Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

294 results
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelig opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Georadarmålingene ble utført for å få en oversikt over mektighet og utbredelse av breelvavsetningene ved østenden av Bråsteinvatnet. Målingene omfatter 8 profiler med samlet lengde ca. 1,3 km. Undersøkelsem inngår i et større måleprogram som ble gjennomført på Jæren høsten 1995 i forbindelse med kartlegging og hydrogeologisk vurdering av en rekke løsmasseavsetninger.
Fortrolig til 01.01.2002 En forekomst av granittisk gneis ved Løland på Ombo ble befart og vurdert. I den nordlige delen av forekomsten er den granittiske gneisen vanskelig tilgjengelig for uttak. I den sydlige delen opptrer gneisen i lave benker, og det er mulig at det eksisterer et potensiale for småskala produksjon av finere murestein og annen kilt/kløyvd stein for lokale markeder.
Geological mapping and interpretation has shown that the rocks in Berakvam operating quarry can be subdivided in four NW-trending zones, which continue at depth down to the northeast.
Kommunane er B-kommunar i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på tidlegare undersøkingar i området. Det er ingen prioriterte område innan dei ulike kommunane. Konklusjonane er i forhold til kommunane sitt totale vassbehov som er rekna ut på grunnlag av antall innbyggjarar i kvar kommune. Konklusjonane er: Hå, Klepp og Time: Mogeleg i lausmassar, Randaberg, Sola og Stavanger: Dårleg.
Det er utført grunnvannsundersøkelser ved Dirdalselvas utløp. På Bruholmen ble det boret ved punkt 1 hvor det var sand og grus ned til 24 m dyp. Det ble tatt både vann- og masseprøver. Vannmengden er anslått til 3.500 l/min. Det anbefales å sette ned en rørbrønn med diameter 355 mm i punkt 1. I tillegg bør observasjonsbrønner bores for bl.a. å registrere grunnvannstand og grunn- vanntemperatur.
- Befaring kom i stand etter oppfordring fra disponent Ole Simonsen. - Det ble tatt 14 prøver til sprøhet og flisighetsundersøkelse. - En bør ved et moderne pukkverk fremskaffe et materiale av den bergarten som skulle tilfredstille betingelsene for tilslagsmateriale for veier med tung trafikk.
NGU har på oppdrag fra Saudefaldene gjort en undersøkelse av fem malmprøver fra malmtipper i Sauda for å beskrive mineralogi, kjemi og mulig utlekkingspotensial av metaller. Prøvene representerer en indikasjon på maksimalverdier for utlekkingspotensial og følgelig verst tenkelig tilstand ut fra et miljøperspektiv. Undersøkelsene har omfattet kjemisk analyse, optisk mikroskopering, skanning elektromikroskopering og utlekkingstest.
Kvartsforekomstene ligger like øst for Seldalsvann i Sandnes kommune. Geologi- en utgjøres av forskjellige typer gneiser, vesentlig med granittisk sammen- setning. Soner med amfibolitt forekommer. I disse prekambriske bergarter er det mulig å følge et kvartsdrag fra Seldal I i syd til det gamle talkbrudd på Nordland i nord. Kvartsen er ikke av pegmatitt-type, men stammer fra de sedimentære avsetninger i prekambrisk tid. I Seldal er det to kvarts-forekomster, og begge er inndelt i soner.
Oppgaven var å foreta geologiske undersøkelser av Elkem's eiendommer i indre del av Lysefjorden. En skulle legge vekt på registrering av nyttbare mineraler eller malmer. Bergartene rundt Lysebotn er granitter og migmatitter som er vanlige i det Sørvest-norske grunnfjell. Bortsett fra mineralet Xenotin som forekommer i meget små mengder i migmatittgranittene, finnes det ingen sjeldne mineraler i bergartene. Rapporten er vedlagt et geologisk kart i målestokk 1: 50 000 samt 22 fotografier.
Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge forekomsten av omdannet hvit anortositt som del av den regionale ressurskartleggingen innenfor anrotosittene i Rogaland Anortosittprovins. Omdannet anortositt er velegnet for pukk på grunn av sine fremragende tekniske egenskaper, både generelt og sammenlignet med den omgivende primære fiolettbrune anrotositten. Anortositt er en fiolettbrun magmatisk dypbergart uten kvarts som overveiende består av et enkelt mineral, plagioklas.
