målt 3 seismiske profiler for å undersøke forholdene. Resultatet ble lite oppmuntrende.
Uttaksområdene for grus i Gaula mellom Gaulosen og Støren er registrert. I perioden 1950-85 er det tatt ut ca. 4 mill. m3, derav 1.2 mill. m3 (30 %) etter 1980. Gaula er delt i syv delområder, og uttakstall for hvert område i perioden 1950-85 og etter 1980 er satt opp. De største uttakene har etter 1980 forskjøvet seg fra nedenfor Udduvoll bru til mellom Kvål og Ler. Mellom Gimse bru og Kvål bru har det vært et jevnt høyt uttak fra 1968 og fram til 1985.
Etter henvendelse fra Karlstad Masin & Transport A/S har NGU foretatt kvalitetsvurdering av en innsendt sand- og grusprøve. Det er utført sikte- analyser, bergarts- og mineralkorntellinger, sprøhets- og flisighetsanalyse, abrasjonsundersøkelse og mørtelprøvestøping. Analysene av det innsendte materialet viser at det har en ugunstig bergarts- og mineralkornsammensetning. Materialet bør derfor ikke benyttes til høyverdige veg- og betongformål.
Magnetisk remanens ble tidligere målt med et manuelt instrument, et "Oerstedmeter", som ved hjelp av fire målesonder på et målestativ måler små magnetfelt som avleses på et viserinstrument. Dette instrumentets funksjoner er omlagt slik at de kan utføres av en mikrodatamaskin. Arbeidet er utført som prosjektoppgave i teknisk kybernetikk ved NTH.
Beryllometer er for første gang brukt i prospektering ved NGU. Rapporten beskriver instrumentet, samt resultater etter målinger i felten. Beryllometeret er et meget nyttig instrument ved detaljoppfølgning av kjente Be-anomalier, men p.g.a. tyngden (vel 60 kg) dårlig egnet som mobilt feltinstrument. Videre omhandles ialt 175 m kjerneboring med Packsack, fordelt på 8 borhull. Analyseresultater både fra boring og overflateprøvetaking omtales.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Rapporten omhandler inntrykk frå konferansen og kva følger desse bør få for utviklinga av den regionale geofysikken ved NGU. Kopier av to "posters" om magnetiske eigenskapar til høgmetamorfe bergartar frå Lofoten og Nord-Trøndelag er vedlagt.
Rapporten omhandler XFR-analysen av bekkesedimentenes tungmineralfraksjon.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Halsafjorden, Vinjefjorden og Talgsjøen, Møre og Romsdal. Formålet var å kartlegge mektigheter av løsmasser over berggrunnen med tanke på tunnelforbindelser. I Halsafjorden er det minst sedimenter i munningen av fjorden (omlag 80 ms løsmasser). Noe nord for munningen er det observert et område med ubetydelig sedimentoverdekning. I Vinjefjorden er det generelt mye løsmasser.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Troms utførte NGU befaring og prøvetaking av 5 potensielle uttaksområder for pukk i tilknytning til bygging av ny RV19 gjennom Skånland kommune. Bergartene i traseen var ubrukbare til formålet, og man undersøkte derfor områdene vest og nord for veianlegget. Det synes ikke mulig å finne bergarter som tilfredsstiller klasse 2 etter fallprøven i det aktuelle området, men flere lokaliteter som ligger innenfor klasse 3 er påvist.

Pages