272 results
Odda kommune ville ha undersøkt muligheten for å benytte grunnvann fra Tangen som drikkevannsforsyning til Seljestadområdet. I den anledning ble NGU engasjert til måle refraksjonsseismikk langs 4 profiler i området.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
LINEAMENT er et programsystem for behandling av digitaliserte lineære strukturer og plotting av disse sammen med et digitalt kartgrunnlag. LINEAMENT gir muligheter for plotting av lineamentkart, beregning og plotting av retningsdiagram (rosediagram, histogram) samt gridding av lineamenter. Programmet er skrevet i Fortran-V på HP-3000 og bruker GPGS-F grafiske subrutiner. Plotting kan skje på Tektronix grafisk skjerm eller HP-plotter.
Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.
Glacial geology of Middle and Inner Nordfjord, western Norway.Olav W. FarethPage(s): 1-55
This report gives the results of field work done in the Precambrian Høgtuva window, with minor comments on the other similar windows in Nordland. The aim for this work was to attain a better understanding of the genesis of the rare-element mineralization at Bordvedåga, and thereby provide guidelines for further prospecting for granitophile element deposits.
Forfatter fortsetter: Nilsson, L.-P., Often, M., Pedersen, P.B., Robins, B. The results of analysis. For platinum elements and gold are presented c. 385 samples (from existing collections) from a range of geological environments. Just under half of the analytical work (c.185 samples analysed by AAS and INA) was financed by the pilot project. C. 140 of these samples are from Ni-Cu deposits, chromite deposits in ophiolitic rocks or chromite-bearing rocks in ophiolites.
Siste vinter boret kommunen en brønn i fjell. Brønnen til en nabo ga mindre vann enn tidligere, og muligheten for en sammenheng blir vurdert.
Etter henvendelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har NGU undersøkt deler av fire sand- og grusforekomster som er foreslått vernet. På grunnlag av befaring og prøvetaking er det gitt en orienterende vurdering av volum og kvalitet. VOLUM: Kaldvella-avsetningen er beregnet å inneholde 68 mill. m3, hvorav verneområdet båndlegger ca. 15 %. Skaudalsavsetningen i Rissa er beregnet å inneholde 16 mill. m3. For Storåsavsetningen samt Hovinterrassene er volumanslagene usikre.
Forekomstens navn og koordinater: 1)Veiskjæring: 123/033 2)Dateringslokalitet: 090/020 Rapporten er inndelt i tre deler: Del 1 omhandler en ca. 35 m lang veiskjæring beliggende langs riksvei 92, 5,5 km NØ for Jergul. Det er gitt en makroskopisk og mikroskopisk beskrivelse av bergartene i veiskjæringen, resultater av kjemiske analyser og tilhørende CIPW-normberegninger. Del 2 omhandler en dateringslokalitet beliggende ca. 1,5 km NØ for Jergulgrenda.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Haugsfjorden, Sandsfjorden, Hallefjorden og Rovdefjorden. Formålet var å kartlegge mektigheter av løsmasser over berggrunnen. I Haugsfjorden er det lite løsmasser. Største observerte mektighet er 40 ms. I Sandsfjorden er løsmassene vesentlig knyttet til dyprenna og har en maksimal mektighet på omlag 100 ms. I Hallefjorden/Rovdefjorden finnes også sedimentene i dyprenna med maksimal observert mektighet helt i øst.
Mineralinnholdet i 22 flomsedimenter fra Svalbard er bestemt ved røntgendiffraksjon (XRD)
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Seierstadfjorden som underlag for vurdering av fastlandsforbindelse til Jøa. Seierstadfjorden ligger langs en nord-syd-gående sprekke-/ forkastningssone i fjellgrunnen. Sedimentene består av et øvre silt-/ leir-dominert lag og et undre morenelag. Kvartærgeologiske forhold på land tyder på at større morenemasser er avsatt i fjorden.
Bekkesedimenter fra 334 prøvelokaliteter i Sulitjelma-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller og resultkart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Rapporten behandler resultatene av en Rb-Sr bergarts- og mineralundersøkelse av granittisk gneis fra de to grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona. Undersøkelsen har ikke gitt presise dannelsesaldre på de undersøkte bergarter, men dataene antyder en tidlig- til mellom-Proterozoisk alder (1500-1750 Ma). Biotittaldrene antas å være relativt pålitelige, og indikerer en sein-Kaledonsk avkjølingsalder på rundt 350 Ma.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert mulighetene for grunnvann i fjell som vannforsyning til tettstedene Kåfjord, Tappeluft, Storsandnes, Store Korsnes og Nyvoll i Alta kommune. Prøvepumping av fjellbrønn i Kåfjord anbefales, samt sprengning av et annet borhull samme sted. I tillegg er borlokaliteter blitt valgt ut for tettstedene Tappeluft, Storsandnes, Store Korsnes og Nyvoll. Store og Lille Lerresfjord, samt Kviby ble befart.
Høsten 1986 foretok NGU befaring og prøvetaking av 8 potensielle uttaks- områder for pukk til veiformål i Hemne og Meldal kommuner. Denne rapport er en sammenstilling av resultatene, og omfatter fallprøver, abrasjonsanalyser og mikroskopering av tynnslip. I Meldal er det påvist flere meget gode bergarter til angjeldende formål, og spesielt nevnes en gabbrobergart beliggende mellom Meldal sentrum og Løkken.
Etter henvendelse fra entreprenør Otto Moeng utførte NGU høsten 86 en undersøkelse av en peridotitt ved Droåsen for å belyse anvendbarheten som tilslagsmateriale i asfaltslitedekker. Kartlegging og analyser (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) fra 4 lokaliteter påviste et område med klart bedre kvalitet. Men med en slitasjemotstand på 4.88 tilfredstiller ikke materialet en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 2000 kjøretøyer.
Innen de 5 Romerikskommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad, Nes og Skedsmo er det for 1986 tatt ut knapt 2,4 mill. m3 sand, grus og pukk. Av dette brukes 59 % til vegformål, 7 % til betong og 34 % til fyllmasse. Forekomstene rundt Hauerseter-Hovinmoen i Ullensaker er de største og har best kvalitet i det undersøkte området. Disse forekomstene er derfor de viktigste for forsyningssituasjonen av sand og grus i framtiden.

Pages