Bedrock geology of the Altevatn-Måskanvarri area, Indre Troms, northern Scandinavian Caledonides.Lars Kristian StølenPage(s): 5-23
GM utførte i 1955 seismiske refraksjonsmålinger i Lyseområdet, se GM Rapport nr. 160. I 1961 fikk GM en henvendelse fra oppdragsgiver med opplysninger om utførte grunnboringer. Boringene viste at de seismiske dybdeangivelser i Håhellerdalen hadde vært radikalt for små. Materialet fra Håhellerdalen ble derfor gjennomgått på nytt. Videre ble det foretatt ny bearbeidelse av målingene de andre steder slik at man i Rapport 160 B kan presentere en ny bearbeiding av samtlige måledata.
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
The exposed rocks in Rogaland, that we will study on this field trip, provide insight into processes in the lower and middle crust of a long-lived, late Mesoproterozoic continental-margin arc, on tens of million year time scales.
A regional aeromagnetic survey has been carried out in the North Sea called the Central North Sea Aeromagnetic Survey 2010 (CNAS-10). The acquisition was carried out during the period 26 May – 12 October 2010. The airborne magnetic survey was conducted with constant flight-line orientations. In-lines were running E-W-oriented with perpendicular tie-lines N-S (c. -6° off geogr. N).
Etter forespørsel fra Strand kommune har NGU utført kvartærgeologisk kartlegging og en forundersøkelse av sand-og grusressursene i kommunen. Det har vært lagt særlig vekt på å kartlegge sand- og grusavsetningenes utstrekning, anslå deres volum og kornstørrelsesfordeling, samt å vurdere kvaliteten av bruksområdene for massene. Innenfor Strand kommune finnes flere brerandtrinn: både randmorener og breelvdelta.
Etter krigen ble det dumpa fleire (>30) skip fullasta av ammunisjon/kjemiske våpen i Skagerarrak. FFI lokaliserte 15 vrak ved hjelp av sidesøkende sonar i 1989 og inspiserte fem av ei med ROV. I 2002 blei fire av desse vraka inspiserte på nytt. Posisjonen til dei resterande vraka er ukjent. Siden vraka representerer ein miljøtrussel er det viktig å halde oppsikt med dei og treffe tiltak som kan avgrense trusselen.
I et samarbeid mellom Oljedirektoratet og NGU er det skutt høyoppløselig refleksjonsseismikk langs Tvihaugbekken sør for Oppstad på Jæren. Hensikten var å studere løsmassestratigrafi, berggrunnsmorfologi og eventuell lagdeling i berggrunnen på begge sider av Gandsfjord-forkastningen. Det var opprinnelig planlagt et ca. 2 km langt profil, men målingene måtte avsluttes etter ca. 300 meter på grunn av ugunstige overflateforhold. Målingene har indikert løsmassemektigheter på opptil 120 m.
The current report summarize the results of the 1996 field work in the south Rogaland igneous province regarding Fe-Ti deposits. Prospects and mines in the Sokndal area were visited and sampled in a continued effort to collect data on ilmenite occurrences in the Sokndal area (see also Schiellerup, 1996).
Regionale natursteinsundersøkelser ble utført i Rogaland anortosittkompleks med sikte på å karakteriserte og evaluere natursteinspotensialet i disse bergartene. Spesielt ble arbeidet konsentrert om forekomster av anortositt med fargespill (labradorisering). Rapporten konkluderer med at det finnes flere partier/bergartstyper som kan ha industriell interesse.
Mulighetene for grunnvannsforsyning til Hegelstad i Bjerkreim kommune er undersøkt gjennom georadarprofileringer, løsmasseboringer, kartlegging av kilder og analyser av masse- og vannprøver. Det er også foretatt en vurdering av mulighetene for uttak av grunnvann for fjell. Undersøkelsene viser små muligheter for grunnvannsuttak for løsmasser i områdene nærmest Hegelstad. Det er imidlertid påvist muligheter for grunnvanns- forsyning i et område ca. 3 km sørvest for forsyningsstedet.
The Geological Survey of Norway (NGU) has previously been in involved in two reports describing the geological conditions along the trace of the ROGFAST tunnel. There it was concluded that the geological information for the area between Kvitsøy and Bokn was too scattered to give a reliable interpretation of the geology.
Fortrolig til 01.01.2000. En forekomst av murestein (kvartsrik gneis) ble befart etter henvendelse fra grunneier, Åse Frøvik. I partier synes forekomsten gunstig; bergarten har en slakt hellende "grovkløv" som antas å være gunstig for muresteinsproduksjon, og stedvis gir sprekkemønsteret en natur rektangulær form på blokkene. Ett av områdene synes å ha store volum med murestein. Det anbefales å foreta prøveuttak for å vurdere den kommersielle kvaliteten på steinen.
