Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

620 results
Omhandler resultatene fra prøvepumpingsforsøk 1/1-25/10-83, på Øymoen ved Nes i Årdal. Gode grunnvannsmuligheter i løsmassene ved Begna.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Lampeland. Undersøkelsene er utført i løsavsetningene langs Lyngdalselva. Positive undersøkelser.
Som ledd i den pågående prosjektering av et kraftverk ved Ramfoss skulle overdekkets mektighet fastlegges flere steder. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet mektigheter fra 0 til ca. 15 meter.
Anvisning av borested for vannforsyning til erstatning for ødelagte brønner.
Anvisning av borested i fjell for vannforsyning til vannverk for Kana.
Forekomstnavn og koord.: Brastad 722285 og 720286 To alternative boreplasser i Drammensgranitt er tatt ut med tanke på jordbruksvanning.
Uttak av borplass i biotittgranitt for grunnvannsforsyning til hotell.
Forekomstnavn og - koordinater: Svene pkt. 9 327 296. Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Moen industriområde, og Svene tettsted. Beskrivelse av de enkelte borpunkter og resultater fra disse. I tillegg resultatet av prøvepumping fra 2" brønner ved pkt.9, og en anbefaling til nedsettelse av grunnvannsbrønn i pkt. 10
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Etter flere utvidelser av hotellet, er en nå kommet dit at borebrønnene i fjell ikke gir nok vann. Det blir frarådet å bore flere brønner i området.
Gjelder plassering av infiltrasjon for kloakk, i forhold til grunnvanns- uttaket til skolen.
Vannforsyning til Kleivi industrianlegg i Ål kommune. Mulighetene synes å være tilstede for uttak av grunnvann fra løsavsetningene ved Hallingdalselva.
Behov anslagsvis 100 l/t. Bergarten er ordovisisk skifer, sterkt overdekket. Anvist boreplass N huset, skråboring rett NØ, fall 60 grader til 90-120 m's dyp.
På Krokskogen er det, som en del av prosjektet "Miljø- og samfunnstjenelige tunneler", foretatt geofysiske målinger på bakken og i en brønn som ble boret i regi av prosjektet. Utgangspunktet for undersøkelsene var tidligere utførte geofysiske målinger fra helikopter. Dise viste anomalier ved elektromagnetiske målinger som ikke umiddelbart kunne forklares med kjente strukturer i området.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Undersøkelser i forbindelse med eventuell grunnvannsforsyning fra løsavsetninger langs Drammenselva, til industriområde på Loesmoen ved Stokksund. Boringene viser lite gunstige forhold. Dypeste boring 45 m.
Boring frarådet pga. forurensningsfare fra søppelplass. Plass ble likevel anvist dersom boring ønskes.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1: 20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løs- avsetningene ved Snarumselva, til industrifelt på Slettemoen. Undersøkelsene positive.
Uttak av borplasser i gneisbergarter for vannforsyning til hytter. Det kan være fare for saltvannstilsig.
Anvisning av borested for vannforsyning til hyttefelt.
Uttak av borplass i granittbergarter for grunnvannsforsyning til jordbruks- vanning.
Registrering av potensielle grunnvannsresurser i løsmasser, i Hol kommune innenfor kartbladene 1516 II og III. En rekke forekomster ble registrert ved overflatekartlegging, og en del av dem er sannsynligvis forurenset. Et område ble anbefalt å gå videre med undersøkelser i. Vannet skal eventuelt eksporteres som drikkevann.
Forklaring av hvorfor boringen på Holtlars eiendom ble mislykket.
- Formålet var å undersøke kisinnholdet i "Oslo - essexitten" ved Husebykollen nær Filtvedt. - Forekomsten ble kartlagt og to prøver ble tatt ut for svovelanalyse. - Kisgehalten i bergarten er så lav at dette ikke er til hinder for bergartens anvendelse til toppdekker i asfalt og til tilslagsmateriale i betong.
På Engersmoane skulle grunnforholdene undersøkes med boringer og seismiske refraksjonsmålinger. Kommunen var interessert i data for å kunne planlegge den fremtidige bruk av området. Spesielt ville det være interessant å få bestemt mektigheten av nyttbar sand og grus. Men det kunne også være nyttig å vite om et eventuelt grunnvannsbasseng. Maksimal løsmassemektighet ble beregnet til ca. 20 m.
Målingene viste at den tidligere påviste EM-indikasjon (GM-rapport nr. 40 og 44) bestod av tre separate ledere. De sterkest mineraliserte delene av de tre lederne synes på grunnlag av målingene å gi et samlet areal (strøklengde x utgående) på 2-300 000 m2. Det syntes ikke å være nødvendig med flere geofysiske målinger i området før eventuelle nye boringer.
Vannforsyning til bolig nær sjøen synes mulig ved boring i granittisk gneis uten markerte sprekkesoner. Det er liten fare for saltvannsinntregning, men en viss fare for forurensning fra hytter i nedbørsfeltet.
Anvisning av borested for vannforsyning til kurs- og feriested.
Uttak av borelokalitet i gneisbergarter for vannforsyning til feriested. Forekomstnavn og -koordinater: Solbakken 667 843
Det var ønsket vann til en planlagt industriutbygging. Det blir gitt anbefalinger for forundersøkelser etter grunnvann i løsmasser.
Med bakgrunn i eksisterende geokjemisk kartlegging og metodeundersøkelser ut- ført i forbindelse med kvartærgeologisk forprosjekt, er ulike geokjemiske prøvetyper, presentasjonsformer og målestokker vurdert i den hensikt å belyse anvendelsesområdet for geokjemiske data. Det blir gitt eksempler på ulike kartfremstillinger. Videre presenteres en ny brukerorientert karttype, "geokjemisk tolkningskart", for anvendelse innenfor bl.a.
Mulighetene for grunnvannsforsyning til tettstedene Ås sentrum, Leveld og Vats ble vurdert.
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
Et område i Rollag i Numedal skulle undersøkes med sikte på å bestemme mektigheten av nyttbar sand og grus. Det ble gjort seismiske refraksjons- målinger langs 5 profiler med en samlet lengde av ca. 2 km. Maksimaldypene til fjell ble bestemt til ca. 40 m.
I forbindelse med GEOS-prosjektet (Geologi i Oslo-regionen), gjennomførte NGU feltarbeid med interferometrisk sonar i Drammenselva fra E18-broen til Hokksund. Det ble samlet inn høyoppløselige batymetriske data av elvebunnen. En rekke morfologiske elementer og sedimenter på elvebunnen er kartlagt og karakterisert. Det ble funnet få spor av utglidninger i det undersøkte området, og de som er registrert er relativt små.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. I sigdal er det registrert 39 forekomster tilsammen 16 mill.
I slutten av 1984 ble Grusreisteret i Buskerud etablert. Tilsammen 446 forekomster med et samlet volun på 1,2 milliarder m3 ble registrert i løpet av 196 feltdøgn (NGU-rapport 84.164). Som et ledd i informasjonen om Grusregisteret foretok Hans Jørud Hansen og Knut Wolden, som har vært ansvarlige for prosjektet, en besøksrunde til alle kommunene i fylket. Den foreliggende rapport oppsummerer planleggingen, gjennomføringen og erfaringer fra disse møtene.
En borebrønn i fjell fra 1968 hadde gitt nok og godt vann i ca. 16 år, da endret vannkvaliteten seg. Det blir gitt en vurdering av vannkvaliteten og mulig årsak til endringen.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.

Pages