Det er tatt ut boreplasser for å skaffe grunnvannsforsyning til nye og eksisterende boligfelt på øyer i Finnøy kommune. Vannbehovene er små, og de fleste steder vil en trolig kunne skaffe nok vann.
Rapporten omhandler utførelse, resultater og tolkning av magnetiske målinger og X-Met (XRF) målinger (Ti02 og Fe-total) vesentlig innenfor de Fe-Ti-P mineraliserte lagdelte sekvensene i (gabbro )noritt-feltene på Mydland og i Bakka-området.
Geological mapping in scale 1:5000 in the Sokndal Lobe of the Bjerkreim-Sokndal layered norite intrusion has confirmed that cyclic unit no.IV of the magmatic stratigraphy comprise a high density of Fe-Ti oxide rich layers. The area naturally divides in the Ørsland, Bakka-Krune and Einebakka areas which indi- vidually are shaped as mega-lenses connested to each other via more narrow zones. However, seen together they comprise an open synfom dipping 40o to the west.
Landskogtakseringen har i årene 1980-82 tatt i alt 801 prøver av humus- sjiktet i skogjord i fylkene Hordaland og Rogaland. Prøvene er etter hvert sendt til NGU for videre bearbeiding. Her er prøvene tørket, knust, splittet og analysert med plasmaspektrometer på 29 grunnstoffer. Standard analyse- rekkefølge ved NGU er Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La.
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 2004 ble det tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus og produsert om lag 9.7 mill. tonn pukk. Hjelmeland og Forsand skiller seg ut som de store innen sand og grus og står for nær 70% av uttaket i fylket. Hovedtyngden av pukken ble produsert i Suldal, Strand, Sokndal, Sandnes, Tysvær og Gjesdal. Disse kommunene stod for over 80% av produksjonen i fylket.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Sauda og Suldal kommuner er begge godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. Sand- og grusvolumet er ansalått til 20,5 mill m3 i Sauda kommune og 29,5 mill m3 i Suldal kommune. Det er ett pukkverk i drift i Suldal kommune.
Rennesøy kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurdering- ane er basert på tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten innehell ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje priori- tert område der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. I Rennesøy kommune kan det vera aktuelt med grunnvatn som vassforsyning, særleg til spredd busetnad.
Rapporten inneholder beskrivelse av ingeniørgeologiske og geologiske undersøkelser utført i 1969 med en beskrivelse også av tidligere utførte undersøkelser. Det er utført regionalgeologiske undersøkelser og detaljgeologiske undersøkelser med diamantboringer. Rapporten inneholder kart med geologiske data og beskrivelse av diamantborkjerner.
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 1992 ble det tatt ut ca. 2.1 mill. m3 sand og grus og produsert om lag 4.1 mill m3 pukk (knust fjell). 73% av sand- og grusuttaket foregikk i kommunene Hjelmeland, Forsand og Gjes- dal. I Jærenområdet og nord i Ryfylke ble det også tatt ut betydelige mengder sand og grus.
Kvitsøy kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på gjennomgang av tilgjengeleg kartmateriale. I rapporten er det gjeve ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert område der forhald for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. Det er ingen lausmasseførekomstar som eignar seg til større grunnvassuttak i kommunen. Ved boring av fjellbrønnar vil det finnast lite vatn, truleg mindre enn 0,1 l/s pr. borehol.
NGU deltok i en grunnundersøkelse for muligheten for å legge en gassledning i rør fra Vestlandet over Haukelifjell via Oslofjorden til grensen mot Sverige ved Halden. Det er foretatt: Befaring i marken, flyfototolkning, tolkning fra geologiske kart og profil.
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
Forholda for grunnvassforsyning er vurdert for 24 kommunar i Rogaland. 6 av kommunane er A-kommunar: Bjerkreim, Finnøy, Gjesdal, Hjelmeland, Lund og Sandnes. Resten er B-kommunar. Med unntak av Eigersund er det skrive rapportar for alle kommunane. Mange stader i fylket er det gode forhold for grunnvassforsyning. Det er også store forekomstar av grunnvatn som kan vera av interesse i regional samanheng. På Jæren kan ein del av grunnvatnet vera forureina av landbruk og industri.

Pages